APOKALYPSEN NÅ?
Illustrasjon: iStock.com/appledesign
Av Kenneth Bergland Mandag 9. august publiserte FNs klimapanel første del av sin sjette rapport. Klimaforskere har i årevis varslet endringer i klimaet. Nå kommer de ikke bare ut med forutsigelser og modeller for fremtiden. Nå dokumenterer de også hvordan klimaet faktisk endrer seg. Hva de ser, er at hetebølgene blir sterkere, regnskyllene mer intense og orkanene kraftigere. Det var som de sa for noen år siden at det ville bli: varmere, våtere og mer vindfullt. De konkluderer blant annet med at det er et uomtvistelig faktum at menneskelig påvirkning har ført til global oppvarming. Vi har en sommer bak oss der store branner har herjet på flere kontinenter. Det har vært hagl og oversvømmelser nedover i Europa. Vi har sett mer enn nok av bilder og reportasjer denne sommeren som viser naturens herjinger. Mange velger likevel å feie det hele til side, og påstår at det ikke er så ille som forskerne hevder. Det er også mange kristne som hevder at dette bare er tull. I denne artikkelen vil jeg invitere deg til å reflektere sammen rundt noen bibeltekster, som kan hjelpe oss til å tenke mer bibelsk omkring det vi ser skje rundt oss.
Jes 24
Jesaja 24 er en av profetiene i GT som får globale dimensjoner. Jorden sørger og visner, verden tørker bort og visner, både jorden og det høye tørker bort. Jorden er vanhelliget av dem som bor der. For de har overtrådt lover, forandret forskrifter, brutt den evige pakt. Derfor blir jorden fortært av forbannelse. De som bor der, må bøte for sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, bare en liten rest blir tilbake (Jes 24,4-6).
22
Det er en nær sammenheng mellom menneskets relasjon til Gud og det som skjer i skaperverket for øvrig.
Vi ser at Bibelen betoner reelle miljøødeleggelser. Den kaller det ikke ‘fake news’, men anerkjenner at det reelt skjer noe i skaperverket. Og dette er ikke enestående. Det er et gjennomgående perspektiv i de profetiske bøkene. Det er en nær sammenheng mellom menneskets relasjon til Gud og det som skjer i skaperverket for øvrig. Jes 24 har en særegen årsaksforklaring på miljøkrisen. Den kommer ikke alene på grunn av overforbruk og manglende måtehold, men er symptomatisk for et mer generelt åndelig og moralsk forfall i samfunnet. Mer spesifikt er det en sammenheng mellom det å adlyde Guds lov og miljøødeleggelser. Vi lever i en kultur som har erklært Gud for død. Bibelen og Guds lov ansees ikke lenger som autoritet. Og Jes 24 påstår at det ikke er annet å forvente at dette også får utslag i form av miljøødeleggelser. Slik jeg ser det, er derfor ikke løsningen å fornekte hva som er i ferd med å skje rundt oss i naturen. Men heller å sette det inn i den åndelige og moralske sammenhengen som Bibelen gjør. Både før og etter syndefallet får mennesket ansvar for å forvalte jorden (1 Mos 1,28; 2,15; 3,23). Og det er noe vi som kaller oss syvendedags-adventister, som hevder å holde sabbat, dagen for å minnes Skaperen og skaperverket, må forstå. Er det mulig å feire sabbaten den sjuende dagen og opptre som en miljøsynder sju dager i uken? Når Ellen White skriver om endetiden, kan vi nesten sjekke av alle punktene hun nevner. Branner, tordenvær, haglvær, stormer, oversvømmelser, jordskjelv, tørke, hungersnød, pandemier, osv.1 Hun fortsetter: “Disse hjemsøkelsene kommer til å bli stadig hyppigere og mer katastrofale, og de vil ramme både mennesker og dyr. ‘Jorden sturer og visner, verden visner og tæres bort. ... Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den; for de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og brutt den evige pakt.’ Så vil den
Adventnytt 11-2021