5 minute read
EN MILEPÆL PÅGODT OG VONDT
EN MILEPÆL PÅGODT OG VONDT
Vemod og savn. Slik beskriver sjefen for Luftforsvarets base i Bodø hvordan det blir når mesteparten av forsvarets personell på flybasen har forlatt innen slutten av 2021.
Advertisement
Av ANDREAS SANDNES OLSEN
Henning Homb er på sett og vis kapteinen som går ned med skipet, da han er en av få som ikke flytter til Ørlandet når kampflybasen offisielt nedlegges til nyttår. Selv skal han over i en stilling på FOH (Forsvarets operative hovedkvarter, journ. anm.) etter et år i restorganisasjonen som blir igjen på flybasen ut 2022.
LUFTFORSVARETS STORSTUE
Ifølge Homb har forsvaret vært Bodø vært veldig viktig for Bodø. – På grunn av at vi har vært den største luftforsvarsbasen. Eller «luftforsvarets storstue», som tidligere flystasjonssjef Per Egil Rygg (frem til 2013, journ. anm.) kalte det, sier Homb. – Det fordi vi har vært størst, mest operativ og hatt alle hovedfunksjoner: Fly, redningshelikopter, transportfly, og transporthelikopter, samt de viktigste bakkefunksjonene, som luftvern og baseforsvar, vakt og sikring. I tillegg har dette vært en militært drevet flyplass (deler av den sivile delen, journ. anm.) - vi har hatt hele spekteret av hva en flyplass driver med. – Ikke minst har vi ivaretatt NATOs nordflanke gjennom QRA (Quick Reaction Alert journ. anm.), i mer enn 60 år. I likhet med redningshelikopterene har nemlig våre kampfly en beredskap på 15 minutter. Han viser til at de har deltatt i internasjonale operasjoner med egne styrker. – Både F-16 og personell, allerede i Kongo i 1963 og senest i Mali i dag.
ARBEIDSPLASSER FORSVINNER
Fra nedleggelsen av flybasen ble besluttet i 2012, fram til i dag, har det forsvunnet mange arbeidsplasser. Totalt vil det ha forsvunnet mellom 5- og 600 når året er omme. – Cirka 250 bare i 132 Luftving, som omfatter den spisse delen av flystasjonen. I tillegg kommer nedtrekk i de ulike støtteavdelingene, slik at vi nærmer oss 300 til sammen. Ikke minst var det reduksjoner i forbindelse med tidligere organisasjonsendringer på 2000-tallet, forklarer Homb. Etter nyttår blir de enda færre, når nesten 200 ytterligere stillinger forsvinner. Flere vil forsvinne fra støttestrukturen i løpet av 2022 og 2023. – Vi er noen veldig få inkludert meg selv som har fått i oppdrag om å være igjen her frem til neste sommer for å understøtte øvelsen Cold Response 2022. Vi har imidlertid nye jobber som venter på oss, slik at vi ikke blir her ut over sommeren 2022. Det vil være noen få igjen som skal avslutte avviklingsarbeidet i løpet av 2022-23. Samtidig er det ikke klarlagt hvilket konsept som skal ligge til grunn for fremtidig understøttelse av ulike øvelser. Dette arbeides det med nå - på et annet nivå enn der jeg sitter, forklarer Homb.
VEMOD
Det blir vemodig å se flybasen forsvinne, mener han. – Ja. De fleste vil nok føle på det: Mye på grunn av det vi har levert her: Kulturen, folkene, stemninga, det positive arbeidsmiljøet på tvers av teknisk side, flyskvadronene, de som understøtter oss: Forsvarsbygg som eier anleggene, og logistikk som understøtter oss. Vi har vært ett lag som har jobbet mot et felles mål. Alle har brettet opp ermene når det for eksempel har vært store øvelser. Det har vært artig å oppleve i hverdagen, sier Homb og fortsetter: – Det positive rundt det vil jeg savne. Og det kan godt hende at jeg opplever det samme i min neste jobb. Jeg håper at folk tar det positive i kulturen vår med seg til sine nye avdelinger. Han tror fraværet til flybasens ansatte vil merkes, selv om forsvarets tilstedeværelse kanskje var mest merkbar på starten av den kalde krigen. – Forsvaret var viktig for samfunnet da man bygde opp Bodø etter krigen. Bodø var bombet, og man bygde både sivil og militær flystasjon parallelt. Slikt ser man flere steder: Militæret hadde for eksempel byens første kulturhus, squash-hall (begge i Bodin leir), de bygde opp skytterlag og orienteringslag. Dette kom av at forsvarsfolk sørfra tok med seg sine interesser, forteller Homb.
DIREKTE KONSEKVENSER
Så er det de direkte konsekvensene for samfunnet. Homb trekker fram da man allerede i 2014 sluttet brøytingen av Junkerfjellet og Keiservarden, fordi luftvernbatteriene ble sendt bort fra byen. – Fjelltoppene var fram til da brukt til luftvern. I 2014 ble dette flyttet til Ørland. Da var det folk som ringte oss fordi vi ikke brøytet, sier Homb, og fortsetter: – Flere spør hvordan man vil merke at vi forsvinner. De konsekvensene ser vi ikke før vi er borte. Da vil alt vi har understøttet sivilt, ikke lenger være der. – I tillegg kan man se på tjenestene vi leier hos private aktører. For eksempel Østbø og Elektro, som vi legger igjen mye penger hos. Det er penger vi har brukt hvert år, til drift av leiren. Samt kjøp av tjenester i forbindelse med tjenestereiser, hotell og leiebil. I tillegg til at alle som bor her for eksempel klipper håret og betaler sin skatt. Jeg tror mange firma vil merke at noe av inntektsgrunnlaget deres forsvinner.
MANGE VIL SAVNE STØYEN
Homb har fått mange kommentarer fra folk som vil savne å se, og høre F-16. – Naboene sier det blir rart - da det for dem er de positive lydene i hverdagen. For min egen del vil jeg også savne det, selv om jeg ikke er herfra. – Jeg har sittet her siden 2012, nå på mitt sjette år som sjef. Dette er en del av sjela mi for å si det sånn, og jeg tror mange i byen opplever det slik. Nå er Ny by det folk snakker om. Nedleggelsen av kampflybasen er ikke bare negativ i Hombs øyne. – Om ikke dette er et generasjonsskifte, så er uansett dette en milepæl for byen, på godt og vondt. Det er også ulemper ved å være en by med en kampflybase, konstaterer Homb. Samtidig er det klart at aktiviteten ikke uteblir helt etter at mesteparten av forsvarsfolk på flybasen forsvinner. – Det er et paradoks at vi legger ned - for det første som skjer her etter vi legger ned er jo Cold Response, da det skal flere militære hit enn det har vært siden 80-tallet. Ingen jeg har snakket med kan huske at det har vært så mange her siden da. – Selv om Bodø legges ned som operativ base for Luftforsvaret, fortsetter det som alliert mottaksbase. Vi er helt avhengig av alliert trening, da for eksempel US Marines er en av hovedaktørene til å hjelpe oss om det skulle bryte ut en krise, og vi trenger hjelp. Enda har vi ikke begynt jobben med By by - ny flyplass, derfor er fortsatt infrastrukturen stor, enn så lenge, avslutter Homb.