2 minute read

DEN USOSIALE VERTEN på Krækkja turisthytte på Hardangervidda

Det sies at du kan ta mannen ut av fjellet, men aldri fjellet ut av mannen. Så blei da også turistverten værende på Hardangervidda etter sin død!

Advertisement

Omgitt av fjell og vidde finner vi turisthytta Krækkja. Det er den eldste av alle hyttene til Den Norske Turistforeningen på Hardangervidda, perfekt plassert ved vannet Storkrækkja og med utsikt til Hallingskarvet i det fjerne. Men det skjer mystiske ting på hytta. Så mange har opplevd uforklarlige ting at Krækkja blei nominert til Norges skumleste DNT-hytte i 2014 – og kom på andreplass! Det sier ganske mye når det var 1100 hytter å velge mellom …

La oss gå tilbake til 1877, da ideen om å bygge ei lita tømmerhytte på Hardangervidda blei født. Det fantes ikke trær her, så materialene måtte fløtes over vannet. Men i løpet av et par år var Krækkja klar for å ta imot sine første gjester. Hytta hadde bare to rom, men det var ikke så farlig, for det kom ingen gjester det første året. Neste sesong dukket det opp noen flere, men det var rolige tider de første årene. Det passet den første bestyreren, Ola L. Aaker, perfekt!

Ola L. Aaker var vert på Krækkja sammen med kona Kirsti fra 1879. Han var kjent for å være en barsk jeger og dyktig skytter. Han var ikke redd for å sove ute midt på vinteren, uten sovepose eller telt. I begynnelsen, før de besøkende fant veien dit, var Krækkja mest som en hyggelig jakthytte for Ola. Det gikk ikke så bra økonomisk, men han var ikke jeger for ingenting. – Du får skyte en rein, sa kona når de trengte penger.

Og reinsdyr blei det. En gang skal Ola ha felt fem reinsbukker like ved hytta med bare tre skudd. Kjøttet fra bukkene blei til mat, og skinnet solgte han videre. Ola jaktet også rype og annet vilt, og han leide flere fiskevann. Sånn kunne han tjene til livets opphold og sørge for seg sjøl og kona.

Etter hvert begynte folk å oppdage den koselige, lille hytta. Det blei hektiske dager med stadig flere gjester. Som bestyrer hadde han ansvar for å føre folk over fjellet, for det fantes ennå ikke T-merka stier over vidda. Ola trivdes, men han var egentlig mer glad i jakt og fiske enn å guide

58

turister. Likevel var han bestyrer på Krækkja i hele 45 år. Han hører til der, skal vi tro Kjell Slåtten, som overtok som styrer på Krækkja fra 1976 til 2019. Ofte kunne han høre lyden av den første vertens gjenferd i andre etasje i den gamle delen.

Men Ola L. Aaker holder seg for seg sjøl. Han har ikke blitt mer sosial med åra. Når det er folksomt på Krækkja, trekker han seg tilbake. Den usosiale verten ønsker ikke oppmerksomhet eller kontakt. Men når det blir stille, tasser gjenferdet rundt i andre etasje. Du kan høre skrittene og lyden av dører som åpnes og lukkes – akkurat i de rommene Ola L. Aaker holdt til i nesten hele sitt liv. Endelig kan han igjen nyte fjellet i fred og ro på sin elskede Krækkja.

59

This article is from: