SNIKLANDETSPIONFLY I BODØ

SNIKLANDETSPIONFLY I BODØ

USA og Norge fryktet kjempeskandale. Det gjorde ikke én ansatt i tårnet - han tipset pressen. Her er historien om SR-71 som måtte nødlande i Bodø.

Av ERIK HATTREM

Klokken har nettopp bikket 19.00 onsdag 12. august 1981 ved Beale Air Force Base i California.Systemoffiser Jay Reid og SR-71 Blackbird-pilot, BC Thomas, melder seg for en planlagt rekognoseringstur til Murmansk. Værmeldinger er studert, en etterretnings-brief gjennomført, trykkdraktene testet og et solid måltid bestående av egg og biff er fortært. Klokken 21.47 dundret SR-71 med halenummer 964 nedover én av Beales flystriper - på vei mot Murmansk i Sovjetunionen. Turens formål var å fotografere og samle elektronisk data fra, og rundt den sovjetiske marinebasen på Kola-halvøya. For USA var det svært viktig å vite så mye som overhodet mulig om Sovjetunionens atomkapasiteter. Fra Beale gikk turen til Idaho hvor to KC-135Q tankfly ventet for å etterfylle med JP7-jetfuel. Deretter ble farten satt til Mach3+ og høyden til 80 000 fot. Over Goose Bay ble det igjen fylt drivstoff og Atlanterhavet ble krysset rett sør forIsland og Grønland i over 3000 kilometer i timen i lufthastighet.Nord-øst for Skottland ble Reid og Thomas SR-71 igjen tanket opp fra en KC-135Q. 3,25 Mach viste fartsmåleren da flyet gikk inn mot sovjetisk luftrom vest for Norge. Kursen ble satt slik at de kom inn fra Barentshavet direkte mot Murmansk 90 grader rett på målet. Sovjetunionen hevdet den tiden suverenitet 100 nautiske mil ut fra land, mens resten av verden forhold seg til tolvmils-grensa. Derfor var SR-71 nummer 964 aldri nærmere sovjetisk fastland enn 12,5 nautiske mil.

SR-71 på bakken i Bodø etter landing.

Foto: OLAV AAMOTH

LAMPA LYSER RØDT. Da Reid og Thomas cruiset langs Sovjetkysten og fotograferte, samlet radarbilder og tok opp elektronisk kommunikasjon, visste de at alarmen for lengst hadde gått på bakken i Sovjetunionen. Radio- og radaraktiviteten eksploderte hos det sovjetiske militærapparatet, noe som igjen førte til at de fikk samlet mye god etterretning på sovjetiske prosedyrer og elektromagnetiske signaturer. Etter å ha gjort jobben på Kola-halvøya var planen en ny etterfylling av drivstoff over Nordsjøen, ta flyet opp til Mach3 og sette kursen mot Goose Bay der neste tankfly ventet. Så en siste etappe på Mach3 hjem til Beale Air Force Base og lande rundt klokken kvart over åtte på morgenen 13. August. Mens Thomas og Reid var koblet på «kurven» som hang etter KC135-flyet over Nordsjøen, blinket en lampe på hovedvarslingspanelet. Pilot B C Thomas koblet Blackbirden fra tankeren og la seg på avstand. Lampen som lyste, varslet at venstre motor hadde lav oljeforsyning. Trening og erfaring med flyets sjekkliste fortalte de to ombord at dette var en nødlandingssituasjon. Det eksisterte e-n svært kort liste over hendelser som ga tillatelse til å lande umiddelbart. Under planlegging av flighten til Murmansk ble Bodø valgt som et landingsalternativ om noe skulle oppstå. Da varsellampen slo inn, var de rundt 100 kilometer unna. Tankflyet fikk ikke beskjed fra Blackbird-flyet om at de planla å nødlande, bare en kort ordre om å holde seg i internasjonalt luftrom og fly i et ventemønster hvor de kunne virke som et radio-relé. På vei mot Bodø var Jay Reids jobb å formidle situasjonen tilbake til USA via høyfrekvent radio. B C Thomas kontaktet innflygingskontrollen for Bodø, han hadde stående ordre om å ikke kringkaste at de fløy en SR-71, men oppgi en generell beskrivelse, som «U.S Air Force Tactical». Noe som ikke ville gi noen form for mening for en flygeleder som skulle sette i verk nødprosedyrer rundt brannslukking og videre varsling.

B C Thomas og Jay Reid om bord i det amerikanske superhemmelige SR-71.

Foto: US AIR FORCE

SAMTALEN MED FLYGELEDEREN.

Kallsignalet B C Thomas og Jay Reid brukte var «Belmont 86» og slik har B C Thomas i ettertid beskrevet samtalen med innflygingskontrollen til Bodø:

Bodø Kontroll, Belmont 86, seks – null miles vest ber om klarering for nødlanding. Ber om direkte landing på rullebane null-sju.

Belmont 86, gjenta flytype, nødsituasjon, antall PAX og drivstoffbeholdning.

Bodø Kontroll, Belmont 86, US Air Force Tactical, motortrøbbel, 2 PAX, null pluss fire-fem fuel om bord.

Belmont 86, gjenta flytype.

Bodø Kontroll, Belmont 86, US Air Force Tactical. Belmont 86, jeg forstår ikke hvilken flytype du er

Dette er Belmont 86, vi lander om ti minutter og vil slippe ut tre bremseskjermer, to små og én på 12 meter i diameter. Samtlige blir sluppet på rullebanen. Jeg har ikke tid til å prate mer nå. De ble umiddelbart innvilget landingstillatelse. Klokken 13.12 norsk tid den 13. august landet de på rullebane 07 i Bodø. Flyet var fullt av hemmelig materiale og Blackbird-piloten ba om å bli dirigert rett til militært område av flyplassen. Den norske basesjefen, general Olav Frithjof Aamoth innvilget ønsket om 24 timers vakthold rundt flyet og de eneste som kunne autorisere personell til å besøke flyet var Reid og Thomas. De norske avisene fikk med seg hendelsen - men ikke de saftigste detaljene. På en sikker telefonlinje ble sjefen for 9th Reconnaissance Wing ved Beale Air Force Base oppringt og rapport ble avgitt. Alt da var en operasjon satt i gang for å få Blackbirden reparert og det klassifiserte materialet som var ombord kunne bli sikret. Under hele oppholdet ble en norsk offiser satt til å følge de to amerikanske offiserene, døgnet rundt. Den norske offiseren var Roar Strand og hans liason-rolle krevde at han overnattet på samme rom som amerikanerne.

B C Thomas og Jay Reid i sine trykkdrakter.

Foto: US AIR FORCE

FRYKTEN FOR SKANDALE.

General Aamoth var på tå hev og ved en rekke anledninger ga han ettertrykkelig beskjed om at han ikke ønsket at noe hemmeligstemplet skulle omtales til utenforstående. I følge Thomas, gjorde Aamoth det klart, at han så på SR-71-flyet og dets mannskap som NATO-allierte som hadde foretatt en nødlanding og at militær skikk og profesjonalitet tilsa at han skulle gi nødvendig støtte. Han ønsket ingen publisitet rundt hendelsen. Men det var uansett for sent å ønske seg. Norske aviser fikk med seg nyheten om spionflyet som hadde landet i Bodø. Mye på grunn av at ansatte i tårnet ved Bodø hadde ringt og tipset. Den 15. august kom en KC135Q fra Beale med drivstoff, mekanikere og sivile teknikere fra Lockheed Martin. I følge planverket skulle samtlige i bergingsmannskapet bruke sivile klær når de opererte utenfor USA. Dette likte ikke general Aamoth og beordret samtlige til å bære militær utrustning. Aamoth hadde ikke glemt en viss hendelse i 1960. De neste dagene gikk til å få Blackbirden flyklar. Deler fra flere destinasjoner ble fløyet inn. En egen startmaskin som mekanisk roterte i gang motorene til SR-71 kom med Hercules C-130. Etter tre dager var Blackbirden reparert og flyklar. Søndag 16. august, etter litt småtrøbbel med å nå riktig omdreiningstall når motorene mekanisk skulle sveives i gang med oppstartsmaskinen, var besøket i Bodø over. I det som av B C Thomas beskrives som den røffeste take-off han har hatt i en SR-71, tok de av klokken 13.42 og brukte litt over to timer før de landet ved RAF-basen i Mildenhall i England.

De norske avisene fikk med seg hendelsen - men ikke de saftigste detaljene. Thomas og Reid poserer i Bodø dagen etter nødlandingen.

Foto: US AIR FORCE

SR-71 #964 under feltreperasjon i Bodø 1981.

Foto: US AIR FORCE

Kilder: Leland R. Haynes (MSgt USAF, Ret) Clarence Hosler, BC Thomas, Foxtrotalpha, Wikipedia, Verdens Gang, Dagbladet og NTB.

SR-71 FAKTA

• 32 SR-71 ble bygget

• Offisiell høyde er 85 000 fot

• 17 300 flighter ble foretatt

• 11 657 timer på over Mach3

• 8 personer har mer enn 1000 timer i SR-71

• 478 personer har fløyet i en Blackbird.

BC Thomas opplevde i april 1984 nok en gang problemer i luften med en SR-71-maskin. Da med halenummer 974. Igjen landet han i Bodø og nok en gang fikk han treffe general Aamoth.

SR-71 ble tegnet med linjaler og blyant på 50-tallet av Lockheed Skunk Works. Sjefsdesigner var Skunk Work-sjefen Kelly Johnson. Myten om at SR-71 lakk sin spesielle JP7-fuel som en sil, stemmer i stor grad. Med en gang titankledningen ble varm på grunn av friksjon i høy hastighet, stoppet lekkasjene.

Flyet ble pensjonert i 1999. NASA var de siste som hadde et eksemplar på vingene. B C Thomas fly med nummer 964 på halen er i dag utstilt hos Strategic Air and Space museum. Nummer 974 som han landet med for andre gang i Bodø gikk tapt i 1989.