GJESTELEDER
Løfter om det som kommer
Adventnytt 12-2021
«Vesentlig er det at Gud har en plan for deg og meg.»
Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)
Av Øyvind Gjengstø Sommeren er for lengst over, og høsten har vi også tatt farvel med nå. Selv om den fortoner seg noe forskjellig fra landsdel til landsdel, har den noen umiskjennelige trekk. Det grønne blir forvandlet til en fargepalett, og vi kan glede oss over alt det vakre rundt oss. Vi som bor vest for fjellene, blir velsignet med regn i bøttevis, som vasker bort støv og rusk som har samlet seg gjennom en lang og tørr sommer. Men høsten er også noe mer. Det er lange, mørke kvelder som innbyr til innendørs aktivitet. For noen er det overhengende fare for at lysten til å senke seg ned i godstolen foran peisen med en god bok, skal dukke opp. For andre er kvelder i garasjen med hobby- eller reparasjonsarbeid vel så fristende. Uansett hva vi setter mest pris på eller misliker ved høsten, har også den tiden et budskap til oss. Den er en del av Guds plan for verden etter at synden gjorde sitt inntog. “Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt” (1 Mos 8,22). Når bladene faller og naturen går i dvale, er det som en forberedelse til våren som skal komme. Blader og gress som visner og dør, bringer ny næring til den jorden som til våren vil få gamle og nye planter til å vokse opp igjen og fylle naturen med liv. Teksten over er litt interessant. For det første er den ikke gitt som et løfte til menneskene, det var Gud som sa det “i sitt hjerte” (1 Mos 8,21). For det andre antyder den at jorden, som vi kjenner den i dag, ikke vil bestå for alltid. Det er i harmoni med hva Bibelen ellers forteller oss om jordens framtid: “Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå” (Matt 24,35; Mark 13,31; Luk 21,33). Jordens skjebne er bestemt. Den skal forgå. Men også i den sammenhengen kommer det en ny “vår”. “Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer” (Åp 21,1). Johannes fikk se hva Gud har planlagt i framtiden for denne verden og dem som har gitt livet sitt til ham. Dette er noe Gud ønsket å formidle til oss mennesker. At det er et viktig budskap, forsterkes av hans befaling til Johannes: “Han som sitter på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han la til: ’Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord’” (Åp 21,5). Jeg vil tro at de fleste av oss ser fram til denne begivenheten. Gjennom livet har mange av oss lest en rekke beskrivelser av hvordan dette skal skje, både fra Bibelen og andre kilder. Det er ulike oppfatninger av hva det betyr. Noen mener at himmelen og jorden skal skapes på nytt, av intet, mens andre, blant annet Adventistkirken, mener at det er tale om at den eksisterende kloden vi bor på, skal fornyes. Det er gode argumenter for begge syn, men det er ikke det viktige nå. Vesentlig er det at Gud har en plan for deg og meg. Etter at Adam falt i synd, har tilstanden på jorden blitt verre og verre. Gud har latt ondskapen få utvikle seg slik at alle etter hvert skal kunne
se hva den fører til. Synden er i sitt vesen selvødeleggende. Den er som et virus. Vi er blitt kjent med virusets egenskaper i pandemien vi går gjennom. Enkelt forklart har viruset ikke liv i seg og kan ikke formere seg utenfor en vertscelle. Når de nye virusene frigjøres ved cytolyse, ødelegges eller drepes vertscellen. Slik er det også med synden. Den kan ikke formere seg uten et menneske, og mennesket dør på grunn av synden (Rom 6,23). Gud har derfor en redningsplan for alle mennesker, “han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne” (1 Tim 2,4). At Gud mener alvor, er Paulus ganske tydelig på: “For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!” (Rom 5,10). Redningen gjelder ikke bare Guds venner, men alle, også hans fiender får dette tilbudet, eller sagt på en annen måte: “...for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” (Joh 3,16). Vi har en ny tilværelse å se fram til. Et løfte gitt til oss fra en som elsket oss høyere enn sitt eget liv. Han har lovet: “Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er” (Joh 14,3). Kan det bli bedre? Livet her på jorden er ikke bare enkelt, selv for oss som lever i Norge. Våre utfordringer kan likevel ikke sammenlignes med dem som mennesker i land med krig og hungersnød har. Vi kan lett glemme det, for vi strever alle med noe. Men når vi med et åpent sinn ser på nyheter fra krigsområder og land rammet av vulkanutbrudd, orkaner, tørke eller flom, blir våre egne problemer små. Som vi har sett, har Gud en bedre tilværelse klar for oss. Når den settes i verk vet vi ikke, men vi vet at vi må selv velge om vi vil være sammen med ham. Han har gitt oss alle muligheter til det, men han tvinger ingen. Øyvind Gjengstø er distriktsleder i Vestnorsk distrikt
5
