JAGERFLYBEREDSKAPENUNDER DEN KALDE KRIGEN

JAGERFLYBEREDSKAPENUNDER DEN KALDE KRIGEN

Fra 1960 til slutten av den kalde krigen var to fly fra jagerflyskvadronene i Bodø på døgnvakt året rundt for å kunne avskjære og identifisere fremmede fly nær Norge.

Av PER ERIK SOLLI / NORSK LUFTFARTSMUSEUM

Flyene var utstyrt med skarpe våpen og kunne ta av på meget kort varsel. Oppgaven deres var «air policing» og det ble løst av et totalsystem med overvåkningsradarer, operasjonssentre og jagerfly på høy beredskap. Jagerflyberedskap i fredstid krever et tett samarbeid med de sivile flygelederne når de militære flyene sendes i lufta på meget kort varsel, som på fagspråket heter en scramble. Vanligvis går beredskapsflyene på vingene for å identifisere fremmede fly i internasjonalt luftrom. Hvis nødvendig kan beredskapsflyene bruke etablerte internasjonale prosedyrer for å få sivile eller militære fly til å endre kurs. I meget spesielle tilfeller kan det bli nødvendig å avfyre varselskudd, og i helt ekstreme truende situasjoner kan det bli aktuelt å skyte ned andre fly. Siden 1961 har «air policing»-beredskapsflyene i Bodø vært underlagt NATO-kommando.

SVAR PÅ SOVJETS AKTIVITET

Beslutningen om å etablere jagerflyberedskap i Bodø ble tatt på 1950-tallet, da det sovjetiske basekomplekset på Kolahalvøya vokste frem og den militære aktiviteten i nordområdene økte i omfang. Fra midten av 1950-tallet registrerte Etterretningstjenesten stadig hyppigere at sovjetiske militærfly krenket norsk luftrom i nord, med hele 13 tilfeller i 1957. Dermed oppstod det et sterkt behov for å styrke Forsvarets evne til å kunne hevde norsk suverenitet i fredstid i Nord-Norge, men flere viktige brikker manglet. Allerede i 1955 ble jagerfly fast stasjonert i Nord-Norge, da 331 og 334 skvadronene flyttet fra Sola til Bodø. Problemet var at på 1950-tallet var begge skvadronene oppsatt med jagerbomberfly som hadde svært begrenset evne til å avskjære fly. En stor utfordring med tanke på å kunne etablere en air policing beredskap i nord var mangel på radarer som kunne overvåke luftrommet. Den mangelen ble løst av et større NATO-prosjekt som bygget en radarkjede langs hele grensen mot Sovjet og Warszawapakt- -landene, fra Tyrkia til Nord-Norge. Da varslingsradarene og kontroll & varsling stasjonene i Nord-Norge var på plass manglet den siste brikken: en allværsjager med egen radar for å kunne utføre avskjæringer i skyer og mørke. Men de første jagerflyene som etablerte beredskap i Bodø var rekognoseringsfly. Fra sommeren 1960 hadde 717 skvadronen, som var stasjonert i Sør-Norge, et oppdrag med å ha to fotorekognoserings-jagerfly på 60 minutters beredskap i Bodø. RF-84F Thunderflash ble brukt fra 1960 og ble erstattet med RF-5A fly i 1969. 717 skvadron-detasjementet fløy meget spesielle oppdrag for hovedkvarteret på Reitan og Etterretningstjenesten. Til og med sjefene på Bodø var ikke informert om detaljene i oppdragene til rekognoseringsflyene. Beredskapen til 717 skvadron ble flyttet fra Bodø til Bardufoss i 1973.

Norske jagerfly har vært i beredskap på oppdrag for NATO i flere tiår.

Foto: Norsk NATO QRA/331 skvadron

VIKTIG MILEPÆL

Den 23. august 1960 landet Olav Aamoth og Jan Tveit i Bodø med de to første F-86K Sabre allværsjagerne til 334 skvadronen, en viktig milepæl som markerte starten på epoken med «air policing» jagerflyberedskap i nord. Senere på høsten 1960 ble 339 skvadronen flyttet nordover fra Gardermoen til Bodø flystasjon for å bidra til jagerflyberedskapen og vaktrotasjonen. I 1963 ble 339 skvadronen slått sammen med 334 skvadronen som sto tilbake med eneansvar for døgnberedskapen. F-86K Sabre hadde begrenset rekkevidde, så skvadronene i Bodø deployerte ofte nordover til Bardufoss og andre flystasjoner for å kunne ha et mer gunstig utgangspunkt ved høy sovjetisk luftmilitær aktivitet. Til tross for fremskutt plassering ble det få avskjæringer på grunn av Sabre-flyenes korte flytid og rekkevidde. I samme periode beholdt 331 skvadronen sin offensive rolle og trente på å angripe mål på bakken med sine F-86F Sabre jagerbombere. Da skvadronen i 1963 fikk nye F-104 Starfighter-fly beholdt de den gamle rollen i først omgang. I 1967 fikk 331 og 334 skvadronene nye roller og oppgaver. 331 skvadronen med Starfighter-flyene ble omskolert til luftforsvarsrollen og overtok eneansvaret for jagerflyberedskapen i Bodø. F-104 hadde mye lengre rekkevidde og var bedre egnet til å kunne avskjære sovjetiske fly langt utenfor Norge. 331 skvadronen fikk umiddelbart mye å gjøre i sin nye rolle. I perioden 1966-1971 var det høy sovjetisk luftmilitær aktivitet utenfor Nord-Norge med 1200-1500 registrerte tokt pr år i Norskehavet. 334 skvadronen fikk nye F-5 Freedom Fighter jagerfly i 1967 og en ny primærrolle som var angrep på marineskip, en såkalt anti-shipping rolle. I 1973 konverterte 334 skvadron til kanadiskbygde CF-104 Starfighter jagerfly og beholdt anti- -sjøinvasjon som krigsoppdrag. Fra 1976 til 1980 fikk avdelingen også et vaktoppdrag i fredstid. To CF-104 Starfighter fly fra 334 skvadron stod på 60 minutters nasjonal beredskap for å kunne utføre maritim rekognosering (ship recce). Oppdragene ble utført i havområdene utenfor Nord-Norge når det var sovjetisk marineaktivitet man ønsket å se nærmere på.

F-16 INNFØRES

På begynnelsen av 1980-tallet ble F-16 innført på begge jagerflyskvadronene i Bodø, og fra da av delte skvadronene i Bodø på oppdraget med å bemanne air policing jagerflyberedskapen i fredstid. I en overgangsperiode var det både F-104, CF-104 og F-16 på beredskap i Bodø. Første gang F-16 gikk på vakt var 1. april 1982. Siste gang Starfighter stod på beredskap var 24-25. juni 1983, og det avsluttende operative oppdraget ble fløyet av Olav Aamoth og Rolf Noel. Tiåret var også den travleste perioden med tanke på antall registrerte beredskapsoppdrag. 1984 ble rekordåret for det norske Luftforsvaret med avskjæring og identifisering av 544 fremmede fly. Jagerflyberedskapen i nord var (og er fremdeles) den travleste i NATO.

UVANLIGE HENDELSER

De fleste oppdragene under den kalde krigen var rutinemessige, men det var noen spesielle episoder. I 1972 og 1975 krenket sovjetiske bombefly norsk luftrom så langt syd som Vestfjorden, Lofoten og Vesterålen, og jagerflyberedskapen i Bodø avskar og viste bort de fremmede flyene fra nasjonalt luftrom. I 1984 feilnavigerte et amerikansk sivilt passasjerfly på vei over Nordpolen og svarte ikke på radioinstrukser. Det hadde kurs rett mot militærbasene på Kolahalvøya. På forespørsel fra den sivile lufttrafikktjenesten ble jagerflyberedskapen brukt til å møte og eskortere passasjerflyet vestover inn i trygt område. Det kunne fort ha blitt farlig. I 1978 feilnavigerte et koreansk passasjerfly på vei over Nordpolen og ble skutt ned over Kolahalvøya.

SIKKERHET I HØYSETET

Etter den kalde krigen falt aktiviteten dramatisk. På slutten av 1990-tallet kunne man telle de årlige beredskapstoktene på en hånd. Siden 2007 har den russiske luftmilitære aktiviteten i nord økt noe, men er på et nivå som er ca 20% av de travleste årene under den kalde krigen. Både under og etter den kalde krigen har sovjetiske, russiske og norske flygere med meget få unntak opptrådd profesjonelt. Som regel har air policing avskjæringer og identifiseringer i nord blitt gjennomført rolig og kontrollert uten fare for sikkerheten til noen av de involverte.