DEN TROFASTE BIBLIOTEKAREN på Fredrikstad bibliotek

Ikke alle spøkelser er triste og sinte. Noen er kanskje glødende ildsjeler som bare MÅ sørge for at det til evig tid er orden i bokhyllene.

Fredrikstad bibliotek ligger som en festning midt i sentrum av byen. På dagtid yrer det av liv innafor de hvitmalte steinveggene. Først når kvelden senker seg, blir det stille i de gamle salene. Da slukker bibliotekarene lyset og låser døra for dagen. Men ikke alle tar fri. Ikke alle går hjem.

Mystiske ting skjer på biblioteket etter stengetid. Lys blir skrudd av og på. Når de ansatte kommer på jobb om morgenen, ligger det ofte bøker slengt utover gulvet. Som om noen mener at de må gjøre en bedre jobb. Og den som mener det, er den avdøde biblioteksjefen Kaja Stabell.

Noe av det første vaktmesteren sier til nyansatte bibliotekarer, er at de må hilse på frøken Stabell. Hun tar dem ikke i hånda, men mange hevder at den tidligere biblioteksjefen fortsatt følger med på sin gamle arbeidsplass.

Det er ingen tvil om at frøken Stabell elsket jobben sin. Hun var kjent for å være den første som kom om morgenen, og den siste som dro om kvelden. Kollegaene hennes har fortalt at hun fikk dem til å føle at det var en ære å få arbeide på biblioteket. Av utseende var hun lita og nett, men hun var ikke redd for å si hva hun mente. Hun skreiv

avisartikler og kjempet bibliotekets sak. Da andre verdenskrig brøt ut i Norge i 1940, var det mange som blei engstelige. Men ingen tyske soldater kunne skremme frøken Stabell fra å holde biblioteket åpent for innbyggerne. Faktisk satte de lånerekord under krigen!

Frøken Stabell var av det som kalles den gamle skolen. Det skulle ikke være noe tull og tøys. Derfor fikk hun trykket opp en brosjyre med tittelen «Bruk biblioteket – og bruk det riktig». Biblioteket var hennes store stolthet. Hun ville at alle i byen skulle ha tilgang på god litteratur. Men det sies at dersom frøken Stabell syntes bøkene om samliv og kjærlighet blei for drøye, gjemte hun dem så ikke engang bibliotekarene greide å finne dem igjen.

I 1963 gikk frøken Stabell av med pensjon, og hun døde bare tre år seinere. Men kanskje våker hun fremdeles over det kjære biblioteket sitt? Det er i hvert fall noen som sørger for at det alltid er orden i bokhyllene. Iblant ser de ansatte en hastig skygge i barneavdelinga i loftsetasjen. Og er ikke den tidligere sjefen fornøyd, puster hun dem i nakken og slenger bøker utover gulvet. Slik blir de ansatte for alltid minnet på at de har en viktig jobb – og at den må gjøres skikkelig!