Vejlefjord-cup 2022 Tekst Sven Lien Bilder: Styrkår Dramstad/Sven Lien Det var en gjeng spente og forventningsfulle ungdommer, pluss lagleder og personell (i alt 22), som igjen kunne sette kursen for Danmark og Vejlefjordskolen til den årlige lovsangs- og fotballweekend, som skolen og SABU i fellesskap arrangerer. Danskene hadde lagt ned stor innsats for å få helgen til å bli en begivenhetsrik opplevelse for ungdom fra de nordiske landene. Pandemien som de siste to årene har herjet Danmark, Europa, ja hele verden faktisk, la fortsatt en liten demper på del tagelsen, da 4-5 lag hadde meldt forfall. Årets arrangement var også noe preget av urolige tider i Europa og den tragiske krigen i Ukraina, hvor spesielt sivilbefolkningen lider stort, og vi som bor i trygge Norge, kan ikke helt sette oss inn i
situasjonen. Dette ble markert i kirken på Vejlefjord, og folket i Ukraina ble bedt for. Det ble forsøkt å gjøre det så trivelig som mulig for våre ungdommer og de andre landenes deltagere. Og når cupen var i gang etter solnedgang lørdag kveld, var ungdommene i sin egen boble og i konkurransemodus som om ingenting annet var hendt. På en måte kan vi si at denne turen ble en slags «balsam for sjelen», og vonde historier og krigsbilder fra nyhetene den senere tid, kunne bli skjøvet vekk noen timer. Og vi som var med ungdommene, kunne se at dette var en god opplevelse. I tillegg var våren i ferd med å springe ut der sør, og weekenden var badet i sol. Rent sportslig gikk det også bra, både for gutter og jenter. TVS Girls, eller Chicks With Kicks som var deres turneringsnavn, vant bronsematchen mot finnenes Top Girls, og i tillegg hentet de hjem Fair
15
Adventnytt 5-2022 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)
Play-trofeet. Og enda bredere ble smilet hos jentelaget. Gutta tapte gullet på målstreken mot danskene, og måtte nøye seg med sølv i en noe dramatisk finale, etter å ha vært det klart beste laget i U19-serien. Finalen ble dessverre preget av en helt feil dommeravgjørelse mot det norske laget, og dertil uriktig utvisning som ble avgjørende for sluttresultatet. Men vi taklet den hendelsen godt, og gledet oss over en vellykket tur med mye smil og latter, som sveiset reisefølget ytterligere sammen. Jeg takker rektor Styrkår som solid sjåfør, og ivrig supporterstøtte på turen. Og studentmisjonærene Dahmu Dhaman og Muthu Kumar, støttet ungdommene på en fortreffelig måte. Sistnevnte fikk faktisk også delta i turneringen i U19-klassen, tross sine 23 år, etter en søknad som ble innvilget i sekretariatet.
(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)
