AU #6 2022

ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud ved å informere og engasjere gjennom relevante tekster og viktige temaer.

ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 350 (410 for utlandet).

ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens mening og er ikke nødvendigvis i tråd med SDAs offisielle synspunkter. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale, samt valg av tekster til publisering.

Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley Redaktør: Vanja Hammersbøen Redaksjonsråd: Jonathan Nielsen Fosse, Karoline Krey, Andreas Kolstad, Miranda Esther Marley, Lidia Bredesen, Ruxandra Boteanu. Layout og utforming: Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Pexels, Envato elements, AME.

Trykk: Polinor AS - www.polinor.no Korrektur: Edel Krøll Kontaktinformasjon

ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70 Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

INNHOLD

Bibelvers 2

Redaktørens hilsen 3

Bibelvers 4

Adventskalender 5

Våpenhvile i skogen ....................... 6

LEA og Gud som ser 10

Lys i mørke 12

Den som venter på noe godt 14

Aktivitetssider 16

BIBELVERS

En frelser er født 18 AUs julespilleliste 22 Finne på i adventstida og romjula? 23 Jul i Skyggebygda 24 Fotballcup 26 TeenForum 28 Speiderleir 29 Neste nummer! 31 Bli med! 32

«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.» Jes 9,6

Foto: Greyson Joralemon/UNSPLASH

REDAKTØRENS HILSEN

Det skjedde i de dager…

Hva skjedde i de dager? Mye. Veldig mye. Og noe ganske så utrolig. Gud ble menneske. Gud kom hit for redde alle dem som trenger redning og vil bli arvinger til livet og borgere i hans rike. Her i verden hersker en som går under navnene anklageren, bedrageren, løgnens far og Den onde. En gang røvet han tronen og tok kongetittelen for denne planeten fra Gud, da han lokket menneskene til fall. Her på jorda ser vi hvordan hans styresett bryter ned og ødelegger. Gud ble menneske for å stoppe munnen på anklageren, for å avsløre løgn og bedrag med sannheten, for å være menneskenes lys i det åndelige mørket og for å vise oss Guds godhet og kjærlighet klart og tydelig.

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.

Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.

Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.

Joh 1,1-9

I dette nummeret kan du lese enda mer om det som skjedde i de dager da Jesus kom til jorda som en liten og sårbar baby. Håper du kan få øye på nye detaljer i den velkjente fortellingen som vi kaller for juleevangeliet, og at du får en dypere tillit til Gud som oppfyller sine løfter. Mitt ønske for deg er at du får en velsignet advent, jul og romjul!

Hilsen

«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Lukas 1, 30-33

«… da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru; hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Matteus 1,20-21

«Men engelen sa til dem: frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede- en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herreni Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen som himmels hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.» Lukas 2, 10-14

Hvor finner du juleevangeliet? Hvorfor ikke lese et helt evangelium denne adventstida eller romjula? Bli med å lese 24 luker fra Lukasevangeliet!

Våpenhvile i skogen

Av Fritz Vincken

Illustrasjon: Sindre Hammersbøen/Midjourney

”Det var julekvelden. Utenfor døra kjempet tyskerne sin siste desperate kamp mot engelskmenn og amerikanere. Plutselig banket det på døra …”

Denne historien er tidligere prisbelønnet i ”Det Beste”

Da det banket på døra den julekvelden i 1944, hadde hverken mor eller jeg den minste anelse om hvilket mirakel som var i vente for oss.

Jeg var 12 år den gangen, og vi bodde i ei lita hytte i en skog nær den tysk-belgiske grensen. Far pleide å bo i denne hytta når han jaktet i helgene. Men det var før krigen. Da de allierte begynte å bombe hjembyen vår, sendte han familien av sted for å bo i jakthytta. Selv var han blitt beordret til å delta i det borgerlige brannvern i grensebyen Monschau noen mil unna. ”Dere vil være trygge i skogen,” sa han til meg. ”Pass på mamma! Nå er det du som er mannen i familien.”

Men ni dager før jul hadde feltmarskalk von Rundstedt satt i gang en siste desperat tysk offensiv. Og nå, idet jeg gikk for å åpne døra, raste krigen rundt oss på alle kanter. Vi hørte den uavlatelige knatringen fra maskingeværene. Om natten var det flyene med sine bomber, og søkelysene som lyste opp nattehimmelen. Tusenvis av allierte og tyske soldater kjempet og døde like i nærheten.

Da mor hørte den første bankingen på døra, var hun snar med å blåse ut lysene. Så skjøv hun meg til side og åpnet døra. Utenfor sto to snødekte, spøkelsesaktige skikkelser med stålhjelmer. En av dem snakket til mor i et språk vi ikke forsto. Han pekte på en tredje skikkelse som lå i snøen. Lenge før meg forsto hun at dette var amerikanske soldater. Fiender! Mor sto dødsens stille med den ene hånden på skulderen min. De var bevæpnet og kunne godt ha tvunget seg inn i varmen. Men de bare sto der og spurte med øynene sine. Den sårede virket mer død enn levende. ”Kommt herein!” sa mor til slutt. ”Kom inn!” Soldatene bar kameraten sin inn og la ham på senga mi. Ingen av dem forsto tysk. Mor forsøkte med fransk, og en av soldatene kunne noen ord av dette språket. Idet mor gikk for å se til den sårede, sa hun til meg: ”Fingrene deres er helt følelsesløse. Hjelp dem av med jakkene og støvlene og hent inn ei bøtte med snø!” Snart var jeg i full gang med å rubbe de blåfrosne beina med snø.

Vi oppfattet raskt navnene på de nyankomne. Den lille, tettbygde og mørkhårede mannen, het Jim. Den høye og hengslete kameraten hans, kalte de for Robin. Og i senga mi lå allerede Harry og sov. Han var såret og like bleik som snøen utenfor. De

var kommet bort fra kompaniet sitt og hadde vandret rundt i skogen i tre dager og lett etter amerikanere og gjemt seg for tyskere. De var ubarberte, men likevel, uten jakkene, så de ut som store guttunger. Og mor behandlet dem også som guttunger.

Så ba mor meg om å hente Hermann og seks poteter. Dette var et alvorlig avvik fra våre juleplaner. Hermann var vår velnærte hane. Han hadde fått navnet sitt etter Hermann Göring, en av Hitlers medarbeidere som Mor hadde lite til overs for. I håp om at far skulle komme hjem til jul, hadde vi fetet opp hanen. Men for noen timer siden, da det ble klart at far ikke ville rekke å komme hjem til jul, hadde vi bestemt å la Hermann få leve noen dager til i håp om at far ville komme til nyttår. Nå hadde mor endret planer igjen. Hermann skulle gjøre nytte for seg i en uventet og presset situasjon.

Mens Jim og jeg hjalp til med matlagingen, gjorde Robin sitt beste med Harry. Han hadde ei kule i leggen og var nær ved å blø i hjel. Mor fikset fram et gammelt laken som hun laget bandasje av, ved å rive det opp i lange strimler. Snart ble rommet fylt av en fristende duft av grillet kylling. Jeg var i ferd med å dekke bordet da det på ny banket på døra. Jeg ventet å finne flere bortkomne amerikanere og åpnet døra uten å nøle. Der sto det fire soldater i velkjente uniformer. De tilhørte Wehrmacht, tyskere.

Jeg var lamslått av frykt. Selv om jeg bare var et barn, kjente jeg loven. Å skjule fiendesoldater ble betraktet som høyforræderi. Vi kunne alle risikere å bli skutt. Mor var også skremt! Ansiktet var hvitt, men hun gikk og hilste de tyske soldatene med: ”Gledelig jul!” Soldatene ønsket henne ”God jul!” de også.

”Vi har mistet kompaniet vårt og ønsker å søke ly til det blir lyst igjen. Kan vi få hvile oss her?”

”Selvfølgelig,” svarte mor. Og med en panikkartet ro, fortsatte hun: ”Dere kan også få et varmt måltid og spise til gryta er tom.”

Tyskerne smilte idet de kjente duften sige ut gjennom den halvåpne døra. ”Men,” sa mor, ”vi har tre andre gjester her i kveld som dere kanskje ikke ser på som venner.” Nå ble stemmen hennes mer alvorlig enn jeg noen gang hadde hørt henne: ”Nå er det julekvelden, og det blir ingen skyting her!”

”Hvem er gjestene?” spurte den tyske korporalen. ”Amerikanere?”

Mor så på hvert av de forfrosne ansiktene. ”Hør her,” sa hun sakte. ”Dere kunne vært mine sønner, og det kunne de på innsiden også ha vært. En gutt med et skuddsår som kjemper for livet. De to vennene hans – bortkomne og like utslitte og sultne som dere. Så i kveld,” og nå vendte hun seg mot korpora-

len og hevet stemmen litt, ”er det julekvelden, og da glemmer vi alt om skyting og dreping!”

Korporalen stirret på henne. Det gikk to, tre uendelig lange sekunder med stillhet. Så gjorde mor slutt på all videre diskusjon: ”Det er nok snakk,” sa hun og klappet hendene sammen. ”Vær så snill og legg våpnene på vedhaugen, og skynd dere før middagen blir spist opp av de andre!”

Noe nølende la de fire soldatene våpnene sine på vedhaugen innafor døra. Tre karabiner, et maskingevær og to bazookaer. I mellomtiden snakket mor hastig fransk med Jim. Han svarte tilbake på engelsk, og til min mors forbauselse ga også de amerikanske guttene våpnene fra seg.

Nå, idet amerikanere og tyskere forsiktig støtte borti hverandre i det lille rommet, var mor i sitt ess. Hun smilte til alle og gjorde sitt beste for at alle skulle få sitte. Vi hadde bare tre stoler, men mors seng var stor, og hun plasserte to av nykommerne der ved siden av Jim og Robin. Til tross for den litt spente stemningen, satte mor i gang med å gjøre middagen ferdig. Men Hermann kom ikke til å bli noe større, og nå var det fire flere munner å mette. ”Skynd deg og hent noen flere poteter og litt havregryn,” hvisket hun til meg. ”Disse guttene er sultne, og sultne menn er ofte sinte menn.”

Mens jeg rotet rundt i spiskammerset, hørte jeg klagerop fra Harry. Da jeg kom tilbake, hadde en av tyskerne tatt på seg brillene for å inspisere amerikanerens skuddsår. ”Er du med i sanitetskorpset?” spurte mor. ”Nei,” svarte han, ”men jeg studerte medisin i Heidelberg inntil for noen måneder siden. Takket være kulden, er såret ikke infisert,” fortalte han amerikanerne på temmelig brukbar engelsk. Han forklarte mor at han hadde mistet mye blod, men at han ville klare seg hvis han fikk hvile og næringsrik mat.

En mer avslappet tone var nå i ferd med å ta over for den mistenkelige stemningen. For meg så alle soldatene ut til å være ganske unge. Heinz og Willy kom begge fra Køln. De var ikke mer enn 16. Den tyske korporalen på 23 var den eldste av samtlige. Fra matsekken dro han opp en flaske rødvin, og Heinz klarte å finne et lite rugbrød i sekken sin. Mor skar brødet i skiver for å servere det sammen med middagen, men halvparten av vinen satte hun til side til den sårede gutten.

Så leste mor bordbønnen. Jeg la merke til at det var tårer i øynene hennes da hun uttrykte de gamle kjente ordene: ”Kom Herre Jesus! Vær vår gjest!” Og når jeg kikket rundt bordet, så jeg også tårer i øynene på de krigsslitne soldatene. Bare guttunger, noen fra Amerika og noen fra Tyskland. Alle langt hjemmefra.

Like før midnatt inviterte mor oss ut på trappa for å se på Betlehemsstjerna. Alle, unntatt Harry som lå og sov, sto ved siden av henne. I det stillhetens øyeblikk, mens vi så på den klareste stjerna på himmelen, var krigen langt borte. Den var nesten glemt!

Vår lille private våpenhvile fortsatte neste morgen. Harry var tidlig våken og ble vartet opp av mor som fôret ham med litt brødmat. Ved morgengry var det klart at han allerede var sterkere. Mor laget en drink til ham av egg, korporalens vin og litt sukker. Alle vi andre måtte nøye oss med havregrynsgrøt. Etterpå laget de en båre av mors beste duk og noen stolper. Den tyske korporalen fortalte så amerikanerne hvordan de best kunne finne veien tilbake til sine linjer. På kartet til Jim viste tyskeren hvordan amerikanerne skulle gå langs en bekk for å nå fram til sin egen tropp der denne nå var i ferd med å organisere seg igjen på et lite høydedrag.

”Hvorfor kan vi ikke dra rett til Monschau?” spurte Jim. ”Nein,” svarte korporalen, ”vi har tatt tilbake Monschau.” Nå ga mor dem våpnene tilbake. ”Vær forsitkige, gutter!” sa hun. ”Jeg vil at dere skal komme trygt tilbake der dere hører hjemme en dag. Gud velsigne dere alle!” Tyskerne og amerikanerne tok hverandre i hendene, og vi så at de forsvant i hver sin retning.

Da jeg kom inn igjen, hadde mor funnet fram sin gamle familiebibel. Jeg kikket henne over skulderen. Boka var åpen på julefortellingen, fødselen i krybben og fortellingen om de vise menn som kom for å gi sine gaver. Fingeren var på de siste linjene i Matteus 2,12: ”… og de tok en annen vei hjem til sitt land.”

Bokutdrag fra: Jul i våre hjerter 1, s. 121-123. Kan kjøpes fra: norbok.no

Illustrasjon: Sindre Hammersbøen/Midjourney

LEA og Gud som ser

Av Gry Haugen, Foto: ADRA | Frank Spangler

Det er fort gjort å kjenne seg litt hensatt til bibelens tid når man farter rundt på landsbygda i Etiopia, Niger eller andre afrikanske land. Når folk i kirka her hjemme sitter og snakker om «På bibelens tid var det sånn og sånn», får jeg noen ganger lyst til å komme med en kommentar og si at sånn er det faktisk mange steder den dag i dag!

Langt ute på landsbygda er forholdene ofte veldig annerledes enn i byene. Cola finner riktignok veien overalt, også til der det ikke finnes veier. Det samme gjør rimelige mobiltelefoner som du ikke ville maktet å få tak i her til lands. Side om side med utvikling og det byene kan tilby, finnes miljø som ikke har forandret seg all verdens på hundrevis av år.

Det finnes gjetere som gjeter sauene, ikke ulikt som da Jesus ble født, saueflokker, esler, kjerrer og eldgamle jordbruksmetoder. Noen steder er det akkurat som om jeg kan kjenne igjen mange av de kvinnene som jeg har lest om i Bibelen, for eksempel Hagar, Rakel og Lea… Hagar var den første som ga Gud et navn: Gud er en Gud som ser meg.

Det minner oss om at Gud er en Gud som ser mennesker i ulike livssituasjoner.

Husker du Jakob, som lurte broren sin Esau? Jakob ble igjen lurt av onkelen sin, Laban, til å gifte seg med Lea. «Da Herren SÅ at Lea ikke ble elsket,» står det i Bibelen*. Gud SÅ Lea i en trist situasjon. Det minner igjen om at Gud ser mennesker i ulike livssituasjoner. Gud er en Gud som tåler å se, tåler å vite. Gud så Lea, jenta med de spesielle øynene. Øynene er beskrevet som både milde, matte, veike, vanlige – og til og med redde. Gud SÅ Lea med redde øyne.

Psykisk uhelse kan ha sin rot i at man har følt sterkt på å aldri bli sett.

At ingen har sagt at du er viktig. At du er verdifull. At Gud er glad i deg, ser og regner med deg. I dag stilles mange spørsmål rundt menneskers verdi. Hva et menneske er verdt?

Ingen andre enn Gud får lov til å bestemme Leas verdi. Det er heller ingen andre enn han som har skapt deg og kjenner deg ut og inn som får lov til å bestemme eller omdefinere din verdi. DU er unik og verdifull. Jeg tror ikke det finnes det mennesket som ikke trenger å bli minnet på det.

Gud ser. Det gir mot og håp.

Her kan du kjøpe alternative gaver til jul:

TRO

Jeg tror på en Gud som kommer til menneskene Jeg tror på Den Hellige Ånd som beskytter håpet i oss Jeg tror på en Gud som tåler å se, tåler å vite  Jeg tror på Jesus som styrker det gode i livet Jeg tror på den Hellige Ånd som gir frihet til handling og hvile Vi tror på en kirke som trenger å høre vår stemme

Gud ventet ikke til verden var klar for det, til nasjonene holdt fred med hverandre.

Gud kom da verden var urolig, og fanger ropte ut sin bønn om frigjøring

Gud ventet ikke på det perfekte tidspunkt.

Gud kom da menneskers behov var dype og store. Gud spiste sammen med syndere, og menneskers ødelagte liv gjorde han hele.

Gud ventet ikke til hjertene var rene.

I glede kom Gud til en verden med synd og tvil. Til en verden som vår, en verden hvor det var smerte og skam.

Gud kom, og Guds lys ville ikke slukne.

Gud kom til en skadet og såret verden. Han kom til sin verden for å skape helhet og verne den mot ødeleggelse.

Midt i dette mysterium, at ordet ble menneske, ble skaperen av alle stjerner født.

Vi kan ikke vente med å synge ut vår glede til verden har blitt fullkommen.

Vi kan ikke vente med å dele vår sorg, eller kjenne på vår smerte.

Vi vil leve nå, i sorg og glede, i Guds verden, i hans nærhet.

Gud kom med kjærlighet: Gled dere!

Tekst: Hilde og Torgeir Tveter/Blue Christmas Liturgi

*1. Mos, 29,31

Lys i mørket

Av Patricia L. Landsverk

Som barn var jeg alltid en engel i det årlige julespillet (Lukas 2,1-20). Denne rollen likte jeg for så vidt, en fin og hellig engel, hvem vil ikke være det? Men jeg husker at jeg alltid likte så godt den scenen når englene kommer til hyrdene og gir beskjed om barnet som hadde blitt født. Og inni meg ønsket jeg hver gang at jeg egentlig også ville hatt rollen som en av hyrdene. Tenk å få se engleskaren på himmelen, og tenk å få høre det som nok var en fantastisk sang og så det å få den underbare beskjeden om at en frelser har kommet til jorda. «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i», sang englene. Tenk å få være en av hyrdene og oppleve dette.

Det står i bibelen at hyrdene ble veldig redde, og det hadde kanskje jeg også blitt, og det da å bli møtt med ordene: «Frykt ikke! Jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket» (v.10). Det står i v.9 at når englene kom til dem så lyste Guds herlighet om dem. I det som først så veldig skremmende ut viste seg å være en stor glede og feiring. Jeg tror de fort skjønte at siden Guds herlighet var tett omkring dem, var de med på noe stort og fantastisk. De var omgitt av et lys som nok ikke går an å beskrive. Ved denne tiden i bibelens historie så levde de fleste menneskene i mørke. Mange av dem hadde mistet Gud av syne, mange hadde feil bilde av Gud og mange kjente ikke en kjærlig Gud. Mye var mørkt også på grunn av undertrykkelsen det var un-

der fra Romerriket. Disse hyrdene kan jeg tenke meg, levde nok også i et slags mørke. Men nå var de blitt omgitt av et lys. Lys hjelper oss å se når det er mørkt. Det var ikke bare et lys rundt englene og hyrdene lenger, nå var hyrdene selv, inni seg, blitt fylt av lys med ordene om en frelser, en som skulle hjelpe menneskene å se i alt det mørke, «Jeg gjør mørke foran dem til lys» Jesaja 42,16.

Det er neste scene i skuespillet som jeg spesielt elsket som barn. Scenen når englene nettopp har sunget ferdig sin siste sang og når det på en måte går opp for hyrdene hva de faktisk har vært med på. Hvilken glede-scene det blir. Det står i v.16 at de skynder seg av sted, de løper så fort de kan for å se dette barnet som har kommet til jorda. Tenk å få en slik beskjed av englene. Jeg ville så gjerne hatt denne rollen og det å bare løpe i gledesrus og takknemlighet for å kunne få se den gaven som barnet var. Og så, å få komme inn i stallen og faktisk se dette barnet, wow! Jeg forestiller meg at barnet liksom lyser der han ligger i krybben, men ikke et lys som om han var en lampe, men at han lyser av godhet, renhet og kjærlighet.

The Chosen er en serie om Jesu liv og har du ikke sett den så foreslår jeg at du gjør det. Du vil bli velsignet! Før de slapp første sesong i denne serien så kom de med en kortfilm om Jesu fødsel. Denne kortfilmen finner du på denne linken: https://www.youtube.com/

watch?v=paOjgZZDads&t=12s. Jeg ble så glad da jeg så denne filmen fordi den var laget ut fra hyrdenes, og da spesielt ut ifra en hyrdes, perspektiv. De har laget hyrdenes opplevelse så fantastisk og min favoritt scene er den som kommer etter at hyrdene har kommet til stallen og det som skjer rett etterpå. Han ene hyrden får lov til å holde Jesus barnet i sine armer. Man ser hvor rørt han blir og at han på en måte får del i det lyset som Jesus er. Hyrden forstår og kjenner virkelig Guds kjærlighet gjennom dette barnet. Og i neste scene ser vi hvordan hyrdene løper rundt i byen for å dele gledesnyheten om barnet som er født, barnet som skal bli jordens frelser. Hvilken glede! De har et lys som de er fylt med og det vil de dele med alle de møter, de liksom brenner av glede, akkurat som et lys som gir oss glede når det er mørkt.

Jeg tror det gikk opp for hyrden at Jesus kom hit til jorda for nettopp han. Jeg håper du virkelig kan kjenne at Jesus kom hit for deg denne julen. Og det fantastiske er at han ikke bare kom til jorda for deg som et lite barn en gang for lenge siden, men at han er her hos deg nå. Han er alltid ved din side. Herligheten som omgav hyrdene og lyset de hadde i sine hjerter er hos deg også. Jeg håper og ber om at vi denne julen virkelig må forstå at Jesus kom for deg og meg. La det lyset få fylle deg. Og når du så har det lyset, da løp ut i de mørke vinterkveldene, skyndt deg og lys opp de mørke krokene, fortell at Jesus kom for deg og alltid er ved din side.

«...da Jesus endelig ble født, fylte himmelen seg med engler som sang til hans ære.»

Av Marita Traanum

Den som venter på noe godt

Det gamle testamentet skildrer et folk som venter. Israelsfolket. De venter på Messias, løftets barn. De har ventet lenge før de ble Israelsfolket, helt fra Evas tid har de ventet. Gud har vært med de opp igjennom historien, de har sett store tegn og under. De har hatt profeter som Gud har snakket direkte med. Men så blir det stille. Det er ingen store profeter som kommer med budskap fra Gud lenger. I 400 år er det stille. Men folket går og venter.

som oppleves i dette spesielle øyeblikket da jord og himmel møtes. Det er kanskje en av grunnene til at det er så mange juleforestillinger med sang og musikk, for det var jo litt sånn det var da det skjedde. En stund etter englebesøket, da sjokket hadde gitt seg, brøt Maria ut i vakker lovsang og Sakarja, far til Johannes, brøt ni måneders stumhet med et oppmuntrende dikt. Og da Jesus endelig ble født, fylte himmelen seg med engler som sang til hans ære. Lukas forteller at det er noe stort som skjedde, noe fantastisk. Noe som er verdt å feire; Gud ble menneske.

Slik ble Guds kjærlighet åpenbart, at han kom som et lite barn til vår jord.

Endelig skjer det noe. En fyr kledd i kamelhår med lærbelte rundt livet går rundt i ørkenen. Han spiser gresshopper og villhonning, han lever et enkelt liv. Men han var ikke alene der ute i ørkenen, det står at hele Judealandet og innbyggerne i Jerusalem dro ut til han. Der fortalte folkene alt det gale de hadde gjort, og ba om tilgivelse. Og de ble de døpt i Jordanelva. Johannes forkynner for folket, akkurat slik det gamle testamentet hadde forutsagt, «Se jeg sender min budbærer foran ditt ansikt. Han skal bane din vei foran Deg. Røsten av en som roper i ødemarken: Forbered veien for Herren! Gjør Hans stier rette!» (Markus 1, 2-3). Døperen Johannes gjør klart veien for Messias. Den de har ventet så lenge på.

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3, 16)

At Jesus kom til verden i en liten stall, er starten på Guds kjærlighetsbrev til deg. Jesus sitt liv, død og oppstandelse er fortsettelsen. Men Guds kjærlighetsbrev til deg er ikke skrevet ferdig enda. For Gud har flere planer for å vise deg sin kjærlighet. Gud vil skape en ny jord, som vil være uten død, sorg, skrik eller smerte. Et fantastisk sted, fylt av kjærlighet og godhet. Men før det skjer skal Jesus komme tilbake og hente oss til himmelen. Han sa at han kommer snart tilbake, og vi venter. Vi har ventet i nesten 2000 år nå. Men du vet hva de sier: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Ja, endelig var han her. Lukas beskriver det hele som en skikkelig feiring, nesten som en musikal. Han skildrer den gleden

Foto: Tor Tjeransen/AME (CC BY 4.0)

Redigert: Sindre Hammersbøen

Dette er aktivitetssidene! Et fast innslag i AU. Det er Silja Leknes som har satt sammen og skrevet. Du kjenner henne kanskje som speiderleder fra Tyrifjord tropp eller har sett navnet hennes på rulleteksten på programmer fra Hope Channel (Visst er det fint, Jul i skyggebygda, ol.)? Hun er en kreativ og engasjert person og det er så gøy at hun vil dele aktivitetsforslag her i bladet!

7

sabbatsaktiviteter å gjøre sammen

1 2

Bibelversjakt. Finn et bibelvers (uten uvanlige ord) og gå en tur i bygater, eller andre steder med skilt/skrift og finn alle ordene (for eksempel på skilt, i avisoverskrifter, bilskilt, reklamer etc) ta bilde av alle ordene (ev del opp til bokstaver om ordene er vanskelige å finne) til du har hele verset. Om du vil lage en konkurranse ut av det: Gi ulike vers til hverandre, og se hvem som blir ferdig først.

Johannes 8,12 forteller oss at Jesus «er verdens lys». Gå en tur, og stopp opp ved ulike lys/lyskilder og snakk sammen om hvordan denne lyskilden kan sammenlignes med Jesus (sola, billykt, gatelykt, reklameskilt etc).

3 4 5 6 7

Trebesøk. Dra til en park eller et sted med mange like trær. Sett bind for øynene på en av dere. Led vedkommende til et tre. Be han/ hun kjenne nøye på treet. Etter en stund: ta vedkommende med tilbake og ta av øyebindet. Be han/hun om å prøve å finne ut hvilket tre de nettopp var ved. La alle prøve. Snakk om hvor fantastisk skaperverket er. Hvor interessant et tre er med røtter, blader, årstider osv. Snakk om hvor bra våre sanser er skapt. Hvor viktig synet er. Hvor bra det er at vi kan føle. Rams opp historier fra bibelen som inneholder et tre.

Bibelløftejakt. Finn frem bibelen din, noen lapper og noe å skrive med. Let etter løfter i bibelen. Skriv de nede på lappene. Del løftene med hverandre og snakk om hvordan du kan ta løftene på alvor. Er du alene, så gjør øvelsen og gjem lappene på steder som venner, familie eller andre vil finne de på et senere tidspunkt.

Skap et dyr. Finn frem papir, fargeblyanter/tusjer eller hobbysaker. Hvis du kunne skape et dyr, hvordan skulle det se ut. Bruk kreativiteten din og tegn/ lag hvert deres nye dyr. Beskriv for hverandre hva dyret skal hete, hva det lever av og for. Snakk om hvordan det var når Gud skapte. Hans kreativitet og detaljnivå i skapelsen av alt liv.

Blind date. Forbered mat til flere enn du pleier neste sabbaten. Inviter noen (for eksempel noen eldre du ikke aner hvem er) i menigheten hjem til deg på middag. Spør de ut om deres livsvisdom, deres forhold til Gud og be de lære deg en «skill».

Bibelhistoriejakt. Alle finner frem til en bibelhistorie i sin bibel. Les den godt inni deg og finn så 3 gjenstander i huset som skal representere historien. Gjett så hverandres bibelhistorier. Etter at alle historier er gjettet, og historiene gjenfortalt så kan leken gjerne gjentas.

Kan du finne 7 feil!

EN

ER FØDT

Illustrasjon: Sindre Hammersbøen/Midjourney

erlighetens konge steg dypt ned for å bli menneske. Hans jordiske omgivelser var usle og lite tiltalende. Hans herlighet var skjult for at ikke den ytre storhet skulle bli gjenstand for oppmerksomhet.

Han unngikk ytre prakt. Rikdom, verdslig ære og menneskelig storhet kan aldri frelse et menneske fra døden. Jesus ville ikke at noen skulle bli tiltrukket av ham på grunn av noe jordisk. Bare skjønnheten av den himmelske sannhet skulle tiltrekke dem som ville følge ham. Profetene hadde for lengst forutsagt Messias’ sinnelag, og han ville at menneskene skulle ta imot ham på grunnlag av Guds ord.

Englene hadde undret seg over frelsesplanen. De fulgte spent med for å se hvordan Guds folk ville ta imot hans Sønn når han kom som menneske. Andre folkeslag holdt seg til fabler og dyrket falske guder. Engler kom til det landet hvor Guds folk bodde, der hans herlighet var blitt åpenbart og hvor profetenes lys hadde strålt fram. Usett kom de til Jerusalem, til dem som var satt til å utlegge profetiene og gjøre tjeneste i Guds hus. At Kristus snart ville komme, var allerede blitt kunngjort for presten Sakarja mens han gjorde tjeneste ved alteret. Forløperen var alt født, og hans misjon var blitt bekreftet ved mirakel og profeti. Nyheten om hans fødsel og den store betydningen av hans misjon var kjent. Likevel gjorde Jerusalem seg ikke klar til å ta imot sin frelser.

Sensasjon uten reaksjon

De himmelske sendebud ble forbløffet vitne til likegyldigheten hos det folket som Gud hadde valgt til å bringe sannhetens hellige lys til verden. Den jødiske nasjon var blitt bevart som et vitne om at Kristus skulle bli født av Abrahams og Davids ætt. Likevel visste de ikke at hans komme sto for døren. I tempelet pekte morgen- og kveldsofferet daglig fram til Guds lam. Men heller ikke her gjorde man seg klar til å ta imot ham.

Prestene og de lovkyndige visste ikke at tidenes største begivenhet var i ferd med å skje. De messet sine meningsløse bønner og utførte gudstjenestens seremonier for å bli sett av mennesker. Men i jakten på rikdom og verdslig ære var de ikke forberedt på at Messias skulle komme. Den samme likegyldigheten gjennomsyret hele Israel. Mennesker som bare var opptatt av selvet og verden, merket ikke den fryd som gjennomtrengte hele himmelen. Bare noen få lengtet etter å få se Den usynlige. Det var dem himmelens sendebud kom til.

Fattig fødested

Engler er med Josef og Maria på reisen fra hjemmet i Nasaret

til Davids by. Befalingen fra den romerske keiseren om at alle folkeslag i det vidstrakte riket skulle innskrives i manntall, hadde også nådd ut til fjellfolket i Galilea. Slik Kyros i gammel tid ble kalt til tronen i verdens mektigste rike for at han skulle sette Herrens folk fri, slik ble keiser Augustus et redskap for å oppfylle Guds plan om å bringe Jesu mor til Betlehem. Hun er av Davids ætt, og Davids sønn måtte bli født i Davids by. Fra Betlehem, sier profeten, ”lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.” Men i kongeættens by er Josef og Maria ukjente og upåaktet.

1

Trette og hjemløse vandrer de langs den trange gaten fra byporten til helt øst i byen. Forgjeves leter de etter et sted å være om natten, for det er ingen plass for dem i det overfylte herberget. Til sist finner de ly i en ussel stall der dyrene holder til. Her blir verdens frelser født.

Budskapet om dette fyller himmelen med jubel, men menneskene aner det ikke. Med en dypere og mer inderlig interesse blir de himmelske vesener dratt fra lysets verden til denne jord. Det at han har kommet, gjør hele verden lysere. Over fjellene ved Betlehem samles en talløs engleskare. De venter på signalet til å kunngjøre den gledelige nyheten. Hadde Israels ledere vært tro mot sin oppgave, kunne de hatt gleden ved å være med og kunngjøre Jesu fødsel. Men nå blir de forbigått.

2

Gud sier: ”Jeg øser vann over det tørste og bekker over det tørre.” ”Lys bryter fram i mørket for de rettskafne.” De klare strålene fra Guds trone vil skinne for dem som søker etter lys og tar imot det med glede.

Heldige hyrder På markene hvor David som gutt hadde passet saueflokken, holdt gjeterne fremdeles vakt om natten. I de stille timene snakket de sammen om frelseren som var lovt, og de ba om at den kongen som skulle sitte på Davids trone, måtte komme. ”Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: ”Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.” Disse ordene fyller hyrdenes sinn med herlige syner. Befrieren er kommet til Israel! Makt, storhet og seier knytter seg til hans komme. Men engelen må forberede dem på at de må ta imot sin frelser i fattige og beskjedne kår. Derfor sier han: ”Dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.”

Den himmelske budbæreren hadde fjernet deres frykt. Han hadde fortalt dem hvordan de kunne finne Jesus. Med varm

omtanke for deres menneskelige svakhet ga han dem tid til å venne seg til den himmelske stråleglansen. Men da kunne fryden og herligheten ikke lenger holdes tilbake. Hele sletten ble opplyst av den skinnende glansen fra Guds hærskarer. Stillheten hadde senket seg over jorden, og himmelen bøyde seg ned for å lytte til sangen: ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!”

hetsloven. Hva det besto i, går fram av historien om hans jordiske forfedre. Han kom med en slik arv for å kunne ta del i våre sorger og fristelser og vise oss hva et syndfritt liv er.

I himmelen hadde Satan hatet Kristus for den posisjon han hadde hos Gud. Han hatet ham enda mer da han selv ble fratatt sin verdighet. Han hatet ham som forpliktet seg til å løse ut en syndig slekt. Satan gjorde krav på å være hersker i vår verden, men hit lot Gud sin Sønn komme som et hjelpeløst lite barn som var underlagt menneskelig svakhet. Gud lot ham møte de samme farer som ethvert annet menneske. Han måtte kjempe kampen slik ethvert menneske må gjøre det, med fare for nederlag og evig tap.

3

Om bare menneskene i dag kunne oppfange denne sangen! Den kunngjøringen som lød den gangen, den tonen som da ble slått an, vil tilta i styrke inntil tidens slutt og gjenlyde til jordens ender. Når ”rettferds sol” går opp med legedom under sine vinger, skal denne sangen igjen lyde som et ekko fra en stor skare, som et brus av veldige vannmasser: ”Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge.”

Da englene dro bort, forsvant lyset etter hvert, og nattemørket senket seg igjen over høydedragene rundt Betlehem. Men det lyseste bildet som menneskeøyne noen gang har sett, ble igjen i gjeternes minne. Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: ”La oss gå inn i Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.” Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

Med stor glede dro de bort og fortalte det de hadde sett og hørt. ”Alle som hørte på undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovpriste Gud.”

Avstanden mellom himmelen og jorden er ikke større i dag enn da gjeterne lyttet til englenes sang. Menneskeheten er like mye gjenstand for himmelens omsorg i dag som da vanlige mennesker møtte himmelske budbærere ved høylys dag og samtalte med dem i vingårdene og ute på markene. Himmelen kan være ganske nær oss under våre vanlige sysler i livet. Engler fra himmelen vil være hos dem som kommer og går etter Guds befaling.

Beretningen fra Betlehem er et uutømmelig emne. Et ”dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud” finnes skjult der. Vi forundrer oss over Kristi offer da han byttet himmelens trone med krybben og englenes selskap og tilbedelse med dyrene i stallen. Han gjør menneskets stolthet og selvgodhet til skamme. Likevel var dette bare begynnelsen til hans selvfornedrelse.

Det ville vært en nesten ufattelig ydmykelse om Guds Sønn hadde blitt menneske den gang Adam var i sin uskyldighetstilstand i Eden. Men Jesus gikk med på å bli menneske da slekten var svekket etter fire tusen år i synd. Som alle andre etterkommere av Adam var han underlagt resultatene av arvelig-

En menneskelig far nærer de inderligste følelser overfor sin sønn. Han ser inn i ansiktet til det lille barnet og skjelver ved tanken på livets farer. Han lengter etter å verne barnet mot Satans makt og holde det borte fra fristelser og kamper. Gud overlot sin enbårne Sønn til å kjempe en enda hardere kamp og løpe en mer fryktelig risiko for at livets sti kunne bli trygg for våre små. Dette er kjærligheten. Himler, forundre dere! Bli forskrekket, du jord!

Dette kapittelet er bygd på Luk 2,1-20.

Fotnoter kap. 4. En frelser er født

Illustrasjon: Sindre Hammersbøen/Midjourney

«Men engelen må forberede dem på at de må ta imot sin frelser i fattige og beskjedne kår.»

Noelle by Lauren Daigle

Silent Night by Kelly Clarkson

What A Glorious Night by Sidewalk Prophets

O Holy Night by Josh Groban

He Has Come for Us by Meredith Andrews

Light Of the World by Lauren Daigle

All Glory Be to Christ by Hunter Carithers

Angels We Have Heard on High by Andrea Bocceli

For Unto Us a Child Is Born by Paul Baloche

Mary Did You Know? by Pentatonix

Julespillelisten er endelig her! Nyt det! Ruxandra

Hva kan man finne på i adventstida og romjula?

Av Miranda Marley

Juletiden består ikke bare av en feiring, gaver og eksamener eller tentamener. Det finnes så utrolig mye du bare burde gjøre i denne spesielle tiden. Jeg skal gi deg noen forslag til hva du kan gjøre både alene og med andre.

1: Pepperkakebaking

Det å lage pepperkaker og pepperkakehus er både godt og utrolig gøy, med andre og alene. Du kan lage en konkurranse ut av det sammen med andre, for eksempel å lage størst, eller best pepperkakehus. Ellers kan det være en fin aktivitet som kan bringe fram gode samtaler underveis.

2: Julefilm

En film som gir deg en god julefølelse er alltid en god ide. Ta frem pepperkakene du nettop har bakt og se en film. Dette kan du gjerne invitere andre med på også.

3: Jul i vinterland

I noen av de store byene som for eksempel Oslo, kan vi finne lysshow og andre julemarked osv, hvor du kan gå rundt med venner og familie å se på julelys, stå på skøyter og drikke kakao.

4: Aking om det finnes snø

Dra ut med venner, finn en bakke og begynn å ake. Du kan lage det til konkurranser eller bare ha en god opplevelse.

5: Lage julepynt

Finn fram kreativiteten din! Søk opp på internett, lag julepynt enten alene eller med andre. Du kan til og med bruke det som gaver;)

6: Lag en julemusikkvideo, eller lag en julesang

Noe de fleste alltid gjør er å høre på julemusikk. Hvorfor ikke få med deg en venn og lag en musikkvideo til en julesang! Kanskje du til og med er kreativ nok til å lage en julesang selv.

7: Les juleevangeliet igjen

Hvis du vil bruke tid med Gud samtidig som du nyter julen, så kan du lese juleevangeliet! Kanskje du hører den hvert år, men du kan tenke over denne historien, hva er det egentlig jul handler hovedsakelig om?

8: Strikk en genser

Julen er en kald tid, da er det perfekt å ta frem garn å få deg en ny hobby! Strikk en genser til deg selv eller en venn foran peisen da vel.

9: Gå julebukk

Spre litt juleglede for naboene dine, syng litt sanger ikledd juleklær for dine naboer.

10: Dra til syden!

Og for deg som hater kulden og den mørke tiden. Ta med deg «julespiriten» og dra til varmere strøk!

SÅ MYE MER ENN FOTBALL

Av Jonathan Fosse Foto: Daniel Riley & Håkon Giesebrecht

SABU Fotballcup 2022 gikk av stabelen i Mjøndalen, siste sabbaten i november. Selv om det heter Fotballcup, er denne dagen så mye mer. Det startet med bibelfrokost i matsalen, der det ble servert deilig frokost fra Kjersti Giesebrecht og resten av gjengen på kjøkkenet. Harald Giesebrecht hadde opplegget og engasjerte de unge i samtale rundt bordene. Mellom bibelfrokost og gudstjenesten var det lagt inn en lang pause slik at det var god tid for å sosialisere med gamle venner og nye bekjente. Under gudstjenesten fikk vi høre Iselin Andersen fortelle om hvor viktig det er å tro, mens Patricia L. Landsverk fortalte historien om da hun mistet og fant forlovelsesringen sin.

Fotballcupen startet overraskende med at brannalarmen gikk og alle måtte ut av hallen. Omsider kom vi i gang med turneringen. Det ble en lang kveld og mange var slitne etter å ha spilt opptil 10 kamper. Litt over midnatt ble finalen satt i gang, der BMI gjorde et comeback ved å vinne seniorcupen igjen (mange år siden sist de vant). Hos de yngste var det Betel som stakk av med seieren. Og den gjeve Fair Play pokalen gikk til Fedya’s team.

Som sagt ble det en lang kveld, men det var likevel en god gjeng som var igjen helt til slutt, da vi sang Side By Side sammen. På tross av at det ble brukt over 15 isposer, håper vi at alle hadde det gøy og gleder seg til neste gang!

Teen Forum

Foto: Daniel Riley

Både stab og tenåringer tok veien fra nært og fjernt for å møtes en helg i Sauherad den 21.-23. oktober. Til sammen var vi omtrent 60 stk samlet. Akkurat som under tenåringshelgene i VND og NND, var temaet for Teen Forum kjærlighet. Gjennom helgens åtte forumer fikk tenåringene høre ulike vinklinger på temaet. På sabbaten holdt vi gudstjeneste i Sauherad Adventistkirke og fikk etterpå delta på menighetens potluck, før vi hadde postløype ute. Uteleker, konkurranser, nordlys, stjernehimmel, smil, premieutdelinger og VENNER er andre stikkord som oppsummerer helgen. Vi hadde det kjempefint. Stor takk til Sauherad menighet for vertskapet!

SABU

Jeg synes at teen forum var sosialt og gøy. Det var gøy å treffe venner igjen, og å få nye. Det var bra møter, og mye gruppe arbeid etter møtene. Jeg lærte mye. Vi hadde masse aktiviteter – som elgjakt, poster, boksen går, omvendt gjemsel, limbo og mange andre gøye aktiviteter. Maten var god, men desserten var enda bedre. Mye fotball i bingen i pausene. På sabbaten ble vi kjørt opp til kirka der vi hadde gudstjeneste og potluck etterpå.

Elia Fjellberg

Vi snakket med to av jentene som deltok på Teen Forum; Benedicte og Fortunate. De kjente ingen andre, men kom fordi de det var en i menigheten deres (Strømmen menighet) som fortalte dem om Teen Forum og de syntes at det hørtes spennende ut. Begge to forteller at de ble kjent med mange nye, både jenter og gutter. Det beste med helgen sier de var forumene og aktivitetene, og på spørsmålet om de kunne tenke seg å komme igjen neste år uttrykte de begge et stort «JA!!».

SABU

speiderleir

Av Ingvild Angelsen (speiderleder Mjøndalen tropp)

Foto: Fredrik Scheinder

En uke på Gran eller jorda rundt på 7 dager

For første gang på flere år bestemte jeg meg igjen for å dra på speiderleir. Denne gangen ikke som speider men som leder. Det ble en uke fylt med glede og takknemlighet. Som speiderleder er det ikke alltid man rekker å være med på alt. Dette er ikke fordi jeg ikke ønsker det, men fordi jeg unner speiderne mine å være med på alt istedenfor å stå i kjøkkenteltet og lage mat.

Flere dager kom speiderne tilbake fra flaggheising og sa noe jeg ikke forsto. Jeg responderte med å svare hæ og de gjentok samme ordet en gang til. Ordet de sa var hei. Hver dag startet speiderne dagen med å lære om dagens land, og hvordan man hilser på språket. Det var en rød trå gjennom hele dagen fra flaggheising på morgenen til kveldsmøte på kvelden. Årets tema var virkelig gjennomført og jeg er imponert over innsatsen til staben!

Det jeg satte mest pris på med leir i år var å se alle speiderne i troppen som virkelig koste seg. Speidere som kom løpende tilbake i leiren for å fortelle hva de hadde gjort på aktivitetene, eller vise frem hva de hadde lagd. Det varmer et speiderlederhjerte.

Rettelse: Teksten om speiderleiren i forrige nummer var skrevet av Andreas Kolstad, ikke Ingvild Angelsen som har skrevet teksten i dette nummeret.

Jula er vel tiden for allslags deilige småkaker og godsaker lett tilgjengelig på stuebordet døgnet rundt. Det er liksom en del av den såkalte «julestemningen».

Sjokoladekuler <3

Med det sagt, så må jeg ærlig innrømme at jeg ikke er så veldig stor fan av de fleste tradisjonelle julekaker og konfekter (alltid kjempekos å lage, da! Det må sies). Er det noe jeg derimot knapt klarer å la vær å spise opp alt av med én gang, er det disse sjokoladekulene. Så, jeg vil absolutt anbefale at de får en plass blant julegodtet i år. Enjoy!

Ingredienser

1 toppa dl (*rista) mandler

1 toppa dl havregryn

2 toppa dl *dadler (ferske/myke)

3-4 ss kakaopulver

1 ss kokosolje

3 ss *mandelsmør/peanøttsmør

En klype salt

Ev. *kokossmasse til pynt

Fremgangsmåte

1. Ha mandlene i en food processor, og kjør til de er grovhakka.

2. Tilsett resten av ingrediensene, og kjør til du får en stor «klump».

3. Bruk henda til å forme så store eller små kuler du vil, og rull ev. i kokosmasse eller noe annet du tror blir godt!

4. Ha i en eller annen form for lufttett beholder, og sett i fryseren til de bli litt fastere (ca. 30 min).

5. Oppbevares i fryser eller kjøleskap (alt ettersom hvor myke/harde du foretrekker dem).

Av Victoria Johanson

NOTES

* Anbefales rista, for en ekstra rik og deilig smak! Ha i ovnen på 180 oC i ca. 10 min. Følg nøye med! Prøv underveis å dele en i to. De skal være litt gyllene inni.

* Visste du at dadler er rike på både fiber og jern? Og mandler gir deg bl.a. vitamin E, kalsium, og flere andre viktige næringsstoffer. En god bonus feature til julekosen!

* Du kan enkelt lage ditt eget mandelsmør. Ha minst et par, tre never rista mandler (for lite gjør det veldig vanskelig) i en foodprosessor, og kjør til det blir nærmere tyktflytende (jo lenger, jo mer rennende). Stopp litt underveis og skrap ned fra kantene. Ha ev. i litt salt.

Dette kan ta litt tid, men jeg lover det går til slutt! Viktig at det er rista mandler her, ellers tar det virkelig evigheter.

* Andre gode alternativer å «pynte med» er kokossukker (min personlige favoritt), finhakka mandler, og kakao –eller hva enn kreativiteten bringer kan være godt!