DEN STORE SKUFFELSEN

DEN STORE SKUFFELSEN

I 2012 besluttet Stortinget å legge ned Bodø hovedflystasjon. Dette skulle bli slutten på en æra for flybyen Bodø.

Av ESPEN BLESS STENBERG

Bodø hovedflystasjon var i 2010-2011 en av kandidatene til å bli framtidig kampflybase for Norges nye jagerfly F-35. De andre kandidatene var Ørland flystasjon i Trøndelag, og Evenes i Nordland. Håpet om at Bodø skulle bli valgt begynte å svinne da forsvarssjef Harald Sunde den 24. november 2011 la fram sin innstilling til politikerne: Den operative strukturen styrkes med innfasingen av nye kampfly som anbefales lokalisert til Ørland. Bodø hovedflystasjon anbefales lagt ned, kunne man blant annet lese i rapporten. I Fagmilitært råd falt valget på Ørland flystasjon. Dette ble også innstillingen fra Forsvarsdepartementet, og til slutt ble det vedtatt i stortinget at Bodø hovedflystasjon skulle legges ned til fordel for Ørland. I tillegg skulle den gamle flystasjonen på Evenes vekkes til live som QRA-base med to til fire jagerfly. Ifølge tidligere ordfører i Bodø, Ole Hjartøy, var det Arbeiderpartiet som sto i spissen for en massiv omlegging av Norges luftforsvarsbaser. Etter at Bodø hadde forsøkt å få til en delt løsning mellom Bodø og Ørland, uten at Ap lot seg rikke, endte det med at Ørland ble valgt, i tillegg til Evenes.

BYUTVIKLING

Ole Hjartøy er en av de som kjenner historien best. Han mener at det var et politisk spill som foregikk i kulissene. Dette endte som nevnt med at Bodø ble faset ut etter flere tiår som Norges viktigste luftforsvarsbase. Odd Tore Fygle (Ap) var ordfører i Bodø da det først ble snakk om å legge ned Bodø hovedflystasjon. Ifølge Hjartøy hadde Fygle liten tro på at det kom til å skje at stasjonen ble nedlagt. Hjartøy overtok senere ordførersetet i byen, og begynte jobben med å forsøke å snu hele prosessen. – Jeg husker jeg hadde møte med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på Statsministerens kontor for å prøve å prate med ham om dette. Men det var som om det kom opp et pleksiglass midt på bordet. Schjøtt-Pedersen var lite mottakelig for innspill, sier Hjartøy. Hjartøy måtte raskt innse at det var svært få som ønsket å lytte til ham og bodømiljøet. Høyreordføreren bestemte seg derfor tidlig for at han skulle prøve å få mest mulig positivt ut av nedleggelsen. I dag er han til alt overmål glad for at det gikk som det gikk.

Tidligere ordfører i Bodø Ole Hjartøy mener fortsatt at hele prosessen rundt nedleggelsen av Bodø hovedflystasjon var tvilsom.

Foto: Andreas Sandnes Olsen

AGENDA

Men Hjartøy mener fortsatt at hele prosessen rundt nedleggelsen av Bodø hovedflystasjon var tvilsom, og han drar fram duoen Roger Ingebrigtsen og Trond Giske som arkitektene bak nedleggelsen. Ifølge Hjartøy sto Ingebrigtsen bak Evenes-sporet, som resulterte i den endelige utfasingen av Bodø hovedflystasjon. Dette på tvers av anbefalingen til daværende forsvarssjef Harald Sunde om å samle all F-35 virksomhet til en base. – Hva som var agendaen vet jeg ikke. Det var nok en maktkamp som lå bak dette, sier Hjartøy.

ØNSKET BODØ

Disse påstandene avvises av Roger Ingebrigtsen. Han startet jobben som statssekretær i Forsvarsdepartementet under Espen Barth Eide, og de var av den oppfatning at det beste var å ha hovedflystasjonen i Bodø. – Jeg var sentral i arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret. Min jobb var ikke å legge ned Bodø hovedflystasjon. Fra dag én i regjering var både jeg og Barth-Eide tydelig på at Bodø var det beste alternativet. Men slik ble det ikke, sier Ingebrigtsen. Etter hvert skal signalene fra forsvarssjefen og Luftforsvaret om å legge ned Bodø ha blitt sterkere og sterkere. Ifølge Ingebrigtsen strittet han lenge i mot disse rådene, men måtte til slutt gi tapt. 
 – Vi fikk sterkere og sterkere faglige råd fra både forsvarssjefen og Luftforsvaret om at Ørland var et langt bedre alternativ. Jeg strittet i mot, og stilte spørsmål rundt et nordområdeperspektiv. Samtidig visste jeg at mange i Nord-Norge ville bli skuffa, og jeg ønsket ikke å være med på dette.

– Jeg gjorde det jeg kunne for å opprettholde Bodø som kampflybase, forteller Roger Ingebrigtsen. Her avbildet under et besøk på Edwards Air Force Base i California under tiden som statssekretær i forsvarsdepartementet.

Foto: TORE MEEK / NTB

SINT OG SKUFFET

Han sier at det var Espen Barth-Eide og daværende statsminister Jens Stoltenberg som la føringene for de politiske prioriteringene, basert på fagmilitært råd. Til syvende og sist ble det hele avgjort av Stortinget. – Et nesten enstemmig storting var enige om nedleggelsen av Bodø, sier Ingebrigtsen. Han legger til at også høyre stemte for nedleggelse. – Og det var ingen festlig beslutning for meg som har Nord-Norge tett til hjertet. Derav også Nordland og Bodø. Ingebrigtsen har både registrert og akseptert at folk har vært både sint, skuffet og forbannet. – Det har kanskje vært godt for folk å ha noen å skylde på, men det var på ingen måte mitt ønske. Jeg gjorde det jeg kunne for å opprettholde Bodø som kampflybase, avslutter Ingebrigtsen. Juni 2012 vedtok Stortinget å legge ned Bodø hovedflystasjon.

HAR TROEN

Hjartøy, som senere sto i bresjen for å flytte flyplassen og samtidig frigjøre plass til en helt ny bydel ser i dag lyst på fremtiden til Bodø uten kampfly. – Jeg må nesten si at Bodø kom svært godt ut av det, selv om nedleggelsen i seg selv er helt ufattelig. Nå får vi ny flyplass, og kan se fram mot en stor byutvikling, uten at vi har de nye jagerflyene brumlende over byen, sier Hjartøy. I 2021 forsvinner de siste F-16-flyene fra Bodø.