ER BETYDNINGENOVERDREVET?

ER BETYDNINGENOVERDREVET?

Historiker Wilhelm Karlsen har delte meninger om hvor viktig flystasjonen egentlig er for Bodø.

AV ROAR WIIK

Karlsen er ekspert på fagfeltet når det gjelder Bodøs byhistorie, kald krig og har i tillegg forsket på flystøy. Han mener forsvarets etablering hadde størst betydning for sivilsamfunnet i Bodø før 1970. Blant annet ble det skapt flere arbeidsplasser i forbindelse med byggingen av Bodø hovedflystasjon. – I tillegg ble flystasjonen en stor arbeidsplass i Bodø og en viktig årsak til byveksten utover mot 70-tallet, fastslår historikeren. Bodø hadde prosentvis en av de største befolkningvekstene på 1950-tallet, hevder Karlsen. Med flere forsvarsfamilier ble det behov for flere skoler, barnehager og arbeidsplasser. På den tiden kjøpte Forsvaret materiell og tjenester lokalt, noe som også ga ringvirkninger i lokalsamfunnet. Det trengtes også flere boliger og det ble bygget ut flere borettslag til forsvarsansatte. Disse kom i områdene ved Bodin Leir, Østbyen skole, Sandhorngata, ved Bodø Fengsel og i Vestbyen ikke langt fra flyterminalen. Etterhvert også på Hunstadmoen og på Tverlandet. – De nye tilflyttede ble integrert som en del av Bodøs befolkning, sier Karlsen.

STORSTILT UTBYGGING

Bodø fikk en rekke sivile og militære anlegg som følge av Forsvarets tilstedeværelse. For eksempel idrettsplassen ved Bodin Leir som ble benyttet til ordinære fotballkamper, og på skytebanen på Bestemorenga hvor Forsvaret stilte som frivillige på skytestevner. Det kom installasjoner i havneområdet og andre steder som sivilsamfunnet kunne dra nytte av, blant annet den såkalte Nato-kaia, en dypvannskai på Burøya. Da fjellanlegget på Reitan ble bygget, brukte man blant annet stein fra anlegget benyttet til å bygge småbåthavn på Tverlandet og et skianlegg i Hopen. Ikke minst fikk man en to kilometer lang betongrullebane i Bodø, som var viktig for utviklingen av kommersiell flytrafikk i Nord- Norge. – På den tiden var det primært sjøfly i Nord-Norge. Det var en flyplass på Bardufoss og det kom etterhvert en på Andenes, men byggingen av Bodø flyplass gjorde at byen var tidlig ute med å få en sivil flyplass, sier Karlsen. Flystasjonen fikk også ringvirkninger for idrett og kulturliv. – Forsvarsansatte deltok innenfor idretten som aktive og ledere for lag og foreninger. Da jeg spilte i skolekorps i min ungdom var dirigenten min ansatt i forsvaret. Mange fra Forsvaret var fotballtrenere og fotballspillere, forteller Karlsen.

VEKST

Mens Forsvaret var særdeles viktig før 1970, ble det andre faktorer som fikk sterkere betydning etter 1970, forklarer Karlsen. – Utover 70-tallet var det ikke lenger Forsvaret som primært drev byutviklingen. Vekst innen undervisning, handel, samferdsel, restaurant og reiseliv var vel så viktig. Etter 1970 ble det ikke ansatt så mange flere i Forsvaret. – Likevel var militæret fortsatt en stor og viktig arbeidsplass for flybyen Bodø, presiserer Karlsen. I dag er fremdeles Bodø som flyby en viktig del av identiteten til bodøværinger, men ikke fullt så stor som mange tror.

FORTSATT EN FLYBY

Når det gjelder merkevaren til Bodø, har den flere sider ifølge Karlsen. – Flybyen er en del av Bodøs identitet, men sett bort fra det lydmessige og arealmessige, er flyidentiteten kanskje ikke så dominerende som mange tror. Bodø er mer enn en flyby, sier Karlsen. Ifølge Karlsen er byidentiteten til Mo i Rana og i Narvik i større grad basert på én faktor. – Merkevaren Bodø er rikere. Den er basert på flere identiteter. Flybyen er en av disse. Det er ikke dekkende å kalle Bodø for bare en flyby, selv om flyidentiten er tydelig. Jagerflyene er veldig synlige og man hører dem godt i bybildet, sier Karlsen og fortsetter: – I Mo i Rana var det Jernverket med sine 3000 arbeidsplasser som formet identiteten. I Narvik var det LKAB (gruvedriftsselskap, journ. anm.) som var dominerende. Han legger til at det har vært gjort undersøkelser på 2000-tallet om byidentitet i Bodø. Da var det Bodø/ Glimt som ble trukket fram som viktigst for byidentiteten. – Etter nedleggingen av hovedflyplassen minket nok betydningen av flyene for byidentiteten, samtidig er Bodø med sitt flymiljø fortsatt en av landets viktigste flybyer, ikke minst på grunn av Widerøe. Det er summen av aktivitetene som gjør Bodø til en flyby. Bodø er også en utdanningsby og ikke minst en handelsby. Flyplassen er ikke den største arbeidsplassen. Det er sykehuset, understreker han.

EN HEMSKO

Historikeren forteller at alt ikke bare har vært fryd og gammen med hovedflystasjonen. – Flystasjonen har også sine ulemper; Flystøy. Det gjaldt særlig frem til 1980. På 60-tallet fikk man de første rettssakene om flystøy. De som hadde boliger etablert før byggingen av flyplassen, gikk til rettssak for å få erstatning på grunn av støy, og de vant frem, sier Karlsen. Han mener at flystasjonen ble en hemsko for byutviklingen. – Byen fikk flystøysoner der det ble forbudt å bygge. Det gjorde at byutviklingen måtte foregå fra Hunstadmoen og innover. På 1960-tallet var det snakk om å bygge ut i Bodøsjøen. Området var regulert, vann og kloakk var ført frem, men utbyggingen stoppet opp på grunn av flystøy. I stedet måtte folk flytte til Hunstad, Mørkved og Bertnes. Unntaket var blokkene i Bodøsjøen, som politikerne fikk kranglet seg til å bygge ut. – Det var ikke før anskaffelsen av F-16, som støyet betydelig mindre enn de gamle flyene, at støygrensene ble endret. Det betydde fortetning og utbygging i og nærmere byen. For eksempel med ny bydel på Jensvoll.

Historiker Wilhelm Karlsen viser frem et av nabolagene som ble bygget på grunn av Forsvaret sin tilstedeværelse. Bildet er tatt i Sandhorngata og kalles for «Luftforsvarets borettslag».

Foto: Roar Wiik

NEDLEGGINGEN

Den kalde krigen tok slutt, men flystasjonen fortsatte å være en viktig arbeidsplass i Bodø. Vedtaket om nedleggelsen i 2012 ble en milepæl. – Den ble fremstilt som en krise. Vi vil miste arbeidsplasser, men samtidig kan man spørre hvor mange det egentlig er snakk om. Jeg tror tallet er overdrevet. Bodø Lufthavn blir drevet videre, Avinor må fortsatt videreføre branntjenester på flyplassen og 330-skvadronen skal fortsatt yte redningstjenester etter flyttingen, forteller Karlsen. Karlsen legger vekt på at nedleggelsen fører til mer enn tap av arbeidsplasser. – Det er ikke bare arbeidsplassene, men også ringvirkningene som forsvinner. Nedleggelsen vil ha betydning for eksempelvis restaurant- og reiselivsnæringen. Samtidig mener han at det kanskje ikke har så stor betydning. – Mens Forsvaret tidligere handlet tjenester lokalt, blir det i dag i større grad avgjort med nasjonale anbud om hvem som får levere tjenester til Forsvaret, forklarer historikeren. Hvilken betydning dette får for byutviklingen vil tiden vise, mener Karlsen.