3 minute read
DEN STOLTE AMTMANNSFRUA på Austad gård i Drammen
from Ekte gjenferd
Austad gård er en av Drammens staseligste gårder. Men det som skjedde med amtmannsfrua den uhyggelige nyttårsdagen, var alt annet enn vakkert.
Advertisement
70
71
En kvinne kommer gående oppover alleen. Hun er rak i ryggen og kledd i svart. Mange turgåere har møtt henne. Men kommer de for tett på, løser hun seg opp i lufta som røyk – og blir borte.
Folk mener at det er gjenferdet av Ingeborg Marie Glud. Hun var den stolte husfrua på Austad gård på begynnelsen av 1700-tallet – helt til hun led en brå, uventa død. Nå kalles hun bare Den sorte dame. Kanskje er det ikke så rart at hun er misfornøyd og blafrer med lysene i spisestua der tragedien skjedde? For var det en ulykke med et dødbringende vådeskudd – eller var det, som mange mente, et iskaldt konemord?
Vi må tilbake til 1. nyttårsdag i 1706. Ekteparet Paul og Ingeborg Marie Glud satt og spiste i den vakre spisestua på Austad gård. Paul Glud var amtmann i drammensområdet. Han var en mektig mann som eide flere gårder. Men ingen av dem var mer herskapelig enn den hvitmalte herregården i åsen.
I dag er det bolighus, butikker og veier som omgir Austad gård. Men på tida da amtmannsparet bodde her, var dette en landlig eiendom med enger og jorder. Plutselig hørte amtmann Glud stemmer utafor vinduet. Han blei nysgjerrig og gikk bort for å se. Det viste seg at det hadde samlet seg en liten folkemengde nederst i hagen. Etter hvert forstod han hvorfor: To elger hadde forvillet seg inn på eiendommen! Paul skyndte seg bort til børsa som hang på veggen. Den var alltid ladd i frykt for innbruddstyver, men nå var det elg han skulle jakte. Det var i hvert fall det Paul fortalte til politiet etterpå. Han hadde stått med det ladde våpenet i hendene da Ingeborg Marie kom bort til ham. Plutselig gikk skuddet av helt av seg sjøl – og traff amtmannsfrua så hun falt død om!
Herr Glud blei arrestert og anklaget for å ha tatt livet av sin kone. Amtmannen blei likevel frifunnet i rettssaken, for det fantes ikke nok bevis for å dømme ham. Men det fantes mange ubesvarte spørsmål.
Ryktene hadde svirret i byen under hele rettssaken, og da herr Glud etter kort tid giftet seg med den rike Maren Pedersdatter Moss, tok
72
folkesnakket helt av. Hadde amtmannen kvittet seg med kona fordi han var forelska i Maren? Eller var han desperat etter penger? Alle var i hvert fall enige om at den stolte amtmannsfrua aldri ville godtatt skilsmisse. Det var det ingen som dreiv med på 1700-tallet.
Hvis veggene på Austad hadde kunnet snakke, ville de da fortalt sannheten om hva som skjedde denne skjebnedagen i 1706? Det er bare to mennesker som veit svaret. Den ene tviholdt på at det var et vådeskudd. Den andre måtte tie i grava.
Kanskje er det derfor hun går igjen, den stolte amtmannsfrua? Folk har hørt henne låse seg inn på gården sin, sett henne vandre gjennom lukka dører. Bygningen hun opprinnelig bodde i, brant ned i 1807 og blei erstatta av dagens bygning, men det ser visst ikke ut til å bety noe. Den sorte dame har noe uoppgjort. Hun viser seg, som for å si at hun aldri gir seg før sannheten har kommet for en dag. Bare da kan hun endelig få sin ære og sjelefred tilbake.
73
