To Rom & Kjøkken utgave 1 2020 by BOB BBL

NR.01/ MAI 2020

NY BANKAVTALE | RIMELIGERE AVTALER | OPPLEVELSER

Derfor vil BOB gi deg enda bedre medlemsfordeler NÆRMILJØ | MAT | ØKONOMI

Bærekr aft i hverdagen

Nyhet! Nå får du BOBfordel på boliglån fra SpareBank 1 SR-Bank. Det kan komme godt med når du en dag skal kjøpe din første bolig. Les mer på sr-bank.no/bob

GIR MEDLEMMENE ENDA BEDRE FORDELER: Rimeligere banktjenester, eiendomsmegler, strøm og mobil, samt flere gode opplevelser.

NYE BOLIGER FOR SALG Oversikt over alle påbegynte og planlagte prosjekter.

Innhold

Leder

Nye og bedre medlemsfordeler

ette ser banken på når D du trenger boliglån

Slik gjør du boligen klar for salg

Gode medlemsfordeler

16 «Mitt BOB» - digitalt medlemskap

TEMA BÆREKRAFT Nærmiljø, mat og økonomi.

16 «MITT BOB» Ny tjeneste er lansert

19 Forkjøpsrett, din viktigste medlemsfordel 24 Nye og kommende boligprosjekter 26 Da Roald Amundsen møtte Bobby 30 Muri-navnet lever videre i Førde 33 Tema: Bærekraft 45 Fikk ny lekeplass med BOB-støtte 46 På jobb med en byggdrifter 52 Derfor velger vi fliser i gangen

Opplag 60 000 2 utgaver i året

Ansvarlig redaktør Anna Silje O. Andersen

Utgitt av BOB BBL Nygårdsgaten 13, Pb. 7280, 5020 Bergen Telefon 55 54 74 00 kundesenter@bob.no Nettside: bob.no

Redaktør Kenneth Ø. Monsen I redaksjonen Linn Mevold Erik Yri Engelsen Helena Torkelsen Sævareid

For opplysninger om annonsering Erik Yri Engelsen telefon 909 26 847 erik.engelsen@bob.no Åpningstider Resepsjon: man-fre 0830 - 1500 Telefon/chat: man-fre 0900 - 1500

Layout & produksjon Oktan Bergen Ålgård Offset

54 F redheim har fått takstue med vidsyn

Forsidefoto Getty Images

56 Seniorer til tjeneste

MEDLEMMER HOS BOB

HAR FAST MEDLEMSBONUS HOS MONTÉR! Nå får du som er medlem i BOB muligheten til å samle opp bonus hos byggevarekjeden Montér. Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

5% FAST MEDLEMSBONUS

1-STAV PARKETT EIK 181 M/FAS

AKTIVER MEDLEMSKORTET – SPAR PENGER! 5 % BONUS PÅ ALLE VARER (GJELDER OGSÅ TILBUDSVARER). Montér Askøy

Montér Minde

Montér Knarvik

Montér Os Byggsenter

Man - fre: 7 – 17 (Tors: - 19) Lør: 9 – 15 Man - fre: 7 – 20 Lør: 9 – 16

Man - fre: 7 – 19 Lør: 9 – 18 Man - fre: 7 – 17 Lør: 9 – 15

Montér Åsane

Man - fre: 7 – 19 Lør: 9 – 18

leder

BOB er der for deg i usikre tider MAI ER ENDELIG HER, men fortsatt kan vi ikke unnlate å nevne den ekstraordinære situasjonen vi alle har vært i siden mars. Selv om samfunnet gradvis åpnes opp igjen, er ikke ting som før.

VI HAR BARE SETT BEGYNNELSEN på hva nye «Mitt BOB» kan brukes til, men vi tar steg for steg og skal selvsagt passe på alle sider ved personvernet underveis.

Etter at BOB i mange år har brukt mye av tiden og pengene på å bygge leiligheter i Damsgårdssundet, kommer det fremover flere ulike typer boligprosjekter i flere bydeler i Bergen, i kommuner rundt Bergen, og endelig også i Sunnfjord. Historien om Murihagen kan du bli kjent med i dette bladet.

Mange av dere som leser dette har barnebarn som dere på lang tid ikke har kunnet klemme. Det er sårt. Andre av dere har mistet jobben, eller frykter for at den kan gå tapt. Det skaper utrygghet. Ingen av oss er upåvirket, og fortsatt har vi ikke oversikten over de langsiktige konsekvensene av koronaviruset. IKKE BARE ER DET I LANG TID fremover like viktig å holde avstand og ha god håndhygiene, i påvente av vaksine, medisiner eller såkalt flokkimmunitet. Vi vet heller ikke hvordan den økono miske aktiviteten i samfunnet vil være.

I BOB kommer vi oss gjennom koronakrisen, selv om også vi vil være påvirket. Men vi er offensive: Vårt mål er at BOB i enda sterkere grad skal oppleves som en trygg og profesjonell virksomhet du kan stole på. Derfor fortsetter vi ufortrødent med å utvikle BOB videre, til beste for deg som medlem eller kunde. Noe av hva vi arbeider med kan du lese om i dette medlemsbladet, en av to utgaver i år. I BOB ARBEIDER VI MED å gjøre medlemskapet attraktivt. Selv om forkjøpsretten er den viktigste fordelen, vil du oppleve nye og forhåpentligvis relevante medlemsfordeler fremover, enten det er vårt nye banktilbud, viktige tjenester knyttet til hus og hjem eller opplevelser. Vi vil i mindre grad vektlegge rene forbruksrabatter på varer, og våre medlemsundersøkelser tyder på at vi har god støtte for dette.

I BOB arbeider vi med å gjøre medlemskapet attraktivt. Selv om forkjøpsretten er den viktigste fordelen, vil du oppleve nye og forhåpentligvis relevante medlemsfordeler fremover. HARALD SCHJELDERUP

Vi fortsetter vårt arbeid med å forenkle måten du som medlem og kunde kan møte oss på, eller få utført tjenester. «Mitt BOB» er lett tilgjengelig på mobiltelefon eller nettbrett, der du raskt kan få oversikt over medlemsfordeler, boliger du kan bruke forkjøpsretten på, eller eventuelle fakturaer dersom du bor i et BOB-borettslag.

Vi kommer fremover til å vektlegge bærekraft i enda sterkere grad. Mange tenker naturlig nok på klima når de hører bærekraft bli nevnt, og det er jo riktig. BOB skal satse enda mer på klimavennlige løsninger både når vi bygger og når vi som kompetansehus skal gi våre kunder gode råd. MEN BÆREKRAFT FOR BOB skal også handle om det sosiale, enten vi snakker om gode og trygge nabolag eller å se på boligkonsepter for dem som av ulike grunner trenger ekstra tilrettelegging.

Vi må heller ikke glemme økonomisk bærekraft: ikke bare skal BOB ta vare på store verdier for våre kunder. BOB skal også være opptatt av sunn økonomisk drift, slik at vi kan pløye tilbake penger til tomtekjøp og nye attraktive boligprosjekter for våre medlemmer. VI ER IKKE FERDIG MED KORONAKRISEN.

Men vi i BOB skal gjøre det vi kan for å være en god følgesvenn og samarbeidspartner på veien ut av den.

HARALD SCHJELDERUP Konsernsjef i BOB BBL

2 ROM & KJØKKEN

fordeler

››

Gir medlemmene enda bedre fordeler Med rimeligere banktjenester, eiendomsmegler, strøm og mobil, samt flere gode opplevelser og arrangement, skal Anna Silje Oanæs Andersen skaffe flere BOB-medlemmer. Tekst: LINN MEVOLD

Hun kan prate non stop om hvorfor medlemmene er den viktigste prioriteten til BOB. Etter ett år på jobb i boligbyggelaget, er konserndirektøren for Medlem og Kommunikasjon godt i gang med å forbedre fordelene til BOBs 69.000 medlemmer. - Vi vet at forkjøpsrett på boliger er det viktigste for medlemmene våre. Men i tillegg skal vi gi gode fordeler relatert til BOB-medlemmenes hjem, sier Anna Silje Oanæs Andersen.

Gode betingelser på boliglån Derfor har BOB nå inngått et nytt og omfattende samarbeid med SpareBank 1 SR-Bank. Det gir medlemmene en av markedets laveste boliglånsrenter. - Med dette har vi fått til vår beste fordel siden forkjøpsretten, sier Andersen. Bankavtalen er viktig for BOB - Vi tror det vil bidra til at flere vil bli BOB-medlemmer, og at våre trofaste medlemmer får et tilbud som passer

Her er de nye BOB-fordelene · Bank-tjenester: Knallgod rente på boliglån - fra 1,84 og førstehjemslån for unge (SpareBank 1 SR-Bank) · 12. 000 kroner rimeligere meglertjeneste ved boligsalg (Eiendomsmegler 1) · Gode strømavtaler – velg mellom spotprisavtalen BOB Spot eller BOB Garanti med større forutsigbarhet (Fjordkraft) · 3 spesialavtaler på rimelige mobilabonnement med Telenor-dekning og Norges beste kundeservice (Fjordkraft) Se alle dine BOB-fordeler på bob.no

2 ROM & KJØKKEN

svært bra sammen med medlemskap i et boligbyggelag, sier Andersen. I tillegg til lanseringen av bank-avtalen fra mars 2020, får BOB-medlemmer nå også gratis verdivurdering og hele 12.000 kroner i rabatt hos EiendomsMegler 1 når man skal selge boligen sin, uansett om man bor i et BOB borettslag eller et annet sted. Billigere strøm og mobil fås via samarbeidet med Fjordkraft. Gode opplevelser og arrangement er etterspurt Andersen er tydelig på at boligbyggelagets oppdrag siden oppstarten på 40-tallet har vært å skaffe fordeler for medlemmene. - Fremover vil vi prioritere færre og bedre fordeler for våre medlemmer. I tillegg vil vi satse på opplevelser. Kundeundersøkelser viser at det er populære tilbud for medlemmene, sier Andersen i BOB. Flere av medlemmene våre gir oss tilbakemeldinger på at i dagens samfunn, hvor bærekraft blir stadig viktigere, er det mange som ikke ønsker rabatter på produkter som

Fjerner den gamle bonus- og rabattordningen BOB vil i løpet av sommeren avvikle bonus- og en del av rabattordningen for medlemmene i boligbygge lagenes fordelsprogram. Som BOB-medlem har man i en årrekke kunnet bruke medlemskortet til å få rabatt på varer og tjenester som interiør- og sportsbutikker samt ulike tjenester som frisør og tannlege. I tillegg har medlemmene kunnet opptjene bonuspenger på kjøpene sine, ved å registrere sitt bankkort på “Min Side”på bob.no eller i BOBappen. MEDLEMMENE FØRST: Anna Silje Oanæs Andersen kan prate non

stop om hvorfor medlemmene er den viktigste prioriteten til BOB. FOTO: TOVE LISE MOSSESTAD

oppmuntrer til stort forbruk, de vil heller ha gode tjenester eller opplevelser. I tiden fremover vil derfor BOB invitere til opplevelser – gjerne der folk bor. - Visjonen vår er å bygge fellesskap. Ved å invitere til fest i nabolaget kan vi skape samhold og gi liv mellom husene, sier Andersen engasjert. Koronakonserter Påskeaften fikk tre borettslag i Bergen besøk av artisten Jens Erik Aasmundseth. Den erfarne trubaduren holdt en minikonsert på fellesområdet, som en oppmuntring i en annerledes påske som følge av koronasituasjonen. - Beboerne sto på terrassene sine og på fellesområdet - med god avstand – og sang med på kjente låter, noen danset og flagget. Vi fikk svært gode tilbakemeldinger og vurderer å gjøre flere slike mindre arrangementer, sier Andersen. Konsertene ble også vist på BOBs Facebook-side og kan sees der enda.

BOB samarbeider med blant andre Bergen Live, Sportsklubben Brann, Fyllingsdalen Teater og Akvariet. I løpet av året kan flere mindre arrangement fra disse aktørene dukke opp i BOBs borettslag og sameier – selvsagt tilpasset gjeldende smittevernregler som følge av koronasmittefaren.

-Det skal lønne seg å være medlem i boligbyggelaget. Men vi ønsker å ta et skritt i en mer bærekraftig retning og vil ikke lenger oppfordre til økt forbruk, sier Anna Silje Oanæs Andersen, konserndirektør for Medlem og Kommunikasjon. BOB har fått tilbakemelding fra mange av medlemmene på at fordelsprogrammet ikke lenger oppleves som relevant, og at rabattene har vært for små. Det har også vært forvirrende med dette med bonus og rabatt. Fra 1. august blir derfor ordningen med rabatt og bonusinntjening for BOB-medlemmer avviklet.

- Du skal få noe igjen for å være BOBmedlem! Våre medlemsaktiviteter er populære, derfor vil vi invitere til flere spesialtilbud.

- Vi vil komme med nærmere informasjon via e-post og SMS til våre medlemmer. Slik at alle skal få mulighet til å hente ut sin opptjente bonus før vi fjerner ordningen, sier Andersen.

I vinter, før koronautbruddet i Norge, var 600 BOB`ere på gratis badedag på Vannkanten Badeland. Datoer for nye arrangement vil bli sendt ut i e-post til medlemmene og informert om på BOBs Facebook-side.

Hun har forståelse for at noen vil synes det er leit at man ikke lenger kan få bonus og en rekke tidligere rabatter via BOB.

- Med gode fordeler som styrker medlemmenes økonomi hjemme og gir dem nye opplevelser, mener vi at det lønner seg å være med i et boligbyggelag, avslutter Anna Silje Oanæs Andersen.

-Vi skal fortsatt gi gode tilbud til våre medlemmer. Men vi vil prioritere tjenester til boligen som har med bolig og hjem å gjøre, slik som vårt nye bank- og meglertilbud. I tillegg øker vi vår satsing på opplevelser.

Følg BOB BBL på Facebook!

2 ROM & KJØKKEN

fordeler

Bank-samarbeid gir BOB-medlemmene rimelig boliglån - Det er ikke tvil om at vi har fått et svært godt tilbud. Dette er vår beste medlemsfordel etter forkjøpsretten, sier Anna Silje Oanæs Andersen, konserndirektør for medlem og kommunikasjon i BOB. Boligbyggelagets samarbeid med SpareBank 1 SR-Bank gir medlemmene en av markedets laveste boliglånsrenter, og de som skal kjøpe sin første bolig får en ekstra god avtale. - Vårt formål som boligbyggelag er å skaffe boliger til våre medlemmer, nå ønsker vi også å tilby dem et godt boliglån eller refinansiering. Det håper vi våre medlemmer vil sette pris på, sier Andersen. Pågang Den nye bankavtalen ble lansert i midten av mars, og det er allerede mange BOB medlemmer som har benyttet seg av tilbudet. Det samme gjelder EiendomsMegler 1, som gir gratis verdivurdering og hele 12.000 kroner i rabatt til BOBmedlemmer når de selger.

Den nye bankavtalen er gode nyheter for alle som har boliglån eller de som ønsker å kjøpe sin første bolig. Tekst og foto: LINN MEVOLD

SpareBank 1 SR-Bank er den nest største norske banken og har store ambisjoner i Bergen. - Banken er opptatt av nære relasjoner med kundene og derfor er samarbeidet med BOB viktig for vår videre satsing i Bergen og omegn. Vi er spesielt opptatt av de unge, slik at de skal komme seg enklere inn på boligmarkedet, sier Ole Gilje, regiondirektør i SpareBank 1 SR-Bank. Undersøkelser viser at 9 av 10 unge ønsker å prate med noen ansikt til ansikt før de tar opp et boliglån. - Så ser vi også at ved viktige hendelser i livet som for eksempel kjøp av ny bolig, kjøp av hytte, samlivsbrudd, arv og så videre så har det en verdi å kunne prate med noen. Derfor har vi rådgivere i Bergensregionen som gjerne tar en prat, sier Gilje. Han fremhever også at SpareBank 1 SR-Bank har en av Norges beste mobilbanker der man kan ordne alt, til og med boliglånet. - Vi ser frem til samtaler med BOB-medlemmene om trygghet, fremtid og gode valg rundt lånet. Mer info: srbank.no/bob

2 ROM & KJØKKEN

bank

Dette ser banken på når du skal ha lån Banken kan kanskje virke firkantet og upersonlig, men den er heldigvis ingen robot. Her får du vite hva banken ser på når du søker om boliglån. Tekst: SPAREBANK 1 SR-BANK

Selv om lønn og egenkapital er det viktigste, spiller også andre ting inn når banken avgjør hvor mye lån du kan få til å kjøpe bolig. Det handler om å se totaløkonomien og hvordan livssituasjonen din er. Du må selvsagt kunne klare å betale lånet ditt, men du skal ha råd til mat og klær, og kunne stå støtt om renta stiger litt også. Har du tenkt gjennom hvor din egen komfortsone på lånebeløp er? Det er jo gøy å ha råd til å gjøre litt kjekke ting også!

Hvis alt er plankekjøring får du et tilbud fra banken på hvor mye du kan låne. Det kalles et finaniseringsbevis, og med det vet du hvor høyt du kan gå i en budrunde. Finansieringsbeviset varer i tre måneder og kan fornyes når det går ut.

Dette spør gjerne rådgiver om: • Har du fast inntekt? Og er inntekten større enn utgiftene? • Hvor mye du har spart (vil du spare?) (Som f.eks. BSU eller andre spareformer) • Har du andre lån? (eks. billån, forbrukslån eller studielån) • Skal du kjøpe bolig alene eller sammen med andre? • Har du barn? • Og har du bil?

Uforpliktende Visste du at det er både enkelt og uforpliktende å søke om lån til bolig? Dersom du søker digitalt med BankID slipper du å finne frem lønnslipper og selvangivelse. Banken henter det for deg fra Altinn. Etter kort tid vil du få et svar på søknaden og kan enkelt snakke med oss om du lurer på noe. Du er selvsagt også hjertelig velkommen inn til oss dersom du har lyst til det.

Dersom du ikke får lån til bolig akkurat nå, frykt ikke: Sammen ser vi på andre muligheter som kan hjelpe deg å oppnå boligdrømmen din!

2 ROM & KJØKKEN

tips

Slik gjør du boligen klar for salg Selge bolig? BOB-medlemmer får hele 12.000 kroner i rabatt hos EiendomsMegler 1! Se mer på bob.no

Her er ekspertenes

SYV BESTE TIPS

til hvordan du klargjør boligen:

1 RYDD, RYDD MER OG RYDD LITT TIL

Her gjelder det å legge alle følelser til side, og ta en skikkelig sjau. Dette er ikke for å gjøre boligen kald og sjelløs, men for at visningsgjestene skal kunne se for seg sine egne ting og sitt eget liv i boligen. Det er ikke sikkert at glasset på peishylla med sand fra Kreta faller i smak hos den potensielle kjøperen. Huskeregel: Alt som ikke tilfører boligen noe, skal bort.

2 GJØR DET RENT OG STØVFRITT

En kjapp vask av overflatene holder når du skal få venner på besøk – men ikke før visning. Ta deg tid til å vaske grundig. Vaskingen bør skje i god tid før fotografering, slik at gulv, vinduer og overflater rekker å tørke. Ellers risikerer du at flatene ser skjoldete ut på bilder.

3 SKAP NØYTRALE ROM

Dersom du har et ekstra rom i leiligheten, trenger du ikke innrede det som et kontor eller et barnerom. Prøv heller å gjøre rommet så nøytralt som mulig, og la det være opp til visningsgjestene å se for seg hva rommet kan brukes til.

2 ROM & KJØKKEN

Små grep kan gjøre boligen mye mer attraktiv for potensielle kjøpere. Og det kan også gjøre at du får mer penger for den. Tekst: EIENDOMSMEGLER 1

– Det viktigste du må huske når du skal selge, er at du selger boligen din – ikke hjemmet ditt, sier Kurt Fridtjof Buck, regionsjef EiendomsMegler 1, som har lang erfaring som megler. For at prospektet og salgsannonsen skal friste flest mulig potensielle kjøpere, er gode forberedelser helt avgjørende. – Målet er ikke å vise hvordan de som bodde der har hatt det - men hva boligen kan bli for de som vurderer å kjøpe den. Førsteinntrykket kan være avgjørende for hvilken sum du får for boligen, understreker megleren. Bruk megleren din som rådgiver, og kartlegg hvilke grep som må gjøres i boligen i forkant av visning. Dersom du har rom i budsjettet, anbefaler Kvamme at du bruker en boligstylist.

4 TA FREM VERKTØYKASSA

Mangler du en list? Drypper det litt fra krana? Eller har du kanskje utsatt å male over de stygge merkene på veggen? Da er dette tiden for å brette opp ermene og fikse det. Selv om du lever fint med småfeil og «fiffige» løsninger, er det ikke sikkert potensielle kjøpere tenker det samme. Fiks alt som bør fikses – så blir helhetsinntrykket bedre.

5 HUSK DE SMÅ DETALJENE

Førsteinntrykk og stemningen vi får når vi går inn i boligen er ekstremt viktig – her kan små detaljer utgjøre stor forskjell. Målet er å gjøre boligen innbydende og koselig, men ikke personlig. Et fruktfat i stua eller på kjøkkenet, nye stearinlys i lysestakene, rene håndklær på badet og et pledd på sengekanten, er fine detaljer.

– Det er lett å se seg blind på egen smak. En stylist ser på boligen din med friske og trente øyne, og ser raskt hvilke egen skaper som bør fremheves og hva som bør få fokus, sier Buck. Vær ute i god tid Man skal ikke stole på tilfeldighetene når det kommer til boligsalg. Bildene i annonsen kan være helt avgjørende for om folk kommer på visning eller ikke. Bildene må skinne. Å bruke noen timer på enkel oppgradering kan derfor være svært lønnsomt, forteller Buck. Sørg for å ha alt på plass i god tid før fotografen kommer, så sparer du både deg selv og fotografen for unødvendig stress.

6 IKKE GLEM UTEOMRÅDET

Uteområdet er den delen av boligen som oftest blir forsømt – men som er så viktig. Sett ut møbler dersom du har det. Planter og blomster kan være med på å skape god atmosfære. Fjern løv og rydd opp i hagen, og vipps, så er uteplassen straks mer innbydende.

7 HVEM ER MÅLGRUPPEN?

Tenk over hvem boligen passer for, og innred boligen deretter – passer den best for eldre, småbarnsfamilier eller unge par? Interiør og fargevalg bør sees i sammenheng med resten av boligen. Vær obs på at mørke trendfarger og primærfarger, som rødt og gult, tar mye oppmerksomhet. Balanse er nøkkelen.

2 ROM & KJØKKEN

fordeler

Bergen Live BOB er en av Bergen Live sine hovedsamarbeidspartnere. Bergen Live er en av de største konsertarrangørene i landet og de arrangerer mer enn 100 konserter i året, i tillegg til musikkfestivalen Bergenfest som er meget populær hos bergenserne i alle aldre. Visste du at BOB har en egen konsertkalender med BOB-rabatt og forkjøpsrett på utvalgte arrangementer? Årets Bergenfest er som følge av de omfattende smittevernstiltakene avlyst. De aller fleste artistene har bekreftet at de er med på å utsette konserten sin til neste år.

BERGENFEST 2018 : SIGRID spiller foran en fullsatt Plenen. FOTOGRAF: JARLE H. MOE

FAST MEDLEMSTILBUD: SJEKK UT BOBS KONSERTKALENDER

Opplevelser for deg som medlem i BOB Medlemmene har talt og tilbake meldingen fra fjorårets kundeundersøkelse viser at våre medlemmer ønsker å ta enda større del i opplevelsesbaserte aktiviteter sammen med BOB.

Selv om Covid-19-situasjonen har snudd om på det meste, ventes det en gradvis normalisering av hverdagen. Her er et knippe aktiviteter du som BOB-medlem kan benytte deg av - med spesielle BOB-tilbud.

Akvariet i Bergen Akvariet i Bergen er Norges største akvarium og en av byens største attraksjoner. BOB har selvsagt et samarbeid med Akvariet og vi har til og med våre egen Pingvin som heter BOBBY. Vi har planlagt familiedag på Akvariet for 150 medlemmer i løpet av 2020. FAST MEDLEMSTILBUD: 20 % RABATT FOR INNTIL TO VOKSNE OG TRE BARN PER MEDLEMSKAP.

2 ROM & KJØKKEN

OBS! id-19 et Cov Grunn en blir ikke n situasjo valen 2020 sti t. Førdefe som planlag t r e g n a r ra fo på Mer in stival.no fe e d r o www.f

Førdefestivalen Festivalen blir omtalt som en familiefestival og er rangert som en av Europas beste festivaler når det gjelder akustisk verdensmusikk. BOB har vært samarbeidspartner av festivalen i en årrekke. BOB har også aktiviteter under Barnas verdensdager, som er workshops for barn i Førdehuset.

Overr askelse fra BOB i sommer? I påsken gjennomførte BOB minikonserter i tre borettslag - til stor glede for beboerne. Kanskje kommer det en overraskelse til ditt nabolag i løpet av sommeren.

Alle e m e nt arrang vent å p er satt id-19 v o c l ti inn nen situasjo r t la k v er a

Brann BOB har vært samarbeidspartner med Brann siden 2009, og vi følger Bergens stolthet i både medgang og motgang. Frister det forresten å komme tett på Brann-spillerne? I år skal vi gjennomføre egen familiedag for 250 medlemmer inne på gressteppet på Stadion. Vi gjentar også suksessen med å trekke ut to aldersbestemte fotballag som hver kan vinne en skreddersydd Brann-trening. I løpet av sesongen vil vi også kjøre konkurranser hvor medlemmene kan vinne billetter til populære kamper på BOB-tribunen. FAST MEDLEMSTILBUD: 2 FOR 1 PÅ INNGANGSBILLETTEN for de beste plassene på familietribunen.

Vannkanten Badeland Over 7000 badende bergensere benyttet seg av BOB-rabatten i fjor. I tillegg gjennomfører vi to populære BOB-badedager med 600 badende. Ut fra interessen kan vi konkludere med at Vannkanten badeland helt klart er et av våre mest populære medlemstilbud. FAST MEDLEMSTILBUD: 2 FOR 1 PÅ INNGANGSBILLETTEN HELE ÅRET.

2 ROM & KJØKKEN

fordeler

Slik velger du rett mobilabonnement Det er lett å tenke at mobil operatørene i Norge er like, og at prisene stort sett er de samme over alt. Slik er det ikke nødvendigvis, og her er de viktigste tingene du må se på når du skal velge nytt mobilabonnement for deg og din familie. Tekst: FJORDKRAFT

1. Dekning Hvilken dekning er best der du bor? Mange steder er Telenor, Telia og Ice sine nett like gode, mens andre steder er ett av nettene klart bedre. Ikke glem at du må ha god dekning både hjemme og på jobb, på hytten osv. 2. Hvor mye data trenger du? Det er lurt å få et overblikk over hvor mye data du bruker i løpet av en måned, slik at du kan velge riktig størrelse på mobilabonnementet ditt. Det er dumt å betale for mer enn du bruker, og det kan bli dyrt å kjøpe datapakker hvis det viser seg at du går tom for mobildata lenge før måneden er omme. Dette kan du sjekke hos ditt nåværende mobilselskap. 3. Har de egne tilbud for barn og unge? Hvis du skal kjøpe mobilabonnement til hele familien kan det være lurt å undersøke om det finnes egne løsninger for barn og unge. Her kan det være penger å spare. 4. Hvilke tilleggstjenester trenger du? Ønsker du kontrolltjenester for å bedre ha oversikt over forbruket til barna i familien? Ønsker du et ekstra tvilling-SIM eller data-SIM, eller kanskje en form for ID-sikring som hjelper deg hvis du blir utsatt for ID-tyveri? Dette kan det vært lurt å sjekke på forhånd, for tilbud og priser kan variere. Når du har fått oversikt over dette blir det straks lettere å velge riktig mobiloperatør. Lykke til! 14

2 ROM & KJØKKEN

Medlemsfordel: Hos Fjordkraft får du en god strømavtale og billig mobilabonnement, kun fordi du er medlem i BOB. Fjordkraft Mobil har inkludert bruk i EU/ EØS, Data Rollover, gratis BankID, Full Telenor-dekning og egne Ung-abonnement for alle under 30. Bestill i dag på fjordkraft.no/ bob, eller kontakt Fjordkraft på 230 06100.

Dette får du med mobilabonnement fra Fjordkraft Mobil • Fri bruk i EU/EØS • Full Telenor-dekning • Data Rollover • Fri fart, tale, SMS og MMS • Wi-Fi Tale og 4G Tale • Ingen bindingstid • Norges beste kundeservice • UNG-abonnement for alle under 30 • ID-sikring • Datakontroll

Ekstra a at mobild OBser nde vice Ku

19 20

Bes te

med B g e d r fo vtale a m ø r t s

Nye medlemstilbud på strøm og mobil Vi relanserer nå samarbeidet med BOB og tilbyr to helt nye strømavtaler, BOB Spot og BOB Garanti. Som kunde på en av BOB sine strømavtaler får du nå ekstra billige mobilabonnement med full Telenor-dekning og Norges beste kundeservice. Les mer om avtalene og alle fordelene med å være kunde på fjordkraft.no/bob eller ring oss på 230 06100.

medlem

Ønsker du heller å lese BOBs medlemsblad på nett i stedet for på papir? Å STOPPE PAPIRUTGAVEN av medlemsbladet er veldig enkelt.

Send e-post til kundesenter@bob. no og oppgi navn og adresse på medlem/medlemmer som ikke ønsker papirutgaven. Oppgir du også medlemsnummeret og ev. telefon, vil det være til stor hjelp. Medlemsnummeret ditt finner du på medlemskortet.

Medlemskapet ditt er nå digitalt

«MITT BOB» ER LANSERT Tekst: HELENA TORKELSEN SÆVAREID

Nå er medlemskapet ditt i BOB blitt enda bedre. Vi i BOB har nemlig stort fokus på å gjøre ditt møte med BOB så ukomplisert som mulig, og digitalisering av medlemskapet – har vært nøkkelen. Digitalisering av medlemskapet betyr bl.a. at vi ikke lenger sender ut fysisk medlemskort. I tillegg vil medlemskontingenten hovedsaklig bli sendt ut digitalt, gjennom e-faktura, avtalegiro og Vipps. En hyggelig bi-effekt av dette er samtidig at vi sparer miljøet for mye unødvendig produksjon av plast og papir. Dessuten reduserer vi utgivelsen av trykte utgaver av medlemsbladet, og oppfordrer deg til å bruke våre digitale kanaler for å oppdatere deg på det som skjer i BOB-verdenen. Sentralt i omstillingen har vært utviklingen av «Mitt BOB» - et digitalt grensesnitt for PC og mobil/nettbrett. Bakteppet har hele tiden vært å utvikle en optimalisert, digital kundereise for deg som medlem. Vi håper at du tar i bruk «Mitt BOB», og at tjenesten får en naturlig plass på dine digitale enheter.

2 ROM & KJØKKEN

Hovedfokus i prosjektet har vært å løse tre toppoppgaver: • Rask og enkel tilgang til dine medlemsfordeler • Lett å finne faktura • Se boliger på og melde forkjøpsrett til disse I tillegg er det en del grunnleggende funksjonalitet som profil, preferanser og samtykker. Det er viktig å presisere at medlems beviset du fikk i fjor er gyldig frem til mars 2021, men vi anbefaler deg å allerede nå logge deg inn på «Mitt BOB» og ta i bruk ditt digitale medlemsbevis. Har du ikke logget inn hos bob.no tidligere, må du lage en bruker. Fordi appen er ny må eksisterende brukere også sette nytt passord. Og husk: BOBs fordelsprogram med rabatter og opptjening av bonus knyttet til ditt medlemskap opphører fra 1.august. Dette kan du lese mer om et annet sted i dette bladet. I stedet satser vi på å tilby våre medlemmer enda bedre avtaler – innen banktjenester, boligmegling, strøm og telefonavtaler samt opplevelser.

HAR DU NOEN SPØRSMÅL OMKRING DETTE – ELLER TING IKKE FUNGERER?

Husk da på at det er en såkalt «chatte»-funksjon på bob.no – der du mellom klokken 09.00 og 15.00 på hverdager får direktekontakt med vårt kundesenter. Der er det alltid en som kan gi deg hjelp hvis du trenger det. MEN HUSK – dersom du stopper medlemsbladet, vil du ikke få noen melding fra oss når det kommer nytt medlemsblad. Men hvis du følger BOB på Facebook (facebook.com/boligbyggelag), legger vi alltid ut lenke til en digital versjon av bladet etter hvert som en ny utgave er ferdig. Du kan også lese medlemsbladet på bob.no. HUSK OGSÅ – Vi oppfordrer deg til å velge digital faktura ved betaling av fremtidig medlemskontingent. Du kan opprette e-fakturaavtale eller avtalegiro i nettbanken din. Dersom du har åpnet opp for å motta faktura i Vipps, så vil du motta medlemskontingenten der.

Illustrasjonen viser det grafiske grensesnittet av «Mitt BOB» Designet tilpasser seg tiden på døgnet. Dette er en Web-basert «app» som tilpasser seg den digitale flaten den åpnes på, det være seg det er smarttelefon, nettbrett eller PC.

Mitt BOB – full oversikt

bygger fellesskap

Den nye medlemstjenesten Mitt BOB gjør det enklere for deg å ha full oversikt over medlemskapet ditt og benytte deg av de medlemsfordelene du har bruk for. Slik får du mer ut av ditt BOB-medlemskap!

full oversikt

medlemsfordeler

finn bolig

Log eller g inn Mitt last ned BO på m B-appe n ittbo b.no

ditt medlemsskap

faktura

Har du ikke logget inn hos bob.no tidligere, må du lage en bruker. Fordi appen er ny må eksisterende brukere også sette nytt passord. Vi beklager bryet.

bygger fellesskap

Det er en fordel å være i lag. Vi bygger fellesskap med

forkjøpsrett på 23 000 boliger

Se vå r spen e nye, n en bolig pros de på b jekter ob.n o

forkjøps rett

››

Forkjøpsrett – din viktigste medlemsfordel

Hva er egentlig forkjøpsrett? Hvordan virker det? Er det egentlig så nøye? Hva er forskjellen mellom fastpris- og forhåndsavklaring? I denne artikkelen setter vi søkelys på din viktigste medlemsfordel. Tekst: KENNETH Ø. MONSEN

2 ROM & KJØKKEN

forkjøps rett

FOTO: LINN MEVOLD

Nye boligprosjekt – Når BOB legger ut nye boligprosjekter for salg, vil våre medlemmer alltid få anledning til å kjøpe bolig først – før boligene legges ut for salg til andre. En kan dermed få velge «fra øverste hylle», og sikre seg drømmeboligen før dem som ikke er medlem, forteller Siri. Hun fortsetter: – Dersom flere medlemmer melder forkjøpsrett til samme bolig, er det medlemmet med lengst ansiennitet som får muligheten til å kjøpe boligen først. Det betyr at verdien av et medlemskap øker år for år – for jo lengre en har vært medlem, dess bedre ansiennitet har du. En forutsetning er imidlertid at en ikke tidligere har benyttet seg av forkjøpsretten. Har du benyttet deg av denne retten, vil ansienniteten nullstilles – uavhengig av hvor lenge du har vært medlem. Du må da starte å bygge ansiennitet på nytt, forklarer hun. Dette gjelder både nye og brukte boliger.

– Medlemskapet i BOB er på mange måter et verdipapir, som i praksis har meget god «rente», da det blir mer verdt ettersom årene går. SIRI SUNDKØIEN

– Forkjøpsretten til brukte og nye BOBboliger er hovedgrunnen til at folk er medlem hos oss. Mang ser stor verdi i å kunne «snike i køen» når en bolig legges ut for salg. Men ikke alle skjønner konseptet med forkjøpsrett, så det er viktig at våre medlemmer forstår verdien av sitt medlemskap – og hvilke regler som gjelder. Det sier Siri Sundkøien. Hun er leder for BOB Medlemsservice, og er derfor en av boligbyggelagets spesialister på forkjøpsrett og eierskifte. Storbysamarbeid Som medlem i BOB har du ikke bare forkjøpsrett til ca. 23.000 BOB-boliger, men også til totalt 90.000 boliger i andre boligbyggelag – gjennom Storbysamarbeidet. Dette er et samarbeid mellom boligbyggelagene BOB, TOBB i Trøndelag, Bate i Stavanger, Usbl i Oslo, Vestbo i Bergen, Nobl i Bodø og BONORD i Tromsø og Harstad. Samarbeidet gir altså BOB-medlemmer forkjøpsrett på både brukte og nye boliger for salg – i tillegg til utleieboliger, i noen av de største universitetsbyene i Norge.

2 ROM & KJØKKEN

Bruktbolig – forhånds- eller fastprisavklaring Skal man selge en bolig i et borettslag tilknyttet BOB, må den lyses ut på forkjøpsrett. Det gjøres enkelt på bob. no. Dette gjelder også for boliger i Storbysamarbeidet, der BOB-ansiennitet sidestilles med ansiennitet i angjeldende boligbyggelag. De fleste meglere anbefaler forhånds avklaring fordi det gir en raskere avklaring for kjøper. Viktig å beholde medlemskapet – Medlemskapet i BOB er på mange måter et verdipapir, som i praksis har meget god «rente», da det blir mer verdt ettersom årene går. Derfor kan det være lurt å ikke avslutte sitt medlemskap, selv om du er sikker på at du aldri vil benytte deg av forkjøpsretten. I stedet kan du overføre medlemskapet til nær familie, slik at disse kan benytte seg av den verdistigningen du har opparbeidet gjennom årene, avslutter Siri. LES MER PÅ BOB.NO OM OVERFØRING AV MEDLEMSKAP.

Forhåndsavklaring

Finn bolig på forkjøpsrett

Meld forkjøpsrett

Få plass i køen

Megler legger bolig ut for salg. Bolig blir solgt.

Forhåndsavklaring

Forhåndsavklaring – raskest avklaring: 1. Med forhåndsavklaring lyses boligen ut uten pris eller overtakelsesdato, det er derfor ikke bindende å melde forkjøpsrett til disse boligene. 2. Det lyses ut BOB-boliger på forkjøpsrett hver torsdag, med meldefrist påfølgende torsdag for medlemmer som er interessert i boligen. 3. Når fristen er gått ut får alle interessenter vite sin plassering via melding på SMS eller e-post fra BOB. 4. Boligen legges ut på markedet med visning og budrunde. Vinneren må vente på at BOB undersøker om noen vil bruke forkjøpsretten. 5. BOB kontakter de aktuelle medlemmene med spørsmål om de vil benytte forkjøpsretten til å tre inn i avtalen som er inngått mellom selger og budvinner. 6. Nummer en på listen blir kontaktet først. Takker den nei, får nummer to tilbudet, og så videre. Avklaringen gjøres normalt innen 24 timer, men kan ta inntil fem dager. 7. Hvis noen vil bruke forkjøpsretten, får de anledning til det. Et forkjøpsrettgebyr tilkommer. 8. Hvis ingen vil bruke forkjøpsretten, får budvinner boligen til avtalt pris.

Fastpris

Bolig er solgt

Finn bolig på forkjøpsrett

Meld forkjøpsrett

Frist utløper

BOB behandler søknader

Fastpris – opp til 20 dagers avklaring: Bolig avklares

Signering

Du har fått boligen!

Noen BOB-boliger lyses ut med fastpris. Det betyr at boligen allerede er solgt med visning og budrunde, og selger har akseptert et bud. På disse boligene er det bindende å melde forkjøpsrett. Når BOB mottar melding om at boligen er solgt, legges boligen ut på bob.no i en uke, og forkjøpsretten avklares innen 20 dager. Dersom du har best ansiennitet når fristen går ut, må du kjøpe boligen til fastsatt pris og overtakelse. Et forkjøpsrettgebyr tilkommer dersom noen benytter forkjøpsretten ved fastprisavklaring.

Bolig avklares

Du har fått boligen!

Husk: Ved kjøp av borettslagsbolig betaler man ikke dokumentavgift til staten.

2 ROM & KJØKKEN

forkjøps rett

VAR NR. 96 I KØEN

Fikk drømmeleiligheten på forkjøpsrett

Hun har ventet lenge på at boligprosjektet Liaparken i Åsane skulle komme for salg. Men da Thea Økland fikk beskjed om at hun var nr. 96 av de som meldte forkjøpsrett, var hun i ferd med å droppe salgsmøtet. Heldigvis fikk megleren henne til å møte opp likevel. Tekst: LINN MEVOLD Foto: ARNE RISTESUND Illustrasjoner: MAD ARKITEKTER

Arbeidet starter Søknaden vår om igangsettelse er godkjent og vi går i gang med byggingen av Liaparken. Det betyr at vi er i rute og planlegger ferdig bygg allerede i slutten av 2022. Les mer på liaparken.no

2 ROM & KJØKKEN

BOBs nye boligprosjekt Liaparken, har vært uvanlig populært. Ikke siden byggingen av Georgernes Verft i Bergen sentrum rundt år 2000, har boligbyggelaget opplevd like stor pågang. Over 1000 personer sto på interessentlisten, 250 møtte opp på informasjonsmøtet, og i mars meldte 130 medlemmer forkjøpsrett. En av dem var Thea Økland. - Nei nå melder jeg avbud, tenkte jeg da jeg fikk vite plasseringen min. Det kunne ikke være vits å møte opp, sier Åsane-kvinnen. Heldigvis ringte hun til ansvarlig megler Kari Berland fra EiendomsMegler 1. Som fortalte at de aller fleste faktisk bruker å få den leiligheten de ønsker seg. - De er synd at mange mister motet og dropper salgsmøtet, sier Kari Berland. På salgsmøtet for Åsane-prosjektet var det nemlig flere som var langt ned på forkjøpsrettlisten som fikk drømmeleiligheten. Det var blant annet en som var nr. 115 på listen som fikk den han ville ha.

– Da kom feberfølelsen! Jeg ble så glad! Jeg hadde ventet så lenge og så fikk jeg leiligheten jeg ønsket meg. THEA ØKLAND

- En ung dame kom hoppende ned trappene når det var hennes tur. Hun var nummer 57, men fikk akkurat den leiligheten hun ønsket seg, forteller Berland. Feberfølelse Da Thea Økland kom på salgsmøtet føltes hun seg helt uvel på grunn av spenningen. - Jeg gikk med veldig lave forventninger siden jeg lå så langt ned på listen. Men det var veldig god stemning der. Og plutselig ble leilighetene solgt! Mitt alternativ nummer to gikk, og da tenkte jeg at leiligheten min ville gå. Men plutselig skjedde det. Økland ble

nummer 11 til å velge leilighet av de som dukket opp på salgsmøtet. Dermed signerte hun kjøpekontrakten for sitt førstevalg. - Da kom feberfølelsen! Jeg ble så glad! Jeg hadde ventet så lenge og så fikk jeg leiligheten jeg ønsket meg. Økland var så glad at hun gikk en ekstra tur gjennom byen for å gå av seg spenningen. Nå gleder hun seg til innflytting i Liaparken om to år. Økland liker særlig godt at beboerne får tilgang på elbil. I tillegg til at beliggenheten er bra og området fint. - Jeg har fulgt prosjektet i BOB-magasinet og i sosiale medier. Jeg syns det ser veldig bra ut, boligene er alternative og fremtidsrettet. Forkjøpsretten har hun brukt flere ganger før. - Min første leilighet var i Smiberget borettslag og nå bor jeg i BOB-leilighet på Liaflaten. Det har vært tilfeldig at jeg har valgt BOB, men forkjøpsretten har vært veldig nyttig!

2 ROM & KJØKKEN

Damsgårdssundet

bolig

Etter nærmere 12 års bygging i Damsgårdssundet gjenstår det kun fire prosjekt med beliggenhet ved vannkanten mellom Fløttmannsplassen og Portalen sameie ved Puddefjordsbroen. Damsgårdssundet har vært et område i transformasjon og nå skal BOB ferdigstille denne sentrumsnære bydelen som vi er så stolte av.

Nye boliger for salg For tiden bygger og utvikler vi nye boligprosjekter i Bergen og Førde. På denne siden finner du en oversikt over alle påbegynte og planlagte prosjekter. Følg også med på bob.no for oppdatert status når det gjelder nye prosjekter som er under planlegging.

I salg nå!

Kranen: ANTALL BOLIGER: 39 ANTALL SOLGT: 29 STØRRELSE: 45 – 120 m2 fordelt over to bygg på henholdsvis 6 og 7 etasjer. OPPSTART PROSJEKT: våren 2020 PLANLAGT INNFLYTTING: sommer 2021

www.kranensameie.no

Salgsstart sensommer/ høst 2020

Damsgårdssundet nord – 2 nye boligblokker Kontakt: EiendomsMegler 1 Ny bolig KARI BERLAND

Salg av bolig

Ansvarlig megler/ Megler MNEF M: 41 07 30 38 E: kari.berland@em1sr.no

Eiendomsmegler MNEF M: 456 91 951 E: hanne.berg.olsen@em1sr.no

HANNE BERG OLSEN

Prosjektet består av 2 bygg, på hhv. 6 og 7 etasjer med til sammen 48 leiligheter. Prosjektet skal BREEAM sertifiseres til Very Good. ANTALL BOLIGER: 48 STØRRELSE: ca. 45 til 100 kvm. PLANLAGT SALGSSTART:

sensommer/høst 2020 PLANLAGT INNFLYTTING:

ca. 3-4kvartal 2022

2 ROM & KJØKKEN

I salg nå!

Liaparken: Ved Liavatnet i Åsane, skal BOB bygge 127 grønne hjem som er tuftet på delingsøkonomi hvor felles fordeler og uteområder står sentralt i utviklingen av prosjektet. Her får beboere mange ekstra fordeler og et flott arkitektonisk prosjekt som er bra for miljøet. Liaparken BREEAM-sertifiseres, og blir et av de første boligprosjektene i landet med en slik sertifisering. ANTALL BOLIGER: 127 ANTALL SOLGT: 31 per 15.04.2020 STØRRELSE: 41 – 129 m2 PLANLAGT INNFLYTTING: ca. 4. kvartal

Damsgårdsveien 59 (Kavlibygget) 3000 kvadratmeter tenkt til boligformål, i tillegg til kulturelt samlingspunkt (hub) for beboere i nærområdet. BOB skal legge til rette for livet mellom husene hvor aktiviteter, restauranter, næring og andre tjenestetilbud får høy prioritet. Det pågår for tiden en mulighetsstudie sammen med utvalgte arkitekter for å se på hvordan bygget best kan utnyttes til bolig og aktivitetsbaserte tilbud for nærmiljøet.

Kristianborg På BIR-tomten i Conrad Mohrs veg 15 skal BOB bygge flere hundre boliger tett på den kommende bybane-traséen. Det er planlagt at prosjektet skal ha barnehage, kafè, og flerbrukshall. BOB har også inngått partnerskap med Backer Eiendom, som etter planen skal bygge næringslokaler på tomten. ANTALL BOLIGER: 300-400 NÆRING: 15.000 m2 STØRRELSE: ca. 45 til 120 kvm. PLANLAGT SALGSSTART: 2022 OPPSTART PROSJEKT: 2023

2022.

www.liaparken.no

Murihagen: Minde – K90 I Kanalveien på den gamle NRKtomten skal BOB bygge 180 boliger. Prosjektet vil ha sentral plassering både når det gjelder nåværende og fremtidig by-banetrasé til Fyllingsdalen. Dette blir et svært spennende og arkitektonisk iøynefallende prosjekt som vil passe for mennesker i alle aldersgrupper med ulike behov. ANTALL BOLIGER: 235 STØRRELSE: ca. 45 til 115 kvm. PLANLAGT SALGSSTART: 2021 OPPSTART PROSJEKT: 2022

På Bergum i Førde planlegger BOB å bygge mellom 70 og 75 leiligheter og rekkehus. Det vil bli et flott uteområde med beplantning. De høyeste byggene vil få felles takterrasser med flott utsikt mot både sjø og fjell. Les mer om prosjektet i magasinet. ANTALL BOLIGER: 70 – 75 STØRRELSE: ca. 45 til 115 kvm. PLANLAGT SALGSSTART: 2. halvdel av 2020/tidlig 2021 PLANLAGT INNFLYTTING: 3. kvartal 2023

Dolviken I Dolviken i Fana skal BOB bygge 83 leiligheter og rekkehus fordelt over tre byggetrinn. Første byggetrinn skal etter planen legges ut for salg i 2020. ANTALL BOLIGER: 83 STØRRELSE: ca. 45 til 120 kvm. PLANLAGT SALGSSTART: Første byggetrinn vil inneholde 21 leiligheter med salgsstart sensommer/høst 2020. OPPSTART PROSJEKT: 2021

BOB jobber med ulike modeller for at flere kan komme inn på boligmarkedet, blant annet «Leie til eie» og rimelige familieboliger. Prosjektene vil bli presentert nærmere i tiden som kommer.

2 ROM & KJØKKEN

lokalt

››

H u s k! e r h a r

m edlem sBOB -m t på inngang t ba iet. 20% ra en til Akvar t t le il b o b. n o r på b e m e S

2 ROM & KJØKKEN

Da Roald Amundsen møtte Bobby Navnet Roald Amundsen er for mange synonymt med polarekspedisjoner og eventyr til verdens avkroker. Da BOB i fjor fikk æren av å stille med dåpsfadder for en av pingvinkyllingene til Akvariet i Bergen, var det naturlig å sende vår egen Roald Amundsen (56) på en kort ekspedisjon for å gjennomføre det ærefulle oppdraget. Tekst: KENNETH Ø. MONSEN

Om det akkurat var kjærlighet ved første blikk mellom Roald og pingvinkyllingen Bobby, er vel heller usikkert. I alle fall fra sistnevntes side. For Bobby så sitt snitt til å hakke sin fadder kraftig i kinnet, i tillegg til å servere ham en bæsj eller to på jakke og bukse. Men akkurat det tok vår mann med stoisk ro. – Pingvindåpen var en opplevelse for livet, på mange måter, sier han og ler. Men han er glad for at en av dyrepasserne ved Akvariet hele tiden fulgte tett med. – For ellers vet jeg ikke hvordan dette kunne ha gått – for Bobby er en rimelig aktiv og vilter krabat, legger han til. Facebook-konkurranse BOB har et samarbeid med Akvariet i Bergen – et samarbeid som bl.a. sikrer våre medlemmer rabatt på inngangsbilletten til ekspedisjoner

inn i dyrene og fiskenes rike ute på Nordnespynten. En av attraksjonene ved Akvariet er pingvindammen, som huser 26 bøylepinviner. Pingvindammen er for øvrig nylig bygget om, og vel verdt et besøk. Når så mange pingviner samles, dannes det som regel par – noe som igjen fører til bygging av reir, egglegging og påfølgende klekking. Så også på Nordnes. Da flere pingvinkyllinger etter hvert så dagens lys i fjor, ble BOB invitert til å finne navn til en av disse. Gjennom en konkurranse på Facebook sparket vi navne-ballen over til våre medlemmer. Dette førte til stort engasjement, og det navet som fikk mest stemmer var – ja akkurat; Bobby. En høstdag i fjor var det dags for høytidelig dåpsmarkering på Akvariet, der Bobby og en fem andre, unge artsfrender fikk sine navn. Og Roald

Amundsen var så sporty å stille opp på BOBs vegne. Med et slikt navn fremstod han som en ideell kandidat. Ikke bare-bare å ha et kjent navn Roald har en stilling som rådgiver i BOB, i tillegg til å være daglig leder i BOB Boligutleie. Han har jobbet en liten mannsalder i boligbyggelagsbransjen, men det å være fadder for pingvinkyllinger har ikke vært en del av stillingsbeskrivelsen – i alle fall ikke før nå … Han innrømmer at det er litt kult å ha et såpass kjent navn som det han har, men ikke alle tror ham når han presenterer seg. – Det er ikke få ganger jeg har blitt møtt med “Roald Amundsen"? Ja akkurat! Og jeg heter Fritjof Nansen …”, sier han og skratter.

2 ROM & KJØKKEN

lokalt PÅ TUR: Roald Amundsen med springer spanielen Polly – tatt på Såta på Kvamskogen. Ikke akkurat Sydpolen – men vakkert norsk fjell-landskap.

Han forteller om en gang for mange år siden da han skulle bestille billetter til teaterstykket “Terra Nova” på Den Nationale Scene i Bergen, en forestilling som handlet om Roald Amundsen (polfareren, altså) - i Helge Jordals skikkelse. Da “vår mann” skulle oppgi navnet sitt ved bestillingen, ble han ikke trodd. Den slags vittigheter skulle bestillingsansvarlige ved teateret ha seg frabedt! Det endte opp med at Roald måtte bestille billetter i et annet navn … En viss link til polarfareren For en del år siden hadde avisen VG en reportasje der de presenterte nålevende personer som har samme navn som fordums storheter; bl.a. Henrik Ibsen, Fritjof Nansen – og Roald Amundsen.

Det er ikke få ganger jeg har blitt møtt med “Roald Amundsen"? Ja akkurat! Og jeg heter Fritjof Nansen … ROALD AMUNDSEN

Den gang ble “vår mann” presentert med stort bilde og omtale. – Det var litt artig, innrømmer Roald. Han ser det egentlig som en stor fordel å ha et rimelig kjent navn. – For da blir en gjerne husket, sier han med et smil.

ROALD ENGELBREGT GRAVNING AMUNDSEN

(16/7 1872 – 18/6 1928)

Roald Amundsen var en norsk polfarer og oppdagelsesreisende. Han er mest kjent for å ha ledet den første ekspedisjonen som nådde frem til det geografiske Sydpolpunktet i desember 1911 og for å ha seilt Nordvestpassasjenfor første gang i 1903.

2 ROM & KJØKKEN

En viss link mellom dagens Roald og oppdageren er det jo – selv om de på ingen måte er i slekt: Oldefaren til BOBs Roald, murmester og arkitekt Theodor Amundsen, bodde i Tromsø og hadde nær forbindelse med Peter Wessel Zapffe. Sistnevnte hjalp polarforsker Roald Amundsen økonomisk ved flere anledninger. Zapffe, som var nabo til Theodor Amundsen, kom en dag ut på trappen foran huset – og følgende samtale utspant seg mellom naboene: – Det er en stor dag for meg i dag, sa Zapffe. – Hvordan det, spurte Theodor Amundsen? – Jo, svarte Zapffe. – Jeg har fått telegram om at polarforsker Roald Amundsen har nådd Sydpolen.

BØYLEPINGVINER Bøylepingviner er den tredje største av alle pingviner og kan veie fra 4,9 til 8,5 kilo. De er de raskeste av alle pingviner, både til lands og til vanns, og kan svømme i 36 km/t. Status: Nær truet. (IUCN rødliste) Trusler: Global oppvarming, overfiske og ødeleggelse av leveområdene. Fiender: Leopardsel, sjøløver og spekkhoggere. På land er eneste trussel, i voksen alder, oss mennesker. Diett: Krill, fisk og blekksprut.

Da svarte Theodor Amundsen at det var en stor dag for han også, fordi han hadde akkurat fått en sønn. – Ja, da må han få navnet Roald, etter polarforskeren, mente Zapffe. Dagens Roald liker også utfordringer – Og slik ble det. Siden flyttet min bestefar til Bergen, og mange trodde kanskje han var i slekt med polarforskeren. Da jeg ble født, fikk jeg navnet etter min bestefar – som etter hvert var blitt en kjent reklamemann i Bergen, forteller han. Roald innrømmer at han nok har lite til felles med sin kjente navnebror, da

interessen for isødets strabaser er heller minimalt, selv om han har lest noen av bøkene om eventyreren og oppdageren. Likevel liker dagens Roald Amundsen godt en ekspedisjon eller to – dog av beskjeden art en navnebrorens eskapader. Men han har gjennomført 10 dagers brekurs, lange skiturer – og tar jevnlig en løpetur for trimmens skyld. Men om litt hverdagslig trening hadde vært nok til å imponere navnebroren, er heller tvilsomt. Men dagens Roald Amundsen har uansett fått en polar venn i Bobby – den viltre pingvinen på Akvariet.

NEBBETE: Vi vet ikke hvem som var mest skeptisk, Bobby eller Roald, da de to møttes for første gang under dåpsmarkeringen. FOTO: AKVARIET I BERGEN

DRØMMEKJØKKENET

ALLE BOB-MEDLEMMER FÅR 5 % FAST MEDLEMSBONUS HOS BYGGEVAREKJEDEN MONTÉR Aktiver medlemskortet – spar penger! 5 % bonus på alle varer (gjelder også tilbudsvarer).

FINNER DU HOS MONTÉR

5% FAST MEDLEMSBONUS

2 ROM & KJØKKEN

bolig

››

ktet o sje in r p Følg istrer d eg og r resse på inte gen.no iha mur

STOLT OVER AT

familienavnet videreføres I MURIHAGEN

2 ROM & KJØKKEN

GRØNT: Murihagen vil få flotte uteområder for rekreasjon og lek. ILLUSTRASJON TIPPETUE ARKITEKTER/BOB

Som seksåring kom Ronald Muri med mor, far og broren Hallstein til Bergum for å drive hybelhuseanlegget. Når BOB nå har kjøpt det fordums senteret for å bygge boliger på tomten, uttrykker familien glede over at Muri-navnet videreføres. Tekst/foto: KENNETH Ø. MONSEN

– Det betyr mye for oss at det kommende boligprosjektet til BOB får navnet Murihagen. Vi tolker det til at familien Muri har satt positive spor etter seg her ute på Bergum. Det sier Ronald Muri (55), som sammen med BOB er på en vinterlig rundtur på det tilårskomne hybelanlegget – som i senere tider også har rommet et asylmottak. Barndomsår på Bergum Denne vinterdagen stråler et snev av sollys så vidt gjennom et skylag som i månedsvis har tømt endeløse mengder regnvann og sludd over Sunnfjord. De fire bygningene som i sin tid utgjorde Muri Center, stirrer med tomme vinduer mot omverdenen. Førdefjorden glimter i den svake solen som kikker ut fra skylaget mellom Hafstadfjellet og Hallbrendsnipa på motsatt side av fjorden. Nede ved sjøen ser vi tidligere Ankerløkken verft – som på mange måter var grunnen til at hybelanlegget i sin tid ble bygget. Det var mange gjestearbeidere som trengte tak over hodet. Dessuten var det behov for å huse mange av elevene fra omegnskommunene som gikk på videregående i Førde.

PÅ GAMLE TOMTER: Ronald Muri og BOBs regiondirektør Liv Judit Straume på det som i sin tid het Muri Center, men som skal gjenoppstå som Murihagen. – Jeg har mange gode minner herfra, forteller Muri.

– Jeg husker godt tiden her på Bergum. Vi sprang mye rundt hushjørnene her. Lekte og stod på, minnes Ronald. – Det var en fin tid, legger han til. Hele den eksisterende bygningsmassen skal nå rives og tomten ryddes. Et helt nytt, moderne og bærekraftig boligområde skal i løpet av kort tid se dagens lys.

Bodde i New York Foreldrene til Ronald, Elisabet og Anders Muri, bodde på Staten Island i New York fra tidlig på 1960-tallet. Ekteparet var opprinnelig fra Hyen og Olden i Nordfjord. Anders hadde tidlige jobbet med bygging av flyplass i Reykjavik på Island, deretter ble det et opphold i Sør-Amerika, før de i 1960 flyttet til New York. Anders jobbet i byggebransjen, mens Elisabet var hjemmeværende med barna Hallstein og Ronald. Men en viss hjemlengsel gjorde at familien hadde lyst til å flytte tilbake til hjemlige trakter. I 1967 reiste derfor Anders til Sunnfjord for å finne ut hvilke muligheter det var i «gamlelandet». Førde var i praktisk avstand til Hyen og Olden, og derfor rimelig nært slekten. Anders hadde blant annet fanget opp planene om bygging av et forretningsbygg på Bergum, i kombinasjon med drift av et hybelhuskompleks. Det var Førde kommune som eide anlegget, men familien tok på seg å drive det som etter hvert ble Muri Center. Ankom i 1970 Familien på fire ankom Førde julen 1970. Oppstart av Muri Center skjedde i begynnelsen av 1971. Forretningsbygget, som ble tegnet av arkitekt Connie Henden for entreprenør Fritz Hjelmeland, var under bygging, men nesten ferdig da familien kom til Bergum. Men i 1971 stod også forretningsbygget klart til bruk, og familien flyttet selv inn i andre etasje i det tre etasjers høye bygget. Blokken rommet 18 motell-rom, kafe, butikk og kontor.

2 ROM & KJØKKEN

bolig bolig

OVERSIKT: Slik vil Murihagen fremstå sett ovenfra.

ILLUSTRASJON TIPPETUE ARKITEKTER/BOB

I tillegg var det resepsjon kombinert med kontor for å betjene de tilsammen 68 hyblene i anlegget. Hyblene var fordelt på de tre bygningene skrått ovenfor forretningsbygget; A-, B- og C-blokken. – Dette var lenge før mobilen var oppfunnet, og fasttelefon måtte bestilles hos Televerket som det het den gang. Det var ikke mindre enn ett års ventetid på å få lagt inn fast telefon, og hverdagen var ikke akkurat lett når en måtte ned på telegrafen i sentrum for å ringe, bestille varer osv., forteller Ronald. Han fortsetter: – Bergum-miljøet utviklet seg stadig med nye boligfelt i nærområdet; med Bergum-blokkene som alt var ferdig bygget, rekkehus på Stranda, blokkene og borettslaget på Haugum, rekkehus i Solsvingen og rekkehusa på Stykkje. Viktig samlingsplass Muri Center ble en viktig samlingsplass for lokalmiljøet, med sin matbutikk, servering i kafeen og etterhvert bowlinghall i første etasje på baksiden av butikken. Det var selskapslokaler som ble flittig brukt til møter og arrangement. – Det ble til sammen arrangert over 105 bryllupsfester i disse lokalene fra 1972 til 1984, minnes Ronald. Han forteller at hvert år under felles ferien ble leiearbeidere og skoleelever delvis byttet ut med turister, som fylte opp hybler og motellrom. 32

2 ROM & KJØKKEN

– Det var mye aktivitet, og alle i familien måtte hjelpe til med arbeidet – tillegg til de fast ansatte ved senteret. Store endringer Etter mange år med stor aktivitet på skipsverftet i Førde, ble det etter hvert store endringer – med nedskjæringer og permitteringer. Dette fikk konsekvenser for andre deler av næringslivet, og førte til dårligere tider for en som baserte driften på utleie av rom. I 1984 besluttet Anders og Elisabet å selge Muri Center til nye eiere som ønsket å drive aktiviteten videre. Senteret ble – under nytt navn, drevet videre av i ett og et halvt år før – det ble lagt ned i 1986. Senere ble området kjøpt av andre, og ble i en periode brukt som flyktningesenter. Vurderer å flytte tilbake I dag er står området på Bergum forlatt, og når Førde kommune gir sitt klarsignal vil rivningsarbeidet – og planering av tomten for byggingen av Murihagen, starte. For Ronald og konen Dagun er det ikke utenkelig å kjøpe en bolig i Murihagen og flytte tilbake her når BOB-prosjektet står ferdig. For når de tre voksne barna deres er flyttet ut, og behovet for å ha en større enebolig er ikke lenger til stede. – Å komme tilbake til barndommens oppvekstområde, kan gjøre at ringen på mange måter blir sluttet, sier Ronald med et smil.

PÅ oppdrag fra BOB har Tippetue Arkitekter tegnet et spennende boligområde på tomten til Muri Center. Her planlegges det mellom 70 og 75 boliger, fra to-romsleiligheter til rekkehus. Byggene er tenkt delvis bygges oppå et garasjeanlegg, der taket av dette ifølge planutkastet bli et flott, felles uteområde med beplantning. De høyeste byggene vil få solrike, felles takterrasser med flott utsikt mot sjø og fjell. Forslag til reguleringsplan er innsendt til 1. gangs behandling i Førde kommune. 1. gangsbehandling betyr at planen skal vurderes av kommunen, for så å legges ut til offentlig ettersyn. Når merknader er kommet inn etter høringen, vil BOB utarbeide endelig forslag til reguleringsplan, som så skal behandles politisk i Førde kommune. Denne prosessen tar noe tid, slik at BOB i dag håper å ha prosjektet klart for salg i 2. halvdel av 2020, eventuelt tidlig i 2021. Følg med på BOBs nettsider for informasjon om når salget starter.

VURDERER KJØP: Ronald Muri studerer BOBs planer for Murihagen. – Her kan jeg godt tenke meg å bo, innrømmer han.

bære kraft

››

TEMA BÆREKRAFT I BOB jobber vi med å bygge grønnere boliger og ønsker å satse på sosial bærekraft gjennom å skaffe boliger til de som ikke kommer lett på arbeidsmarkedet. Hvordan kan den enkelte av oss bidra til et mer bærekraftig samfunn? Les videre og få flere grønne tips for bruk i egen hverdag.

2 ROM & KJØKKEN

bære kraft

››

Reduser klimaavtrykket - spis opp maten

Vi har vel alle fått formaningen ved barndommens middagsbord; spis opp maten din! Mange kamper har utspilt seg over så vel kokt torsk og levergryte, som brokkoli og erter. Tekst: KENNETH Ø. MONSEN

2 ROM & KJØKKEN

NEDPRISET MAT: – En familie i Bergen sparte 30 000 kroner i løpet av ett år fordi de bevisst handlet nedpriset mat i butikken, forteller matredderen Mette. FOTO: CRISTIN EIDE

MATREDDERE: – Fokuset på matredding er nå et helt annet enn for bare to år siden. Det er det mange grunner til, ikke minst fordi industrien selv har tatt tak. Men jeg tror faktisk @spisoppmaten har vært med å sette dette på agendaen også. Det er jeg selvsagt stolt over, sier Mette – her sammen med barna Oskar (11) og Matilde (14). FOTO: TOVE K. BREISTEIN

KJØLESKAP: – Bli flinkere til å bruke sansene, se, lukt og smak på maten. Kvitt deg med datoskrekken, oppfordrer Mette. FOTO: TOVE K. BREISTEIN

Men – det å spise opp maten har et mye større perspektiv enn familiær småkrangling ved spisebordet. For Mette Nygård Havre har reduksjon i matsvinn i norske husholdninger blitt en kampsak. – Mange er nok av den oppfatningen av at det ikke kan spille noen rolle om vi i lille Norge kildesorterer og spiser opp maten vi handler inn. Vi er jo bare litt over fem millioner mennesker. Men fakta er at vi i lille Norge har et mye større klimaavtrykk per innbygger enn hva kineserne har. Vi forurenser mye mer per person enn hva eksempelvis kinesere gjør. Skulle alle i verden levd som oss nordmenn – og forurenset like mye, hadde vi trengt tre jordkloder til. Tenk på det! Da viser det at det vi gjør faktisk spiller en rolle. Det sier Mette Nygård Havre, leder for folkebevegelsen Spis opp maten. Hun har dessuten startet opp og leder selskapet Grønne verdier.

I Norge kaster hver og en av oss i snitt 417 kilo med avfall i året. Det må vi gjøre noe med. Jeg ønsker at folk skal bli mer bevisste forbrukere generelt, men jeg ser at når de begynner med fokus på å redusere matsvinn så smitter det fort over på andre miljøtiltak også.

Bakgrunn fra avfallsbransjen Mette jobbet tidligere 14 år i avfallsbransjen. Først som kommunikasjonsrådgiver og deretter som kommunikasjonssjef i BIR AS.

– Der så jeg med egne øyne hvor store mengder med avfall hver og en av oss kaster – og ikke minst, hvor store mengder spiselig mat som ble kastet. Dette ble jeg helt rystet over å se. Jeg vil påstå at årene mine i BIR endret meg for livet. På en positiv måte. Jeg ble mer bevisst mitt eget forbruk og fikk et enormt stort miljøengasjement, forteller Mette. Hun fortsetter: – Jeg var med på en del plukkanalyser som vi gjorde i BIR. Vi gikk gjennom restavfallet til husholdningene og så hva som ble kastet. Folk flest er blitt ganske så flinke til å kildesortere avfallet, men når det kommer til mat, så kaster vi mengder av det. På en av plukkanalysene dro jeg ut en hel pølsepakke og en firepakning med laksefileter som noen hadde kastet. Trolig var det kastet fordi det akkurat hadde passert dato. Men det betyr jo at noen ikke har et bevisst forhold til det de har i kjøleskapet og dermed for sent oppdaget datoen på denne maten, sier hun.

2 ROM & KJØKKEN

bære kraft – Bryr seg ikke Mette mener at det er tydelig at noen har så mye penger at de ikke trenger å bry seg om de kaster litt mat. Samtidig er det 500 000 mennesker i Norge i dag som lever under fattigdomsgrensen. De har ikke råd til å kjøpe inn den maten de trenger for å bli mett hver dag. – Dette trigget noe i meg. Da FN sine bærekraftsmål ble lansert, der ett av målene er konkret på dette med forbruk og mat, da kjente jeg at nå må jeg ta grep. Jeg ønsket ikke å sitte i flere møter. jeg måtte ut og vise og fortelle folk hvordan «ståa» virkelig er. For i FNs bærekraftsmål nr. 12, som omhandler ansvarlig forbruk og produksjon, heter det at vi skal halvere matsvinnet innen 2030 – og det er dette jeg nå jobber for.

BARNA ER MILJØBEVISST:

– Når jeg er ute på skoler så spør barna ofte hva de kan gjøre for at foreldrene deres skal få bedre miljøfokus, forteller Mette Nygård Havre. Også hennes egne barn Oskar og Matilde er bevisste på viktigheten av å ta kampen mot matsvinn på alvor. FOTO: TOVE K. BREISTEIN

Saken engasjerer stort – Jeg opplevde at når jeg var ute i regi av BIR og pratet til både voksne og skole klasser, så lyttet de. Derfor visste jeg at jeg hadde en kunnskap som jeg måtte for midle – og som folk ville høre på, sier hun. Responsen fra omverdenen har vært stor fra første dag. Mette opprettet @spisoppmaten på Facebook i 2016 og på Instagram i 2017. Nå har hun nærmere 100 000 følgere på de to plattformene til sammen. I tillegg har hun de siste to årene holdt flere hundre foredrag om temaet i hele Norge. – Mitt mål er å gjøre hele Norge til matreddere. For å få det til må jeg bidra gjennom engasjert positivitet og

skape et engasjement. Kun da får vi til både holdningsendringer og reell atferdsendring. – Vi trenger mer av at folk ser at de kan være med og gjøre en forskjell i sin hverdag. For mange blir dette med miljø og klima veldig fjernt. Derfor er det viktig å vise at vi alle kan bidra. Akkurat når det gjelder mat, er det også viktig at folk skjønner at matavfall gir et stort klimafotavtrykk. Hadde vi spist opp all maten som produseres i verden, ville global oppvarming bremset kraftig opp. Fakta er at en tredjedel av utslippene i verden kommer fra matproduksjon. Da er det ekstra kjipt at vi kaster 25-30 prosent av maten etter at den er produsert. Samtidig er det millioner av mennesker i verden som sulter. Dette viser at det er viktig å gjøre noe med hele verdikjeden til mat, sier hun. – Vær med og utgjør en forskjell Mette opplever at flere og flere ser at de kan være med og gjøre en forskjell. Men vi voksne er de tregeste. – Når jeg er ute på skoler så spør barna ofte hva de kan gjøre for at foreldrene deres skal få bedre miljøfokus. Mange forteller rørende historier om at foreldrene ikke bryr seg! Men her er det egentlig en viss endring nå. Jeg har virkelig troen på at de norske familiene vil være med og gjøre en positiv forskjell. På mine foredrag for voksne poengterer jeg alltid at om ikke miljøet er det viktigste for den enkelte – så kan kanskje

FÅ OVERSKUDDSMAT VIA EN APP Det har den siste tiden dukket opp digitale løsninger for å kjøpe matvarer på nettet – også såkalt overskuddsmat. For en rimelig penge kan du kjøpe mat som ellers ville blitt destruert – mat som er fullt spiselig. En slik løsning er bl.a. appen «Too Good To Go», der du kan kjøpe det gjengen bak appen omtaler som «forundringsposer – fylt med deilig overskuddsmat». Posene kan for eksempel inneholde bakervarer, matvarer fra dagligvarebutikker, frokost eller lunsj fra hoteller, eller middagsretter fra restauranter. Når du kjøper en forundringspose, vet du ikke hva du får før du henter den – men det handler om mat fra anerkjente tilbydere. Appen kobler sammen ulike bedrifter med den enkelte forbruker, som på en enkel måte kan velge i en meny av aktuelle varer, hvor og når maten kan plukkes opp.

2 ROM & KJØKKEN

familieøkonomien tjene på å være mer bevisst. For det er mye penger å spare på å være miljøbevisst. En familie i Bergen sparte 30 000 kroner i løpet av ett år fordi de bevisst handlet nedpriset mat i butikken. Mat som nærmer seg dato, men som fortsatt var helt fin. Matredding handler altså om å spare både miljø og lommebok. Det pleier å få gehør! Du kan lese mer om temaet og få nyttige tips på spisoppmaten.no

METTES RÅD FOR Å REDUSERE MATSVINN 1

jekk i avfallet hva du kaster av mat. Er det noe av det S som kunne vært spist? Ofte får folk en aha-opplevelse når de tar en titt. Da er det rette fokuset på vei.

2 Begynn å lage handleliste for uken og sett opp en liste med middagsforslag for uken. Sjekk hva du har i kjøleskap og fryseboks. Spis opp det du har! Få bedre oversikt og kontroll. Da ser du hva du trenger å handle inn. Når du lager middagsliste for uken så sett inn to dager til restemat.

3 Bli flinkere til å bruke sansene, se, lukt og smak på maten. Kvitt deg med datoskrekken! Husk at best før ikke betyr dårlig etter. Egg, meieriprodukter, tørrvarer og hermetikk kan spises lenge etter dato. Mange av disse varene burde ikke hatt noen datomerking i det hele tatt. Skulle melken eller rømmen lukte litt rart? Lag vafler! Da vil vaflene bli ekstra luftige.

4 Ha en fast restedag i uken. Hos oss er det alltid restetorsdag. Da spiser vi rester fra tidligere i uken eller bruker opp det vi har.

5 Lag deilig lunsj av middagsrestene. Jeg begynte å sende middagsrester med barna mine på skolen og da begynte alle de andre barna å gjøre det samme. Plutselig ser alle at det er deilig med en fiskekake, rester av pasta eller restesuppe på termos med på skolen. Nam!

6 Kjøp nedpriset mat på butikken. Da hjelper du butikken å redusere matsvinnet og du sitter igjen med mer penger i lommeboken.

7 Redd de single bananene på butikken! Mange skal ha en hel klase med bananer, men kanskje bare fire og ikke fem. Da knekkes den femte bananen av og legges tilbake. Før var det ingen som kjøpte de single bananene. De ble liggende alene og ble brunere og brunere. Plukk bevisst de single bananen så kan vi redusere noe av det store banansvinnet. Vi kaster 140 000 bananer i Norge hver dag! 140 000!

8 La det gå sport i å redde maten. Hvem er best hjemme hos dere til å spise opp det de har forsynt seg med på tallerkenen? Hvem er flinkest til å ta med rester i matboksen? Disse utfordringene elsker i hvert fall barna mine. LAGER «HULKENLAPPER»: - Hadde det ikke vært for de digitale mediene så hadde jeg aldri nådd ut med budskapet slik jeg gjør. Nå har jeg følgere i alle alders grupper og mange som er svært engasjert. Jeg har bygget opp det som har blitt en opplysningportal for matredding. Det er gjort helt uten midler fra eksterne. Det fine er at folk deler tips, ideer, oppskrifter etc med meg så deler jeg videre. FOTO: CRISTIN EIDE

9 Lag en restefest der du inviterer venner på kurvfest. I kurven tar de med seg rester fra eget kjøleskap. Jeg lover at det blir tidenes buffet!

2 ROM & KJØKKEN

bære kraft

SYSTEMATISERT BÆREKRAFT: Karoline Oppedal (t.v.) og Vibeke Koehler foran bærekraftshjulet - et hjul som representerer FNs 17 bærekraftsmål - og Bærekraftige livs planer og målsettinger for å møte globale utfordringer.

ET NETTVERK FOR

LOKALT, BÆREKRAFTIG ENGASJEMENT Er du litt lei av mye «preik» og lite handling? Er du opptatt av miljø, bærekraft og verden vi lever i – både superlokalt og globalt? Organisasjonen Bærekraftige liv kan være en god medspiller dersom du ønsker å dra i gang et lokalt initiativ for å få til endringer. Tekst/foto: KENNETH Ø. MONSEN

2 ROM & KJØKKEN

– Bærekraftige liv er etablert for å jobbe for et bedre, grønnere og gøyere samfunn. Vårt engasjement er tuftet på et ønske om å skape positiv aktivitet og engasjement i lokalmiljøet. Det sier Vibeke Koehler. Hun er leder for Bærekraftige liv Norge, som kort fortalt er et nettverk av et trettitals norske nabolagstiltak – alle med et mål for øye; et ønske om å utgjøre en forskjell. Start med stedet du bor – Hvordan kan du skape endringer i verden? Da tenker vi at det kan være lurt å starte med det stedet du bor, for det har du et forhold til. I ditt nabolag er det helt sikkert et vell av kunnskaper, og et iboende engasjement hos folk. Det handler om å få samlet disse kreftene i en felles innsats for å skape aktiviteter. Det gjør en forskjell, sier Vibeke. Hun poengterer at det å bli med i nettverket til Bærekraftige Liv ikke medfører forpliktelser, medlemskontingent eller rigide «opptakskrav». Det handler mye om å skape arenaer for felleskap og motivasjon.

Stor spennvidde En må på ingen måte være ensporete klimaforkjempere, lidenskapelige dyrebeskyttere eller ihuga motstandere av trefelling for å finne sin plass under Bærekraftige liv-paraplyen. Det er stor spennvidde i nabolagsprosjektene som er med i Bærekraftige liv. Men de har en felles plattform – eller overordnede «kjøreregler»: Aktivitetene skal være med på å redusere det økologiske fotavtrykket og øke livskvaliteten. Innenfor disse rammene er det rom for mye kreativitet – men det utfordrer til å tenke litt lenger enn bare å slå av lyset for å spare strøm – eller sette opp en kompostbinge i hagen. Det handler om å gjøre noe for den felles naturen, menneskene som lever i den – og samtidig skape et miljøfokusert samspill mellom naboer. – Vi tar egentlig klimakampen fra protest til fest, sier Vibeke med et smil.

Bærekraftige liv er en bevegelse av nabolag der vi får store ting til å skje. Vi løfter hverandre ut av handlingslammelsen og inspirerer til et liv verdt å leve for deg, de andre og kloden.

Startet på Landås På Landås var det for 10 år siden fire naboer som satt og drakk kaffe sammen. I sin prat uttrykte de en felles bekymring for tilstanden i verden, en bekymring mange helt sikkert har følt på. De var egentlig samstemte på at noen måtte gjøre noe. I løpet av praten dem imellom ble de enige om at “noen” måtte bli dem selv. En får ikke gjort mye hvis alle skal gå å vente på andre... Et nettverk av naboer som jobber sammen for å redusere klimafotavtrykk og styrke livskvaliteten i den lille verdensdelen ved foten av Ulriken ble etablert.

En av utfordringene var å finne frem til konkrete tiltak man kunne dra i gang – for å gi et bidrag til en mer bærekraftig fremtid. Spiren til å etablere Landåsfesten var sådd, et tiltak som har blitt arrangert hvert år siden. I slutten av august i fjor ble Landåsfest arrangert for tiende gang. – Hovedtanken bak Landåsfest var å skape an arena for at folk kunne møtes for å ha det moro sammen, samtidig som en hadde fokus på forbedring av eget nabolag, forteller Karoline Oppedal, leder av Bærekraftige liv Landås. Moro og alvor – Landåsfest har utviklet seg til en identitetsskapende arena for samhandling og gode ideer. Alle utstillere og de som serverer mat har bærekraft som fundament. Videre har vi et mål om å ikke produsere avfall i løpet av gatefesten, forteller Karoline. Hun opplyser om at en typisk utgave av Landåsfest rommer bl.a. en markedsplass med fokus på smarte klimavalg for voksne, bruktsalg, aktiviteter og gøy for barna – blant annet barnas lekebyttefest, musikk og innslag fra scenen, god lokalmat – og mye bra folk.

KART: Et trettitalls lokale initiativ er med i nettverket.

“TINGHUSET”: En “byttekasse” som kan henges opp på strategiske steder i lokalmiljøet - der folk kan legge inn mindre gjenstander de ikke lenger har bruk for, men som andre kan ha nytte av.

Det hele skjer i svingen ovenfor Landås kirke, i området ved Lystgården – en historisk bygning som er sentral i mange av aktivitetene til Bærekraftige liv. Nettverket har Lystgården som kontoradresse. Lystgården – også kjent som Landås Hovedgård, var i sin tid Edvard Griegs sommerparadis. Den eldste delen av huset, som tidligere også var prestebolig for Landås menighet, er fra siste halvdel av 1600-tallet. Bygget er rehabilitert og vedlikeholdes gjennom massiv dugnadsinnsats fra lokale krefter. Vær med å skap din egen fremtid Vibeke Koehler oppfordrer nabolag, borettslag og sameier til å kontakte nettverket Bærekraftige Liv for å få innspill til hvordan en kan gå frem for å etablere grupper som ønsker å jobbe for egen og andres fremtid. Hva er din visjon for fremtiden til det stedet du bor, og hvordan kan du være med på å skape den fremtiden – med de to tankene lavere klimaavtrykk og bedre livskvalitet i bakhodet for fundament for innsatsen? Les mer på barekraftigeliv.no

2 ROM & KJØKKEN

bære kraft

››

Bonde i byen

Bi u at B O gg Visste d nyby av sine e g lles n a m t e fo r f e k t e r il t legger e r p å ta sområd dyrking årdsrom? og i g

2 ROM & KJØKKEN

Det litt nedsettende begrepet «bønder i byen» er gjerne blitt brukt for å omtale folk «fra landet» som er på en sjelden bytur. Ida Kleppe derimot – hun mener det er for lite bønder i byen. Tekst: KENNETH Ø. MONSEN Foto: KARINE HEGGHOLMEN

Ida Kleppe (40) kan – som en av få personer i landet, smykke seg med tittelen «bybonde». Faktisk er Bybonden i Bergen stillingstittelen hennes – og hun er den første i byen som kan titulere seg med en slik formell tittel. Felles løft – Så vidt jeg vet var Oslo først ute med å få på plass en formalisert ordning med bybonde. Men vi i Bergen var ikke så mye etter hovedstaden, selv om vi her i Bergen jobber etter en litt annen modell en bybonden i Oslo, forteller Ida med et smil. Det var organisasjonen Bærekraftige liv og stiftelsen Lystgården på Landås som først lanserte tanken om en bybonde i Bergen. Initiativet kom etter at nevnte organisasjoner gjennom tid har registrert en tydelig vilje til å dyrke egen mat, selv i urbane strøk. – Satsing på kortreist mat og bærekraft var fundamentene for å lansere ideen om en bybonde. Men det ble klart at det var behov for et koordinerende system – en koblingsboks om du vil, for å skape synergier mellom ulike tiltak i forskjellige nabolag og organisasjoner, forklarer hun. Det ble innledet et samarbeid med Hordaland Bondelag, og ordningen med bybonde ble i 2018 etablert som et fireårig prosjekt. Prosjektet er bl.a. finansiert med midler fra Bondelaget, Bergen kommune, Fylkeskommunen og Fylkesmannen.

Det første året i prosjektperioden skulle primært brukes til å kartlegge behovet og få på plass rammene for ordningen. Kursvirksomhet – Først i år har vi kommet skikkelig i gang med de forskjellige delprosjektene vi skal jobbe med. Kursvirksomhet er en viktig del av satsingen, og vi er for så vidt kommet godt i gang med forskjellige kurs, sier Ida. Hun forteller videre at det har vært stor interesse rundt de kursene som har så lang har blitt arrangert. Kursene har vært fulltegnet, med lange ventelister. Deltagerne har hatt ulike ståsteder, men med felles interesse for å selv dyrke og fremstille kortreist mat basert på egne råvarer. Ida håper på at denne store interessen vil danne grunnlag for at bybonden skal videreføres som en fast ordning utover prosjektperioden. Dyrking hjemme og på jobben Kan flere skoler komme i gang med kjøkkenhage? Er det mulig å plante epletrær i parkene våre? Vil flere innbyggere ha høner i hagen? Kan bedrifter ha frukttrær og ripsbusker der ansatte kan få lov til å forsyne seg i pausene? Dette er noen av spørsmålene bybonden skal jobbe med. Bybonden

2 ROM & KJØKKEN

bære kraft BYBONDEN: – Som Bybonde i Bergen skal jeg jobbe for at det blir dyrket mer mat i byen. Jeg skal være med på å knytte tettere bånd mellom bøndene rundt byen og forbrukerne, og jeg håper at å kunne bidra til å øke trivselen for innbyggerne i Bergen, sier Ida Kleppe. FOTO: KENNETH Ø. MONSEN

DU KAN LESE MER om aktivitetene til Bybonden i Bergen på nettstedet bybondenibergen.no, eller følge henne på Facebook eller Instagram – søk etter Bybonden i Bergen.

kan gi råd til private om dyrking i vinduskarm, hage, pallekarm, parsell eller åker. Bybonden hjelper også til med formidling av areal for dyrking. Ida mener at så vel store som små bedrifter kan få mye igjen for å arrangere dyrkekurs, syltekurs eller pølsekurs for sine ansatte. Bybonden kan være med på å arrangere slike matnyttige samlinger. I tillegg kan hun formidle gode råd om dyrking på arbeidsplassen. Kompost-ringen Etablering av et større kompostprosjekt, som har fått navnet «Kompost-ringen». Bakgrunnen for å sette kompostering høyt på dagsordenen, er tallet på henvendelser bybonden har fått om kompostering av matavfall. – Folk er tydelig lei av å måtte kaste diverse matrester i restavfallet – og lurer på hvordan en best kan kompostere avfallet sitt. Og i urbane strøk er det ikke lett for den enkelte å finne plass til egne kompostbinger eller såkalte «bokashi»bøtter. Dessuten er det en utfordring for mange å bli kvitt den ferdigkomposterte massen. Dette kan føre til at en ikke starter opp med kompostering – eller gir opp etter en stund, forteller Ida. Hun skjønte fort at kompostering var en utfordring som måtte tas tak i. Bybonden søkte derfor Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling i Bergen kommune om midler til å få på plass en ordning med

2 ROM & KJØKKEN

Forskning viser at mennesker som har jord under neglene, og som kan spise poteter de har dyrket selv, er litt lykkeligere enn andre! IDA KLEPPE

nabolagskompostering. Kommunen tente på ideen, bevilget midler og var på mange måter «fødselshjelper» for prosjektet. – Fra denne våren av er en kompostring med en egen kompostmaskin på Landås klar til drift. Dette er en abonnementsordning, der vi en gang i uken henter matavfall ute hos den enkelte og transporterer dette til kompostmaskinen. De som ønsker det kan få god matjord tilbake – til bruk i hager eller altankasser. Selve transportetappen skal gjøres på en bærekraftig måte – gjerne ved hjelp av el-sykler. Vi har vært i tett dialog med Mattilsynet rundt dette opplegget. Interessen for å være med på ordningen er stor, og vi håper å få til kompost-ringer andre steder i Bergen, forklarer Ida.

Kjøkkenhager på skoler og i barnehager Langsiktig tenking er etter bybondens mening viktig for å få til en varig endring i folks generelle oppfatning om kortreist mat og selvdyrking – selv i urbane strøk. – Derfor er det avgjørende betydning å få på plass flere skolehager ved skoler og barnehager på Vestlandet. Ikke bare i mer perifere skolekretser, men også i bynære områder. Vi må få etablerte mange, permanente parsellhager som er godt holdt – for en trenger veldrevne nav i bydelene. Her spiller skolene en viktig rolle – noe som også blir gjort tydelig i den nye, nasjonale læreplanen for grunnskolen. Her er bærekraft og livsmestring to viktige fundament, forteller hun. Bybonden jobber nå med å utvikle en startpakke for skolehager. Disse skal være enkle å sette opp og ta i bruk – uten at det stilles store krav til kompetanse fra lærerne som skal lede opplegget. I tillegg vil bybonden følge opp skolehagene ved å jevnlig komme på besøk. Håpet er at barn og unge skal få et mer bevisst forhold til det å dyrke mat, og viktigheten av å skjønne at frukt og grønnsaker faktisk kommer fra et sted – annet fra frukt- og grøntdisken på supermarkedet. Det handler kort sagt om å få flere bønder i byen.

Hjemmesommer og tid for

#norging

Som BOB-medlem handler du med fordeler hos oss:

-10% +5% RABATT:

-10% rabatt på alle ordinære varer Rabatten gjelder ikke på sykler, skipakker og annonserte varer

BONUS:

+5% bonus på alle dine kjøp 5% av beløpet fra dine kjøp tilskrives som bonus på din BOB-konto

Husk å medbringe BOB-medlemskort eller BOB-mobilapp når du skal handle

bære kraft

Slik kan du spare penger og miljøet Miljø og klima er hete tema og vi kan alle gjøre vårt for å bidra til et mer bærekraftig samfunn. En ekstra bonus er at mange tiltak også er bra for lommeboka. Tekst: SPAREBANK 1 SR-BANK

Skaff deg en bærekraftig garderobe Klær har høyt klimafotavtrykk og fører til utslipp av miljøgiftige kjemikalier og mikroplast. Produksjon krever store mengder vann og mye av det som blir produsert blir kastet lenge før det er slitt ut. Men, klær trenger vi jo uansett så hva gjør vi? Å kjøpe brukt er alltid mer klimavennlig og ofte billigere enn å kjøpe nytt. I bruktbutikker og loppemarkeder kan du virkelig finne skatter. Klesbyttekvelder er geniale både for å kvitte seg med noe du ikke lenger vil ha og å finne nye plagg til garderoben. For er det ikke ofte slik at alle andre har finere klær enn deg selv? At det i tillegg er sosialt er jo bare en ekstra bonus. Lær deg å sy I «gamle dager» ble sokker stoppet og hull sydd. Kanskje er det på tide at vi lærer oss å sy igjen? Har du plagg som rett og slett er for slitt eller du bare ikke bruker kan du prøve deg på redesign? En hullete dongeribukse kan bli en tøff veske og slitte t-skjorter kan brukes som kluter, her er det bare fantasien som setter grenser. Og muligens syferdighetene da, men øving gjør mester! Utleie av klær blir også mer populært og er et alternativ om du trenger noe til en 44

2 ROM & KJØKKEN

spesiell anledning som du ikke kommer til å bruke igjen. Du finner både turklær, ballkjoler og pene hverdagsantrekk med tilbehør for utleie.

Forbruksmønstrene våre er ikke bære kraftige. Noe av det viktigste du kan gjøre før du handler noe nytt er å spørre deg selv, trenger jeg egentlig dette?

Finn alternativer til å kjøpe De fleste av oss kjøper og eier mye mer enn hva vi faktisk trenger og kaster ting som kan repareres. Forbruksmønstrene våre er ikke bærekraftige. Noe av det viktigste du kan gjøre før du handler noe nytt er å spørre deg selv, trenger jeg egentlig dette? Er svaret ja, bør du tenke på om det finnes et mer bærekraftig og økonomisk alternativ.

Finner du et brukt bord eller trestoler for en billig penge kan de bli som nye med litt sandpapir og maling. Å trekke om stolputer høres kanskje ambisiøst ut, men det er enklere enn man skulle tro. Dessuten er det morsomt å se resultatet! Trenden med fiksefester hvor frivillige hjelper til med reparasjoner har også dukket opp i Norge så det er alltid verdt å sjekke om det finnes et slikt tilbud i nærområdet før noe kastes. Som alltid er det mye å hente av tips og triks på internett, mye er svært enkelt å reparere selv viser det seg! I barndommen var det vanlig å byttelåne både det ene og det andre med venner? Bytting er et utmerket alternativ til å kjøpe. Blir det full klaff får du både kvittet deg med noe gammelt og anskaffet deg noe nytt. Uten at hverken økonomien din eller miljøet må betale prisen! Dyrk din egen kjøkkenhage Hjemmedyrket mat smaker best sies det og man trenger ikke mer enn en liten veranda for å dyrke noe. Når du har urter, grønnsaker og andre spiselige vekster utenfor døra - da snakker vi kortreist mat! Planter du bievennlige planter i tillegg gjør du både mennesker og bier en tjeneste.

BOB fondet

FIKK NY LEKEPLASS med BOB-støtte

To av lekeplassene i Botnen borettslag i Åsane har fått solid oppgradering. Med tilskudd fra BOB-fondet «Livet mellom husene» i 2019, fikk borettslaget 40 000 kroner til å bedre forholdene for alle barna i området. Det ble skikkelig fint, eller hva? Laget har fem lekeplasser med lekeapparater. To av disse er nå EU-godkjent. Styreleder Kenneth Nicolaisen opplyser at for å sikre slik godkjenning, har styret valgt å benytte seg av profesjonelle montører av lekeplassutstyr – fremfor å gjøre arbeidet på dugnad. - Borettslaget satser på å få oppgradere de tre andre lekeplassene til samme standard i løpet av de kommende årene. Laget har også en fotballbane som blir godt brukt. Vi er heldige her i Ulsberglia som har et godt miljø for barn og voksne, oppsummerer Nicolaisen. Botnen borettslag består av 150 rekkehus Årlig deler BOB ut rundt 200 000 kroner til sosiale tiltak. Første tildeling i 2019 ble fordelt på åtte ulike tiltak. Fristen for søknader i 2020 er utløpt og BOB mottok 40 søknader. Juryen i BOB-administrasjonen gjennomgår nå årets søknader og tildeling vil bli offentliggjort før sommeren. Nye tiltak kan søke om tilskudd i 2021 – se bob.no/bob-fondet/

NY LEKEPLASS: To av lekeplassene i Botnen borettslag i Åsane har fått solid oppgradering. FOTO: PRIVAT

Disse fikk midler i 2019: • Hatteåsen borettslag (kr. 25.000,til lekeplass) • Varden borettslag (kr. 25.000,- til grillhytte) • Ulsmåg borettslag (kr. 40.000,- til grillplass med benker og griller) • Amalie Skramsv. 35-37 borettslag (kr. 6.000,- til benk og belantning) • Gartnerhagen Minde sameie (kr. 8.000,- til benk, bord og beplantning) • Slettebakken borettslag (kr. 21.000,- til disser, sittegruppe og grønnsakshage) • Botnen borettslag (kr. 40.000,- til lekeplass) • Solheimslien borettslag (kr. 35.000,- til minipark og lekeplass)

2 ROM & KJØKKEN

bygg drift

Høyt og lavt med BOBs byggdrifter Det å være byggdrifter i BOB er en allsidig – og sosial jobb. Daglig kontakt med menneskene i byggene er like viktig som å sørge for at selve byggene fungerer. Og John Carlo Helset (31) trives godt med så vel menneskekontakt som tekniske utfordringer. Han er en av to byggdriftere ved BOBs kontor i Førde. Tekst og foto: KENNETH Ø. MONSEN

– Trivsel er viktig. Som byggdrifter er kontakt med kunder og beboere en viktig del av jobben. Skal vi sørge for at den daglige driften av næringseiendom og boligselskap er optimal, er kommunikasjon med huseiere, leietakere og beboere nødvending. Vi skal på mange måter ta pulsen på byggene – og da er brukerne av byggene de første til å melde fra om noe ikke er på stell. Det sier John Carlo Helset. Han er opprinnelig førdianer – og har i sitt

2 ROM & KJØKKEN

SOSIALT: En prat med beboere hører med til jobben. I Kyrkjevegen burettslag tar John Carlo seg en tid til å prate med beboer Georg Dalen.

yrkesliv jobbet med alt fra reiseliv til mekaniske fag. Ulike stillinger har gjort at han har jobbet forskjellige steder på Vestlandet. Men når han nå er tilbake i hjembygden lot han seg lokke av en stilling som byggdrifter i BOBs avdeling i Sunnfjord. Han, samboeren og deres to små barn på tre og fem år er i ferd med å bygge seg hus i en av liene over Førde sentrum – og han innrømmer at han i praksis har to fulle jobber; den i BOB og den «på hjemmebanen».

En teknisk kompetent «handyman» En typisk arbeidsdag for byggdrifteren – eller vaktmesteren som det tidligere het, er veldig variert. Tidligere ble en byggdrifter gjerne oppfattet som en nevenyttig person med hammer i den ene hånden og langkosten i den andre. Slik er det gjerne fortsatt, men i takt med at moderne bygg stadig blir mer og mer teknisk avanserte, er kravene til ny kompetanse økende. Digitalisering er et nøkkelord – ikke minst i forhold til styring av viktige funksjoner i et bygg,

som for eksempel inneklima, lys og brannsikkerhet. Men uansett innføring av mer og mer digital drift – det å ta daglige runder i byggene gjør at en opplever bygningsmiljøene på en helt annen måte. – Det er helt nødvendig for en byggdrifter å besøke aktuelle bygg – gjerne flere ganger daglig. For det er ikke alt som lar seg overvåke eller utføre fra en dataskjerm. Lyspunkt må vedlikeholdes, nødutganger må inspiseres og

2 ROM & KJØKKEN

bygg drift

ventilasjonsanlegg krever regelmessig, teknisk ettersyn. Filtre må skiftes eller rengjøres, søppelrom må sjekkes, heiser skal funksjonstestes og generelle HMSpunkt skal ettersees, forteller John Carlo. Han sier at det samtidig er viktig at en er observant på ulike rutiner i huset, og at en god byggdrifter hele tiden er på søken etter tiltak og endringer som kan være av sikkerhetsmessig eller økonomisk betydning for huseier eller leietaker. Kunden sparer penger – Rent konkret handler dette gjerne om endringer av eksempelvis lysstyring, som gjennom små tiltak kan spare betydelige summer på strømregningen. Eller montering av en søppelkomprimator, som gjør at behovet for å få kjørt bort avfall reduseres. Det handler gjerne om mindre endringer – men som samlet sett kan gi store besparelser, sier han. Byggdrifteren er den som vanligvis kjenner bygget best – ofte bedre enn huseier selv. Vanligvis starter arbeidsdagen til John

Ulike kunder har ulike behov, så driftsavtaler kan variere alt etter hvilken type bygg det handler om – boligselskap eller næringsbygg. JOHN CARLO HELSET

Carlo med oppmøte på BOB-huset i Førde sentrum, der han går gjennom den digitale loggen for næringsbygget Futurum som han har driftsansvar for. Loggen vil gi svar på om alle systemer, eksempelvis ventilasjon og fjernvarme, fungerer som de skal, eller om det har vært noen avvik i løpet av foregående kveld og natt. Dersom uregelmessigheter oppdages, må disse gripes fatt i, gjerne i form av at en selv rykker ut eller at en bestiller teknisk vedlikehold. Systemene omfatter også adgangskontroll og alarmsystemer. Deretter er det å jobbe seg punktvis

gjennom en ukeplan, med rutinemessig gjennomgang og sjekk av for eksempel sprinkelanlegg. – Ulike kunder har ulike behov, så driftsavtaler kan variere alt etter hvilken type bygg det handler om – boligselskap eller næringsbygg, sier han. BOB er brannvernleder Brannvernledelse er et av tilbudene som gjerne inngår i en driftsavtale med BOB. Og brannvern er et av områdene som John Carlo og Førde-kollega Kristoffer A. Rygg – ja akkurat; brenner for. – I dag er det stort fokus på dette med brann og brannsikring. For mange bedrifter er det ofte naturlig at en av de ansatte får brannvernledelse som oppgave å fungere som brannvernleder. En sørger for at aktuelle ansatte blir kurset og oppdatert på brannvernfaget. Dette kan være vel og bra, men løsningen er ofte sårbar, da medarbeidere kan

Byggdrift innenfor bolig og næring er noen av de viktigste oppgavene som vi i BOB utfører for kundene våre. Som en svært viktig del av BOB’s kompetansehus, ønsker vi å sikre kontinuerlig kompetansebygging. Vi er derfor stolt av at fem av våre byggdriftere har fått fagbrev som byggdrifter og 15 stykker skal ta byggdriftereksamen i løpet av året. Det sier Lin Christin Standal Hjelle (bildet). Hun er konserndirektør for Eiendomstjenester og Rådgiving i BOB.

2 ROM & KJØKKEN

PÅ FARTEN: BOBs farger er godt synlig når byggdrifter John Carlo farter mellom oppdragene.

FILTERSJEKK: Ventilasjonsanlegg i store bygg trenger store filtersystemer. Her sjekkes filtrene i Futurum-bygget i Førde.

Det er en stor fordel for oss byggdriftere å ha en så solid og bred kompetanse i ryggen når vi er ute hos våre oppdragsgivere

– Det handler ikke bare om å brannsikre næringsbygg. Også overfor boligselskap og eiere av privatbolig er vi i BOB en ressurs, og vi opplever at stadig flere ønsker at vi kommer med råd for å sikre seg best mulig.

Hva er en byggdrifter?

slutte, gå i permisjon eller blir syk. Derfor kan det være lurt å knytte til seg en stabil og kompetent samarbeidspartner som BOB til å inneha brannvernledelse. Da er en sikret kontinuitet i systematisering og ledelse av brannvern – og det av en samarbeidspartner som kjenner bygget ut og inn. Samtidig er det en trygghet i at erfaringsoverføring skjer på en trygg og strukturert måte, sier han.

Kompetansehus John Carlo og Kristoffer er en del av BOBs kompetansesenter for byggdrift og rådgiving. Gjennom datterselskapet BOB Eiendomstjenester og Rådgiving (BOB E&R) forvalter og driftes nær 900.000 kvadratmeter næringseiendom på Vestlandet. BOB tilbyr et helt spekter av tjenester – inkludert økonomisk rådgiving og juridiske tjenester. BOB forvalter nær 550 boligselskap, og er en solid medspiller for borettslag og sameier, enten det gjelder tekniske tjenester eller forvaltning. En meget kompetent avdeling av håndverkere står dessuten til tjeneste for å ta på seg fagmessige oppdrag innen alle relevante fag.

En byggdrifter, også kjent som vaktmester, jobber med å drifte, kontrollere og vedlikeholde ulike typer bygg. Byggdrifteren gjør mindre reparasjoner som oppstår, inkludert oppsyn og renhold av uteområder. Byggdrifteren har også hovedansvaret for at alle tekniske installasjoner fungerer som de skal. De tekniske installasjonene inkluderer vanligvis låsesystem, VVS-anlegg, heis, varmeanlegg og annet tilknyttet bygget. Byggdrifteren gjør også innkjøp og er som regel ansvarlig for oppfølging av eksterne tekniske leverandører. I tillegg fungerer byggdrifteren som byggets HMS og brannvernleder.

De to byggdrifterne i Førde har samlet sett bred erfaring fra brannvernledelse – og har for eksempel ledet og avholdt flere brann- og evakueringsøvelser. Rygg er dessuten med i det lokale brannvesenet i byen.

– Det er en stor fordel for oss byggdriftere å ha en så solid og bred kompetanse i ryggen når vi er ute hos våre oppdragsgivere, avslutter John Carlo Helset – før han setter kursen mot dagens neste gjøremål.

Ta gjerne kontakt for nærmere informasjon eller for en uforpliktende samtale, epost: eiendomstjenester@bob.no.

JOHN CARLO HELSET

2 ROM & KJØKKEN

drift

Hvem bestemmer vedlikehold og oppgraderinger i borettslag?

Ofte kommer spørsmålet om hvem som har ansvaret for vedlikehold, endringer og oppgradering i borettslaget opp til diskusjon. Tekst: LAILA MARIE BENDIKSEN

2 ROM & KJØKKEN

Nasjonale mål og folks ønske om godt inneklima gjør spørsmålet om boligselskapet skal velge «grønn» rehabilitering høyaktuell. Energioptimalisering er økonomisk lønnsomt og gir merverdi for boligen. Reglene i TEK og andre miljøstandarder som benyttes av utbyggere stiller strenge krav om energieffektive boliger. Innovasjon og krav til bransjen tilsier at det etterspørres mer helhetlige og bærekraftige løsninger, og det forventes at de er holdbare over lang tid. Regler om hvem som tar avgjørelser om vedlikehold og oppgraderinger er fortsatt de samme. Med mindre annen ansvarsfordeling er oppgitt i borettslagets vedtekter, har hver andelseier vedlikeholdsansvar for sin bolig innvendig, mens borettslaget har ansvaret for resten av eiendommen. Nye fellesskapsløsninger for blokkbebyggelse og nye miljøkrav kan imidlertid skape tvilstilfeller som gjør det vanskeligere å tolke loven, både rundt hva anses som «vedlikehold» og hva som er «oppgradering», slik begrepene er definert i borettslagsloven.

Guide til tvilstilfellene Iblant kan det oppstå tvil om hvorvidt et vedlikeholdstiltak er under borettslagstyrets myndighet eller om det krever et generalforsamlingsvedtak. Under følger lovens utgangspunkt. ANDELSEIEREN HAR VEDLIKEHOLDSPLIKT FOR EGEN BOLIG.

Andelseieren skal selv holde egen bolig forsvarlig ved like og tar avgjørelser om vedlikehold selv. Andelseierens ansvar for vedlikehold omfatter også tilhørende rom og areal andelseieren disponerer eksklusivt, som f.eks. boligens kjeller -og loftsboder. Andelseieren har ansvaret for alt av innvendige flater; vinduer, rør, ledninger, inventar, utstyr og apparat som befinner seg inne i boligen.

BORETTSLAGETS STYRE HAR VEDLIKEHOLDSANSVARET FOR RESTEN AV EIENDOMMEN

Det er borettslagets styre som beslutter vedlikehold av alt som det ikke påhviler andelseieren å vedlikeholde. Regnes tiltaket som vanlig vedlikehold er det styret som gjør vedtak alene, jf. brl. § 8-8. Dette gjelder selv om kostnadene må anses som vesentlige. Styret gjør vedtak om vedlikehold av alt fellesareal, bygningskroppen, etasjeskiller, trappeoppganger, fasader og utvendig areal. Felles rør, ledninger, kanaler og andre felles installasjoner som går gjennom boligen, skal laget også vedlikeholde. GENERALFORSAMLINGEN GJØR VEDTAK OM OMBYGGING,

Dårlig vedlikehold av egen bolig går først og fremst ut over andelseieren selv, men borettslagsloven setter en nedre grense for vedlikeholdet når den krever at andelseieren skal holde egen bolig i forsvarlig stand. Det sentrale er at vedlikeholdet må holdes på et slikt nivå at det ikke er til skade eller ulempe for andre. BORETTSLAGETS STYRE KAN NORMALT IKKE BESLUTTE VEDLIKEHOLD, OPPGRADERING OG ENDRINGER INNE I ANDELSEIERENS BOLIG

Spørsmålet er hvilken rett styret i borettslag har til å beslutte vedlikehold og endringer inne andelseierens egen bolig uten beboerens samtykke. Det klare utgangspunktet er at styret ikke foreta seg noe som helst inne i boligen uten andelseierens samtykke.

PÅBYGGING OG ANDRE ENDRINGER MED 2/3 FLERTALL

Det er generalforsamlingen som gir samtykke med minst 2/3 flertall for å gjøre vedtak om ombygging, påbygging eller andre endringer av bygg eller grunn som etter forholdene i laget går ut over vanlig forvaltning, jf. brl. § 8-9 nr.1. Generalforsamlingen kan ikke gi et generelt forhåndssamtykke som skal gjelde alle påbyggingssaker fremover. I følge lovens forarbeider kan generalforsamlingen heller ikke overføre sin myndighet til styret eller en byggekomité. Styret gis som regel fullmakt til å følge opp prosjektet i etterkant, som for øvrig harmonerer godt med den generelle forvaltningsplikten styret alltid har. DET ER FORBUD MOT AT GENERALFORSAMLINGEN GIR VISSE

I lovens forarbeider (Ot. prp. nr. 30 (2002-2003)) er det imidlertid gitt et viss åpning for unntak slik at felles rehabilitering i boligene kan gjennomføres uten samtykke. Forutsetningen er at tiltaket fører med seg store fordeler for fellesskapet. Forarbeidene viser til at tekniske årsaker kan underbygge dette.

ANDELSEIERE EN URIMELIG FORDEL

Borettslagsloven § 7-13 setter visse grenser for hva borettslaget kan vedta. Generalforsamlingen må følge et likhetsprinsipp som normalt krever at ulik behandling av beboerne må ha en saklig grunn. (LOV OM BURETTSLAG – 6. JUNI 003. NR. 39)

Forståelsen kan være aktuell for å iverksette «grønn» rehabilitering, for eksempel boliger med balansert ventilasjon eller lignende, hvor tilgang til og visse endringer er helt nødvendig. Foreløpig har dette unntaket først og fremst vært benyttet ved oppussing av baderom hvor felles rør og ledninger skiftes samtidig.

Artikkelforfatteren Laila Marie Bendiksen er advokat i NBBL. Hun har særlig kompetanse på grønne byggeprosjekter og bærekraft, kontraktsrett, enterprise, erstatningsrett og forsikringsrett.

5% FAST MEDLEMSBONUS

MONTÉR ÅSANE

Nordre Brurås 22, 5131 Nyborg • Man-fre: 07 – 19 Lør.: 09 – 18

2 ROM & KJØKKEN

interiør

DERFOR VELGER VI FLISER I GANGEN DESIGN: Det finnes noe for enhver smak, og utvalget når det kommer til design er stort. FOTO: NORFLOOR

Nordmenn vil ha fliser i entreen. – Det er fordi keramiske fliser er lekre og slitesterke, sier flisekspert. Tekst: ROBERT WALMANN/IFI.NO Foto: NORFLOOR OG GOLVABIA

Er det ett rom i huset som må tåle en «trøkk», så er det entreen. Derfor gjelder det å velge et gulv som holder seg like fint, uansett forhold. Enkel rengjøring – Keramiske fliser er nærmest umulige å slite ut. De er også enkle å rengjøre. Det beste er å velge porcellenato-fliser med naturoverflate. Fliser med glasur eller polert overflate bør du styre unna. Prøv også å ikke velge for mørke fliser, og gjerne litt store fliser. Keramiske fliser tåler vann. Derfor egner de seg svært godt i en entré som må tåle alt fra søle og snø til våte klær og sko, sier teknisk sjef hos Norfloor, Geir Sørensen.

2 ROM & KJØKKEN

EKSKLUSIVT: – Fliser i entreen vil gi rommet et eksklusivt preg, sier Geir Sørensen hos Norfloor. FOTO: NORFLOOR

NATUREN INN: Fliser med naturlig steinuttrykk er svært populært. – Vi ser også at kundene nå vil ha større fliser, sier Henrik Andersson hos Golvabia. FOTO: GOLVABIA

TÅLER ALT: Fliser tåler det aller meste hverdagslivet i gangen har å by på. FOTO: GOLVABIA

Tåler det meste Han mener vi bør velge kvalitet når vi først skal legge fliser i et rom med mange funksjoner. – Ved å velge en porcellenato-flis vil du få en sterk flis som tåler det meste. I entreen ville jeg også valgt en flis som er rektifisert. Da er det lettere å få jevne og smale fuger. Bruker du epoxy fremfor sement som fugemasse, vil du også unngå at smuss trekker ned og skaper misfarging, sier han. Gulv som varer Også Henrik Andersson hos gulvprodusenten Golvabia mener fliser er et perfekt valg for aktive folk som krever mye av gulvet sitt. – Ønsker du en ekstra motstandsdyktig og sterk flis, bør du velge granittkeramikk. Kjøp kvalitet og vær sikker på at du får et gulv som varer, sier han. Personlig stil Andersson mener også mulighetene er mange dersom du vil skape et personlig rom i entreen. – Utvalget innen design og formater er nærmest ubegrenset. Ikke la gangen bli en kjedelig sluse ut og inn av huset. Velg et spennende design og gjerne store fliser. Da vil rommet virke større, sier han.

4 tips til deg som skal legge keramiske fliser i entreen: 1. Velger du grå fliser blir smuss mindre synlig. 2. Store, kvadratiske fliser gir færre fuger. De vil også få rommet til å se større ut. 3. Fliser som er rektifiserte er enklere å legge med smalere fuger. 4. Velg fliser med mye sjattering for å gi liv til gulvet.

2 ROM & KJØKKEN

bomiljø

ROSEN VED LANGEBRUA:

Fredheim gjennom gikk for noen år siden en betydelig rehabilitering, og fremstår i dag som en fargeklatt i grått Vestlands-vær.

Takstue med vidsyn Bygget som huser Fredheim borettslag er den høyeste bygningen på Voss. Så hvorfor ikke anlegge en kombinert takstue og takhage med storslått utsikt over Vangen og fjellene som omkranser byen? Tekst/foto: KENNETH Ø. MONSEN

– Det var ikke mange motforestillinger da styret lanserte ideen om en takhage på Fredheim. Siden laget hadde noen penger på bok – og finansieringen var i boks, var det kort vei fra vedtak i generalforsamling til arbeidet kunne starte opp. Det forteller Jan Gunnar Bøe. Han har vært styreleder i Fredheim borettslag siden 2011.

PÅ TOPPEN: Styreleder Jan Gunnar Bøe (t.v.) og byggdrifter Nils Saue på takstuen i Fredheim borettslag.

2 ROM & KJØKKEN

Koselig fellesareal BOBs utsendte møter nevnte Bøe og byggdrifter Nils Saue en heller grå dag i februar. Dessverre henger tåken tykk over Voss denne dagen, så et vinterlig besøk på

det nye takanlegget yter ikke nyvinningen den rettferdighet det fortjener. Men vi kan levende forestille oss hvordan livet på toppen vil være en solblank vår- eller sommerdag, med grønnkledde lier – og Lønahorgi, Gråsida og Sonvesåsen som storslåtte kulisser rundt Vangsvatnet og det yrende bysentrumet. – Men Vestlandet er nå engang Vestlandet, med alt det været som følger med. Derfor var det viktig for oss at deler av takhagen også skulle kunne brukes når været er som i dag, sier Bøe og gjør en håndbevegelse mot gråværet. Nyvinningen har derfor en utendørs- og

en innendørsdel. Sistnevnte har blitt et koselig, oppvarmet fellesrom, med store vindusflater, koselige møbler, et minikjøkken og toaletter. Innredningen er smakfull, med mange grønne planter og historiske bilder fra området på veggene. Mye brukt Siden brorparten av beboerne på Fredheim er av eldre årgang, er det laget en ny rullestolheis til takhagen – i tillegg til trapper opp fra åttende etasje, som er den øverste boligetasjen på Fredheim. Uteområdet er avgrenset med gjerder, i god avstand til kanten av taket. Her kan en godt tilbringe mye tid, selv om en skulle ha et snev av høydeskrekk. Det er lagt ned et pent tregulv på terrassen, og uteområdet er utstyrt med sitteplasser og bord. Dagen da BOB var på besøk, hadde ingen av beboerne tatt turen opp. Men Bøe og Saue forteller at takhagen er mye brukt – både på dag- og kveldstid. Det har blitt et populært møtepunkt for en daglig drøs – samtidig som strikkepinner og heklenåler settes i arbeid. Området benyttes også til ulike sammenkomster og møteaktiviteter, fra fødselsdager til beboermøter. Stor oppgradering Fredheim borettslag er bygget av BOB tidlig på 1980-tallet, på det som den gang ble omtalt som «beste tomten i bygda». Borettslaget består av 79 leiligheter – der

beboerne alle er over 50 år. Den eldste er i skrivende stund 99 år. Voss kommune disponerer elleve av leilighetene i borettslaget. På grunnplanet er det et større næringsareal, som i dag i hovedsak huser lensmannskontoret på Voss. De uniformerte vil imidlertid i løpet av de neste årene bygge et eget bygg på Voss, og flytte ut av lokalene ved Langebrua. Styret i borettslaget har derfor iverksatt et arbeid for å finne nye leietagere. Det blir også vurdert å bygge lokalene om til leiligheter. Borettslaget har de siste årene gjennomgått en rekke omfattende oppgraderinger, med fornying av vinduer og dører, oppgradering av heisanlegg, anlegg for varme og ventilasjon – i tillegg til oppfrisking av fellesareal og inngangsparti. Det er boret ni 220 meter dype hull på tomten for å varmeveksle grunnvann til bruk i radiatorvarmeanlegget. Denne løsningen sparer ifølge Bøe borettslaget for betydelige strømutgifter hvert år. Den mest synlige rehabiliteringen av Fredheim er likevel oppgraderingen av fasaden, som i dag fremstår som fargerik og spennende. – Tidligere var Fredheim et gråbrunt bygg, som kanskje mest av alt lignet noe som en gjerne finner på et industriområde. Men slik er det ikke lenger. Faktisk har jeg hørt at borettslaget nå blir omtalt som «rosen ved Langebrua», sier Bøe med et smil.

HISTORISKE BILDER: På veggene i takstuen henger et utvalg av historiske bilder. Dette bildet viser området ved Langebrua i 1935. Fredheim borettslag ligger på tomten til venstre for elven, mellom jernbanebroen og Langebrua.

Flom I 2014 ble Voss og omliggende området rammet av en gedigen flom som gjorde stor skade i bygdebyen. Siden Fredheim ligger bare et steinkast på nedsiden av stedet der de to elvene Strandaelvi og Raundalselvi møtes og danner Vosso, fikk denne bygningen betydelige vannmengder inn på tunet. Det var tidvis en svært hektisk flomnatt på Fredheim, der noen beboere ble evakuert oppover i etasjene. Elvevannet var bare syv centimeter fra å nå opp til Langebrua like ved, og vannet stod nesten en meter opp etter veggene i sokkeletasjen i borettslaget. Da vannet trakk seg tilbake, hadde det gjort skade på Fredheim for i overkant av syv millioner kroner. Heldigvis hadde borettslaget forsikringen i orden, og skadene er for lengst fikset. Borettslaget har i ettertid gjennomført tiltak, bl.a. bygget et underjordisk flombasseng, som skal ta brodden av eventuelle, kommende oversvømmelser på tomten. Dessuten kan det kanskje være godt å vite at en har en flott innredet takhage på toppen av bygget å rømme til dersom, elven på nytt skulle bryske seg. For på takhagen kan en trygt, godt og lunt «stå han av...»

INNREDNING: Takstuen er lun, solrik og lett tilgjengelig for alle beboere – uansett førlighet i ben og armer.

2 ROM & KJØKKEN

seniorer

››

Spreke seniorer HJELPER IKKE FULLT SÅ SPREKE SENIORER

TRYGGE: – Vi så det som en fordel at malehjelpen ikke nødvendigvis jobbet i full fart for å bli ferdig fortest mulig. Kari og Odd Iversen (bildet) innrømmer også at det gir en viss trygghet i å velge arbeidskraft som er omtrent på deres egen alder.

2 ROM & KJØKKEN

Det å få håndverkere på besøk kan for mange – spesielt eldre, være en blandet opplevelse. En kan sikkert kjenne litt på usikkerhet overfor fremmede. Kanskje det da kjennes tryggere å få en senior innenfor døren? Tekst/foto: KENNETH Ø. MONSEN

– Jo, trygghet spilte en viss rolle for oss da vi trengte hjelp til å male taket i leiligheten vår. Det sier ekteparet Karo og Odd Iversen i Morvikbotn. De to, som for øvrig er BOB-medlemmer, ble anbefalt å prøve bedriften Senior til å utføre maleoppdraget. Og som sagt, så gjort. En representant for Senior rykket ut, og Atle Engelsen (62) brette opp ermene og begynte å svinge penselen hos ekteparet Iversen. Etter hvert som takene i boligen fikk sin oppfrisking, “ballet det på seg”. For trengte ikke listene en runde med penselen? Rundt vinduer og altandør i stuen? Og Engelsen var ikke tung å be. – Jeg har egentlig alltid likt å male, innrømmer han. Men jeg har jo stort sett hatt kontorjobb i yrkeslivet, så når jeg nå er pensjonist – og fremdeles har arbeidslyst og evne, rett og slett koser jeg meg med pensel og maskeringstape. Han jobbet tidligere bl.a. innen kommunikasjon og markedsføring i Kaffehuset Friele, men valgte å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) som sekstitoåring. Gleder seg til jobben – Jeg gikk ikke av fordi jeg var lei av å jobbe, men snarere fordi jeg følte behov for å gjøre noe helt annet, sier han.

Engelsen forteller at hans far – som var brannmann i sitt yrkesaktive liv, ofte tok på seg strøjobber da han hadde fritørn. Som ungdom fikk Atle ofte være med på ulike arbeidsoppdrag. Særlig var det mindre malearbeid som tiltalte ham, en interesse som har vært latent siden guttedagene. – Nå får jeg virkelig sjansen til å bruke hendene, og samtidig bidra til å bety en forskjell for mennesker. Det er godt, sier han og legger til at han stort sett har hatt oppdrag hver dag siden han begynte i pensjonistjobben. – Jobben er selvstendig og meningsfull. Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb.

MASKERING: Atle Engelsen på oppdrag i en bolig i Kattuglebrotet. Her er det et soverom som skal males, og da er maskering av listverk viktig for perfekt resultat.

Et ønske om å hjelpe – Hovedmotivasjon min er ganske enkelt et ønske om å hjelpe andre, sier Per Christiansen (67). Han er arbeidsleder i Senior, og er den som svarer telefonen, tar imot oppdrag og fordeler disse på passende medarbeidere. Han tar også et tak ute «i felten» når det er behov for det. Før Christiansen ble pensjonist, har han bak seg et langt yrkesliv fra NERA og fra et eget firma innen oljenæringen på norsk sokkel. Han har vært en del av Senior siden oppstarten for fire år siden, og sier han er glad for å ha det han kaller en meningsfylt pensjonisttilværelse. 2 ROM & KJØKKEN

seniorer

HJELPERE I EN TRAVEL VERDEN:

- Mange ønsker ikke å bry familien eller omgangskretsen med enkle oppdrag i eget hjem. Da kan vi i Senior være et godt alternativ mener (f.v.) Atle Engelsen, Gudrun Jebsen og Per Christiansen.

r m gjø e n s o tt s l a g o n u Vet d i ditt bore ? ra noe b l e r s a me i e å el e rn p ss gje b.no o s ip o T sin@b maga

– Jeg har fremdeles mye å bidra med, og ser på jobben i Senior som svært givene, og har intensjoner om å holde det gående så lenge jeg kan bety en forskjell, sier han med et smil. Tar seg tid Per Christiansen forteller at de alltid blir godt mottatt ute hos oppdragsgiverne, ikke minst fordi de gjerne tar seg tid til en prat – at en rett og slett er oppmerksom på det sosiale aspektet et slikt hjemmebesøk betyr. – I dagens travle hverdag skal jo alt skje så fort. Derfor opplever vi ofte at oppdragsgiverne ønsker at vi bruker litt tid hos dem, selv om de vet at vi jobber på timesbasis og at «taksameteret» går. Mange er ensomme og savner kontakt – noen å snakke med. Gjennom å leie inn spreke pensjonister til å få gjort en jobb, får de også en å prate med, sier han Det er samtidig et poeng at brorparten av oppdragsgiverne er eldre kvinner – ofte enker, og i fravær av sine tidligere ektemaker gjerne trenger hjelp til enkle ting – som å henge opp bilder og flytte på møbler. – Vi tilbyr dessuten et slags nisjeprodukt, fordi det ikke så mange som leverer ufaglærte tjenester i ordnede former. Samtidig representerer vi en trygghet gjennom at vi er pensjonister som hjelper pensjonister. Vi er til å stole på, og i dagens samfunn er det dessverre slik at det finnes aktører som tilbyr sine tjenester – som i tillegg til å drive med svart arbeid, ikke alltid har like rent mel i posen. Media rapporterer stadig om hendelser der eldre har blitt utsatt for både det ene og det andre.

2 ROM & KJØKKEN

Startet opp i 2016 Det var Gudrun og mannen Jan Erik som i 2016 startet opp Senior AS. Gudrun har bakgrunn som leder i bedriftene Elan AS og Eminent People AS. Jan Erik Jebsen er tidligere banksjef i DNB. – Vi i Senior tilbyr alle slags håndverktjenester – men tar ikke på oss oppdrag som krever fagopplæring og offentlig godkjenning, eksempelvis rørlegger- eller elektroarbeid. I praksis betyr dette at vi bistår med alt fra å henge opp bilder – til hagearbeid, større eller mindre malejobber og rydding og bortkjøring av avfall. Dessuten tar vi på oss rene omsorgsoppdrag, eksempelvis følgeoppdrag for turer til forretning, lege, offentlige kontor og så videre. Det forteller Gudrun Jebsen, som skyter inn at du ikke trenger å være pensjonist for å få utført et oppdrag. I Smiberget borettslag – med side 569 leiligheter, var det nylig et omfattende rehabiliteringsarbeid der BOB har hadde prosjektadministrasjon. Senior ble av Anders O. Grevstad leid inn for å dekke til gulvene i leilighetene før rehabilitering, og fjernet tildekkingen i etterkant. Carl Andre Bolstad, assisterende prosjektleder i Anders O. Grevstad, sier i en kommentar at seniorene på byggeplassen er spreke folk som arbeider like godt som andre. – De har hatt en positiv innvirkning på arbeidsmijøet. Tonen på byggeplasser kan av og til være litt voldsom. Men med Senior til stede, modereres gjene det røffe språket. Seniorene har dessuten en fin humor. Så det har blitt mange gamle skrøner, forteller han. – En arbeidsressurs – Vår tanke er at mange unge pensjonister fortsatt kan være en god arbeidsressurs for samfunnet, selv om man ikke lenger ønsker å stå i full jobb. Gjennom Senior AS kan man arbeide så mye man ønsker på timebasis. Gudrun opplyser at virksomheten i dag har 40 spreke seniorer, 30 menn og 10 kvinner. De utfører hvert år hundrevis av oppdrag i Bergens-området. Det er også viktig for dem at medarbeiderne oppfyller visse krav til så vel alder som fremtoning. I utgangspunktet skal medarbeiderne våre være i aldersgruppen 55 til 75 år – for det er jo hele fundamentet for det vi driver med; spreke seniorer som hjelper ikke fullt så spreke seniorer.

Hold deg underholdt Med T-We fra Telenor kan du skreddersy din egen TV- og strømmetjeneste – og se favorittserien din akkurat når og hvor du vil. Les mer om hvordan du velger inn HBO Nordic og andre strømmefavoritter inn i TV-abonnementet ditt på telenor.no/tv Hold deg underholdt - Alltid med T-We.

telenor

Returadresse: BOB BBL, postboks 7280, 5020 Bergen

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adressen.

Bank, bank! Hvem der? Dine nye BOB-fordeler fra SpareBank 1 SR-Bank og EiendomsMegler 1 Les mer pĂĽ sr-bank/bob og em1.no/bob

To Rom & Kjøkken utgave 1 2020

Articles inside

Derfor velger vi fliser i gangen

Slik gjør du boligen klar for salg

BOB er der for deg i usikre tider

Mitt BOB» - digitalt medlemskap

Dette ser banken på når du trenger boliglån