USA TREKKER STØTTEN

USA TREKKER STØTTEN

Den kalde krigen førte til forsvarets opprusting i Bodø-området. Sovjetunionens fall ble starten på prosessen med å bygge ned forsvaret i Bodø.

Av ANDREAS SANDNES OLSEN

Få år etter U-2-hendelsen og Cubakrisa besøkte Khrustsjov Norge i 1964. Dette like etter at daværende statsminister Einar Gerharden hadde besøkt Moskva. Ifølge konservator Karl Kleve ved Norsk luftfartsmuseum var spenningen mellom Norge og Sovjetunionen lenge på bedringens vei etter Khrustsjovs besøk. – Han dro blant annet til Porsgrunn og holdt tale for Hydroarbeiderne på Herøya, hvor han ble tatt imot nesten som en popstjerne. Så finnes det jo et fantastisk morsomt bilde av at han og Gerhardsen danser med bunadkledde kvinner.

STORFINT BESØK I BODØ

Etter dette ble forholdet ganske greit igjen. Men det bølget opp og ned. Det var stabilt, men spenning, sier Kleve. Selv om Norge hadde mange møter med Sovjetiske fly langs norskekysten, ofte kalt identifiseringer, forløp disse seg stort sett fredelig. – Vi har jo drevet med det samme som russerne, med Orion-flyene. Da kommer russiske fly og identifiserer oss. Men man holdt seg stort sett utenfor hverandre sine luftrom - med unntak av enkelte episoder. For det var stort sett ikke snakk om faktiske avskjæringer - i realiteten var det identifiseringer. Stort sett holdt både norske og russiske fly seg i internasjonalt farvann. Dette med unntak av 50-tallet da Sovjet sto for flere grensekrenkelser i Norge, samt på 70-tallet, da det skjedde et par grensekrenkelser - i 1972 og 1974. Respekt for hverandres grenser var viktig, og begge land var i utgangspunktet svært opptatte av å ikke provosere unødig. – Blant annet fikk vi USAs utenriksminister Lyndon B. Johnson på besøk i 1963, hans siste stoppested før han ufrivillig ble president etter attentatet på John. F. Kennedy. Egentlig ønsket han å dra til Kirkenes for å stå ved grensen mot Sovjetunionen. Men det sa Norge nei til, på grunn av lavspenningstaktikken. I stedet kom han til Bodø, kjørte rundt med åpen bil, og vinket til bunadkledde norske barn, sier Kleve og fortsetter: – Det er håpløst å si hvor ille situasjonen kunne blitt om supermaktene hadde havnet nose by nose.

USAs Visepresident Lyndon B. Johnson besøkte Bodø høsten 1963. Fra venstre: USAs ambassadør Clifton R. Wharton, Norges utenriksminister Erling Wikborg, og Lyndon B. Johnson.

Faksimile: Lyndon B. Johnson: De Forente staters 36. president (1964)

DRAMATIKK

Det oppsto likevel dramatiske konfrontasjoner. Som da sovjetiske tanks troppet opp på grensen mot Norge i 1968. Der sto 120 unge soldater fra Garnison Sør- -Varanger på vakt. – Det var litt spesielt å få beskjeden om at kommer de over grensen, så skal du skyte, fortalte Walther Kolpus som var soldat ved Elvenes stasjon i 1968, i et intervju med NRK Brennpunkt i 2008. Ifølge NRK ble meldingene om episoden liggende hos norsk etterretning i 12 timer før det ble slått alarm til forsvarsminister Otto Grieg Tidemand. Ministeren vurderte da hele oppmarsjen som en maktdemonstrasjon, og så ingen grunn til å gjøre noen tiltak mot Sovjet. Hele hendelsen ble forsøkt dysset ned, men er likevel godt kjent for mange i Nord-Norge.

Herøya i 1964 Sovjets leder Nikita Khrusjtsjov på offisielt besøk i Norge. En glad Khrusjtsjov hilser på ansatte under et besøk hos Norsk Hydro på Herøya. Statsminister Einar Gerhardsen (t.h.).

Foto: NTB

SPENNINGEN VARIERTE

Til tross for at Vietnamkrigen skapte spenninger mellom USA og Sovjet, var 70-tallet en periode preget av et noe lavere spenningsnivå. Dette skulle forandre seg da Sovjetunioen invaderte Afghanistan i desember 1979, ikke minst da NATO på starten av 80-tallet utplasserte enda flere atomraketter i Europa enn de allerede hadde. Det politiske klimaet ble ikke mindre hett da de nye statslederne i USA (Ronald Reagan, innsatt i 1981) og statsminister i Storbritannia (Margaret Thatcher, innsatt 1979) ifølge Kleve hadde en mer konfronterende tilnærming overfor Sovjet enn forgjengerne sine. Samtidig fikk Sovjet en beinhard anti-vestlig leder i tidligere KGB-mann Yuri Andropov som overtok etter Bresjnevs død i 1982. – Andropov var også opptatt av moderne teknologi, og ønsket å kunne forutsi når vesten planla et angrep. Derfor startet han prosjekt RYAN (Raketno-Yadernoe Napadenie), forteller Kleve. Formålet med dette prosjektet var å bruke all tilgjengelig informasjon til å anslå når det kunne skje et atomangrep mot Sovjetunionen.Dette fikk nesten dramatiske følger da USA hadde en øvelse i bruk av atomvåpen sammen med det tyske forsvaret. – Det ble mange misforståelser, og Sovjet trodde på et tidspunkt at de faktisk planla et angrep, og begynte å forberede et motangrep selv, sier Kleve videre.

FEM PÅ TOLV

Noen alvorlige episoder ble det likevel aldri. – Sum og summarium, med etterpåklokskap, var den kalde krigen stabil. Men det var en grunn til at man kalte det den kalde krigen: Det var litt som man hadde det i skyttergravene på Vestfronten. Kleve utdyper: – Det var perioder da ingen skjøt, men du satt der i skyttergrava og ventet - det ville jo sikkert skje noe snart. Man snakket hele tiden om at klokka var fem på tolv - det skulle ikke mye til før at en krig kunne bryte ut. – I likhet med første verdenskrig, ville nok krigen bli gigantisk, hvis den først brøt ut, fordi reaksjonstiden er så kort, sier Kleve. Men i 1991 falt Sovjetunionen, etter at Mikhail Gorbatsjov hadde satt i gang en rekke reformer siden han ble innsatt som partileder i 1985. Tross dette fortsatte Sovjetiske fly å dukke opp på norske radarer i flere år. Så ble det nesten helt stille. Antallet identifiseringer falt drastisk på starten av 2000-tallet. Spenningen var med ett mye lavere enn den hadde vært.

NEDRUSTINGEN STARTER

– Så kom signaler fra USA om at det ikke var like interessant å være her lengre. Forsvarsplanleggerne begynte da å se på om vi heller skulle være der amerikanerne var, og ikke bare å sitte å vente på om de kom til oss, forklarer Kleve. Norge startet en gradvis nedrusting av forsvaret. Flere anlegg ble lagt ned over hele landet. Deriblant Anlegg 96. – Nedrustingen var et resultat av at forsvaret famlet litt en periode etter invasjonsforsvaret vårt ble utdatert, siden Sovjet ikke var der for å invadere. Det krevde en shake up siden systemet var bygget opp etter en trussel derfra, sier Kleve og legger til: – Forsvaret famlet mye en periode da det var lavspenning på grunn av at Russland var i kaos, og de sluttet å flyve langs Norge. I 10-12 år var det nesten ingen identifiseringer av russiske fly. – Vi må fortsatt forholde oss til at Russland er den nærmeste stormakten til Norge, men vi hadde bygget opp et forsvar som var kunstig stort på grunn av støtten fra USA. Når de så signaliserte at det ikke gikk an å opprettholde det, så sleit vi. Vi fikk ikke lenger våpenhjelp og infrastruktur fra amerikanerne, og måtte betale fullpris for jagerfly for første gang i historien (ved kjøpet av F-35, journ. anm.). Da ble det dyrere å drive forsvaret. I tillegg måtte plutselig forsvaret argumentere for behovene sine på en annen måte, som alle andre sektorer - blant annet skoler og sykehus.

FORTSATT EN TRUSSEL

I 2007 begynte de russiske flyene igjen å fly langs kysten av Norge. – Jeg ble da ringt opp av TV2 fordi vi hadde rykket ut til identifiseringer 47 ganger, og de hadde trent på angrep av Bodø. Er dette farlig? ble jeg spurt. Jeg sammenlignet med statistikker fra 70- og 80-tallet, og konstaterte at dette var ingenting i forhold til antallet identifiseringer på den tiden. Kleve konstaterer at Norge tross alt aldri har vært i krig med Russland, selv om man har vært naboer i flere hundre år. – Det er ingen grunn til at vi skal bli det nå, heller. Men man kan jo aldri vite hva som skjer dersom det blir en innenriks kollaps i Russland. Men trusselen fra øst er fortsatt tilstedeværende. Om enn i mindre grad enn før. De færreste hadde vel derfor trodd at forsvaret ikke skulle videreføre Bodø som kampflybase.

Et symbol på bedring av forholdet mellom Sovjet og Norge: Dette Mig-15-flyet var en gave til Nordland Fylke fra befolkningen i Amderma, og ble hentet ved den russiske flybasen i Amderma i Sibir 9.januar 1993. Norsk luftfartsmuseum eier flyet i dag.

Kilder: https://digitalarchive.wilsoncenter.org/collection/ 224/project-ryan Norsk luftfartsmusem Store norske leksikon