PÅ INNSIDEN AV NORGES MAKTSENTER

PÅ INNSIDEN AV NORGES MAKTSENTER

Selv om Bodø hovedflystasjon legges ned, vil Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan fortsatt bestå. Vi tar deg med på innsiden av det toppsikrede fjellanlegget.

Av MARIA EDVARDSEN

For å komme inn i det høyt sikrede anlegget, må journalisten levere inn identifikasjon, samt legge igjen alt av elektronikk med sendere, altså telefon og opptaksutstyr. Bevæpnede vakter sjekker oss nøye. Kun kamera, blokk og penn får lov til å bli med inn.

HJERTET I NORGES FORSVAR

Fra Riksvei 80 ser det kanskje ut som en hvilken som helst arbeidsplass. Men å komme inn i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan er som å komme inn i en høyteknologisk framtid. Anlegget skal være rustet for å tåle et atomnedslag – en meget aktuell trussel under den kalde krigen. Hullet inne i fjellet utenfor Tverlandet ble sprengt ut på 1950-tallet. Den 14.000 kvadratmeter store bygningen inne i fjellanlegget ble satt opp på 60-tallet. Oberstløytnant og talsmann ved FOH, Ivar Moen (57) viser vei dypt inn i det kalde fjellet, gjennom en hvitkalket tunnel. Journalistens noe uvørne spørsmål om hvor langt det er inn, forblir ubesvart. En konstant, kunstig vind gjennom tunnelen skal sørge for at eventuell røykutvikling dras ut av tunnelen.

Dypt inne i det atomsikre fjellanlegget på Reitan arbeider det daglig rundt 350 ansatte.

Foto: Andreas Sandnes Olsen

DET MANGE IKKE VET

Etter en flere minutter lang gåtur i motvind kommer man til et enormt hull, hvor man finner en bygning på fire etasjer, som rommet ca. 350 ansatte på daglig basis. I tillegg til FOH arbeider nemlig også personell fra Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC) som hører til Luftforsvaret, og personell fra Cyberforsvaret og Forsvarsbygg. Vi trår over dørstokken til det høyteknologiske operasjonsrommet, selve hjertet i Norges forsvar. Foran skjermene er det arbeidsposisjoner til cirka 40 personer. Disse bemannes av folk fra forskjellige fagområder, som er i beredskap ved en eventuell hendelse eller krise. Til daglig er det rundt 15 personer som hver eneste dag passer på Norges grenser. Ansiktene deres blir lyst opp av alle skjermflatene. På en enorm skjerm, ser vi Norge og havområdene rundt. Hver dag følger de for eksempel med på alt av bevegelser langs kysten. Alt fra fiskefartøy til cruisefart, lastefartøy og militære fartøy blir registrert. Mindre TV-skjermer viser kontinuerlig værvarsel og nyhetssendinger fra hele verden. Klokker viser alle tidssonene. Det er herfra Forsvarets operative hovedkvarter samordner, planlegger og leder millitære operasjoner både hjemme og i utlandet. I dag er det oberstløytnant Erik Bøifot som sitter med kontrollen på operasjonsrommet. Mange er ifølge Moen og Bøifot ikke klare over hva som faktisk skjer her i fjellet på Tverlandet. Hver dag gjennomføres det digitale møter med forsvarsstaben i Oslo og de oppdaterer hverandre jevnlig om situasjonen. En gang i uka er de også i møte med PST og Politidirektoratet og koordinerer aktivitet. – Sivilbefolkningen forbinder oss med støtte til det sivile samfunn, fordi det er det arbeidet som synes for folk flest. Men vi har åtte svært viktige oppdrag i tillegg som ikke er like synlige, sier Moen.

På mange måter kan operasjonsrommet sies å være hjertet til det norske forsvaret. restorganisasjonen som blir igjen etter at flystasjonen legges ned.

Foto: Andreas Sandnes Olsen

HÅNDTERER EKSPLOSIVER OG VÅPEN

Han trekker fram at Forsvaret overvåker norsk luftrom og territorialfarvann. Norske F-16-fly er på oppdrag fra NATO, ved å stå i såkalt Quick reaction alert (QRA). Oppdraget innebærer at to F-16 står parate og er i lufta innen 15 minutter, om ukjente fly kommer i nærheten av norsk luftrom. Dette oppdraget overføres i 2022 til Evenes etter nedleggelsen av flystasjonen i Bodø. Et annet oppdrag er å håndtere eksplosiver og våpen fra krigens dager. – Vi snakker et par lastebillass i året, sier Bøifot, som syns det er spesielt hva folk kan finne på å samle på. I en redningsaksjon er det Hovedredningssentralen som styrer ressursene og de disponerer Sea King og SAR Queen helikoptre til dette oppdraget. Forsvaret har i tillegg en rekke ressurser fra alle forsvarsgrener som også kan settes inn i en redningsoperasjon. – Det er ettertraktede kapasiteter og da ringer HRS ofte til oss på Reitan. Vi har et tett og godt samarbeid både med politiet og HRS, sier Bøifot som oppsummerer med at Forsvaret støtter politiet i 4-500 tilfeller per år. De disponerer også et spesialutrustet Herkules-fly som kan brukes til hasteoppdrag for støtte til helsevesenet. Det kan fly en ambulanse med en hjertepasient til Gardermoen, slik at pasienten kan være koblet til alt av elektronikk under hele flyturen, hvor deretter ambulansen kan kjøres ut av flyet og kjøre pasienten til Ullevål sykehus der operasjonen kan iverksettes umiddelbart ved ankomst.

Samtlige NATO-medlemsland er representerte ved hvert sitt flagg i tunnelen som fører inn til bygningen i fjellanlegget.

Foto: Andreas Sandnes Olsen

EXIT AFGHANISTAN

Fra kontrollrommet ble eksempelvis operasjonen «Exit Afghanistan» styrt. Da Taliban i juni begynte å ta tilbake kontrollen over Afghanistan, kom det en anmodning fra utenriksdepartementet (UD) til Forsvarsdepartementet om støtte til å hente personer med norsk statsborgerskap eller som hadde norsk tilknytning, ut fra landet. FOH ble satt til å lede denne støtten. – Vi hadde allerede gjort enkelte forberedelser da henvendelsen kom, men opprettet umiddelbart kontakt med våre landsmenn i den norske ambassaden, forteller Moen. Forsvaret hadde allerede et feltsykehus på plass i Kabul, og sendte etterhvert også spesialstyrker til Kabul med et norsk Herkules-fly for å støtte opp under evakueringen av personell ut fra Afghanistan. Hercules skulle fly mellom Tblisi og Kabul. I Tblisi ble det etablert et mottakssenter. Erik Bøifot blir engasjert når han beskriver hva som skjedde de hektiske dagene i august. – Vi koordinerte denne operasjonen herfra, sier Bøifot, som forteller at de var lettet da de fikk tilbakemelding om at alle deres folk var evakuert og uskadd.

Oberstløytnant Erik Bøifot og FOH koordinerte EXIT Afghanistan fra fjellanlegget.

Foto: Andreas Sandnes Olsen

DRAMATISK

I forbindelse med den store eksplosjonen utenfor porten på flyplassen i Kabul kom det urovekkende meldinger. – Vi fikk kontinuerlige oppdateringer, sier Bøifot, som beskriver hvordan det til slutt ble rapportert om at over 50 skadde ble fraktet til det norske sykehuset på flyplassen for behandling. Helsevesenet hjemme i Norge ble kontaktet, da det norske sykehuset var i ferd med å gå tom for blod. Da kontaktet FOH sykehuset i Lillehammer og anmodet de om å avgi blod som kunne brukes i Afghanistan. Sendingen med blod ble hastesendt i politibil med blålys til Gardermoen. Der holdt de igjen det chartrede flyet fra SAS til blodet var kommet ombord. – Vi ga samtidig ordre til mottakssenteret vårt i Tblisi om at det skulle iverksettes tapping av blod av forhåndsgodkjente blodgivere i det militære bidraget som var etablert for å drive mottakssenteret, forteller Bøifot. Det tok rundt åtte timer fra meldingen om mangel på blod ble rapportert inn til FOH før blodet var framme ved sykehuset i Afghanistan. – Det er ganske imponerende, sier Bøifot.

DIREKTELINJE TIL RUSSLAND

På Reitan har de også dialog direkte med Russland. Til tross for at QRA-flyene i Bodø jevnlig rykker ut når russiske fly nærmer seg norsk territorium, mener de at spenningen mellom Norge og Russland er lav. – En gang i uka har vi skype-samtaler med den russiske nordflåten på Kolahalvøya, for å sjekke at sambandet virker. Vi har et profesjonelt forhold, uten noe tull, sier Bøifot, som legger til at Norge og Russland aldri har vært i noen militær krig med hverandre. Han forklarer at den flyaktiviteten som foregår ut fra Bodø, handler mer om identifisering. De gjør to-tre såkalte F16-scrambler i måneden. Både allierte bombefly og russiske bombefly beveger seg med jevne mellomrom der ute i luftrommet langs norskekysten. – Det er for å vise at de kan, forklarer Bøifot.

FORBEREDT PÅ ANGREP

Likevel er eventuelle angrep på Norge noe de konstant planlegger for. For mens nordmenn sitter trygt hjemme og spiser fredagstacoen, vurderer egne folk på Reitan mulige scenarioer for å håndtere trusler som kan lede til krig, blod og vold. En potensiell fiende trenger for eksempel ikke være en stat. Det kan være et terrorangrep, eller det kan være snakk om et angrep på infrastruktur. – Det er det som rammer verst, sier Moen. Moen erkjenner at krig kan være ubehagelig å snakke om, men sier at Norge trenger noen som planlegger for slikt. – Nettopp for å sikre våre verdier og interesser, legger han til. Dette uten at man frykter noen krig i dag. – Sikkerhetssituasjonen slik den er per i dag gjør at frykten ikke er blant oss, men skulle det skje så er vi utstyrte og forberedt, avslutter Moen.