DE LEKNE BARNA på Trudvang Gjestegaard i Larvik

Det er ikke bare trær som kaster skygger over den gamle herregården. Synske personer har renset huset i flere runder, men fortidas sjeler nekter visst å slippe taket …

Hvem er det som gjør rampestreker på Trudvang Gjestegaard? Som spiller piano i Blåsalen og løper rundt i gangene? Som skrur på radioen og oppvaskmaskina – og ler høyt i trappa når huset egentlig er tomt?

Det er mange spennende historier knyttet til Trudvang – og mange skjebner. Gården må ha vært et imponerende syn med utskjæringer og store sprossevinduer da det stod ferdig i 1881. Det var likevel ikke flott nok for konsulfamilien Johanssen som flytta inn i 1914. De gikk straks i gang med å pusse opp huset. I tillegg til å ha vært bolig for flere rike familier, har Trudvang har også vært barnehjem, sanatorium og nazistbolig før den blei gjestegård. Mange av beboerne har sikkert hatt gode stunder her. Men kanskje er det litt for mange som har lidd? I så fall er det ikke så rart at to århundrer med menneskeskjebner sitter fast i veggene. I noen rom i huset vil ikke engang hunder gå inn.

Flere forteller at de har hørt to jenter som ler og spiller piano. Kan de være fra tida da konsul og skipsreder Ole Johanssen bodde på Trudvang med kona Margit og deres fire barn? Det de opplevde, var hvert fall tragisk nok.

Året 1916 hadde akkurat begynt. Familien Johanssen hadde invitert til den årlige juletrefesten. Den 11. januar var Trudvang fylt av hele åtti barn fra byens bedre familier. Julegrana begynte å bli litt tørr i greinene, men når det funklet i de tente stearinlysene, fantes det ikke noe vakrere tre i hele verden! Barna i huset hadde gledet seg i dagevis. Jentene var kledd i julekjoler og hadde sløyfer i de stramme flettene. Alle hygget seg på festen, og kanskje sang de «Så går vi

rundt om en enebærbusk» og gikk rundt treet? Men så skjedde det forferdelige. Flammen fra et av stearinlysene fikk tak i granbaret. – Juletreet brenner! ropte en stemme.

Noen veltet den pynta grana overende for å slukke brannen, men det gjorde det bare verre. På et øyeblikk var hele treet overtent, og brannen var i ferd med å spre seg. – Alle må ut!

Noen hylte, noen gråt kanskje av redsel, men til slutt var alle festdeltakerne ute i trygghet. Fra hagen kunne de se den vakre trevillaen bli slukt av flammene. – Hvor er Sigrid og Aagot? spurte mor Margit brått.

Alle så rundt seg. Hvor kunne jentene være? Panikken spredte seg. Da var det noen som husket å ha sett to jenter løpe inn igjen i det overtente huset. De ville redde katten …

Dagen etter ble ni år gamle Sigrid og fire år gamle Aagot funnet omkommet i et kott i andre etasje i brannruinene. Foreldrene og søsknene var sønderknuste. Hvordan kunne den hyggelige juletrefesten ende så fatalt? Da familien skulle bygge opp Trudvang igjen, valgte de murstein som materiale. De ville aldri bo i et trehus igjen!

Mange år seinere forlot familien Johanssen Trudvang for godt. Eller vent! Mye kan tyde på at noen medlemmer av familien har blitt værende på den gamle herregården. Gjenferdene av to jenter i Blåsalen er i hvert fall et velkjent fenomen. Noen har hørt dem spille piano. Andre har sett ei mørkhåra, forskremt jente under pianoet. For noen år siden overnattet en håndverker i huset. Han våkna av at det stod to barn ved

77

senga hans. Beskrivelsene hans passer til portrettfotografiene av de søte, uskyldige søstrene Sigrid og Aagot.

Men det er ikke bare jentene som går igjen. Noen mener de har sett herr Johanssen sjøl, duknakket og sorgtung på vei opp trappa til loftet der han pleide å ha kontor. Synske personer som har blitt hyret inn for å rense huset, og spøkelsesjegere fra Larvik Ghost Hunters, hevder at de har fanget opp paranormale signaler i både den nye og gamle delen av Trudvang.

Det som er sikkert, er at alt som har hendt på Trudvang i historiens løp, har satt sine spor. Noen sorger kan aldri leges. Men barn er barn. En god latter og rampestrek gjør kanskje et evig spøkelsesliv litt morsommere?