NYE TIDER I BODØ

NYE TIDER I BODØ

Det er store planer for Bodø etter nedleggelsen av flystasjonen. Om kort tid vil Bodø gjennomgå en større forandring enn på lenge.

Av ANDREAS SANDNES OLSEN

Med prosjektet Ny by - ny flyplass er store planer i gjære. Ny sivil lufthavn skal bygges ut i havet, og en ny bydel skal reise seg. Det hele tok form i tiden etter nedleggelsen av Bodø hovedflystasjon og idéen ble presentert av tidligere Bodø-ordfører Ole Hjartøy, som hadde lagt skuffelsen etter nedleggelsen bak seg. – Dette er den største dagen i Bodøs nyeste historie, sa Hjartøy da han presenterte planene i 2015.

I RUTE

I dag er prosjektet godt i gang, og bare i Bodø kommune er de over ti personer som arbeider heltid eller deltid med Ny by - ny flyplass, i tillegg til de som er tilknyttet gjennom Bodø kommunes ulike avdelinger. Også Nordland fylkeskommune er tilknyttet prosjektet, blant annet er de sammen med Bodø kommune eiere av Nye Bodø eiendom AS, som skal forvalte eiendommene i den nye bydelen. Før dette arealet kan realiseres må dog den nye flyplassen komme i havn. Bodø kommune og Avinor har jobbet mot åpning av flyplassen i 2027, men nå ser det ut til at dette kan drøye mot 2028. Til jul i 2021 er det ventet at finansieringsplanen vedtas i statsbusjettet. Parallelt skal en byggherreorganisasjon etableres og entrepriser til prosjektet lyses ut i starten av 2022. – Dette er i rute, forsikrer Irene Skiri i Bodø kommune.

Slik kan Bodø bli seende ut flere år fram i tid.

Alle Illustrasjoner: DRMA / ASPLAN VIAK, TINA SAABY

ENGASJERTE YNGRE

Skiri er prosjektsjef for Ny by - ny flyplass, og forteller at kommunen jobber hardt for å holde fremdriften i planene for å frigjøre den nye bydelen. Allerede i desember inneværende år skal høringsforslag til kommunedelplanen for den nye bydelen Hernes opp til behandling i bystyret. Når så skjer er det med en god del tilbakemeldinger fra Bodøinnbyggerne i bunn, ifølge Kristoffer Larsen Seivåg som er prosjektleder for kommunedelplan for ny bydel. – Vi har kjørt mye mer medvirkning enn normalt, sier Seivåg, og viser til blant annet Ny by-festivalen i sommer og kampanjen i fjor der de forsøkte å få bodøværinger til å komme med sine innspill til hvordan en ny bydel bør se ut, sier Seivåg og fortsetter: – Da nådde vi mange, men det var ikke det eneste positive - mange av deltakerne var nemlig yngre enn til vanlig. Alderen 18 og 44 var faktisk i flertall. Dette er gruppen som er vanskeligst å nå i medvirkningssammenheng. På Facebook-kampanjen fikk de inn 322 kommentarer, og på tilbakemeldingsskjemaene var det 905 som svarte. Over 300 av disse føyde inn egne innspill. Det folk engasjerte seg mest i, var temaet uterom. – Vi fikk inn mange idéer på hvordan de sosiale møteplassene skal bli. Mange ønsket også å komme med innspill til framtidig bruk av terminalbygget, samt jagerflyshelterne.

BYGGER «FRA SCRATCH»

Fokus vil være på å finne de riktige løsningene fra start. Det satses friskt mot et nullutslippsmål for bydelen, til tross for forurensingen som byggeperioden innebærer. Bygging av ny lufthavn vil medføre klimagassutslipp, men prosjektet er ifølge Skiri et bedre alternativ enn å la være å flytte flystripa, som man uansett hadde måttet ruste opp grunnet for dårlig tilstand. – Når flyplassen flytter, åpnes et såpass stort areal som ligger tett på dagens sentrum og vi kan dermed bygge helt fra scratch fremfor å utvikle byen videre mot øst og nord, forklarer hun. Dermed slipper man å investere store summer i infrastruktur, mener hun. – Bærekraftige byer og nabolag krever helhetlig områdeplanlegging, og dette er komplekst og nybrottsarbeid. Allerede i dag har vi, i samarbeid med en rekke aktører lokalt og nasjonalt, begynt å bygge kompetanse og kunnskap for å realisere målet om nullutslippsområder. Når vi snakker om nullutslipp er det for hele prosessen, fra materialer, transport, bygging, drift og avvikling. Det vil si at man snakker om et langtidsperspektiv. – Hele nabolag skal bygges ut fra den målsetningen. Det er et flatt område, og avstandene vil bli såpass korte at vi kan benytte oss av mikromobilitet. Vi vil prioritere løsninger for gange, sykkel og annen mikromobilitet i tillegg til kollektiv- og deleløsninger, forklarer Skiri.

En av flere muligheter for fremtidig bruk av jagerfly-shelterne.

HINDRER VEKST

Det forventes i det hele tatt en stor utvikling av Bodø når dette prosjektet virkelig begynner å ta fysisk form. Selv om flere har tatt til orde for at prosjektet slett ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, ei heller at det ut fra dagens befolkningstall vil være behov for en ny bydel, er de som arbeider med prosjektet svært positive. – Dette vil bidra til videre utvikling av Bodø. En enda mer kompakt by bør gi mer byliv, det vil i tillegg være en mer moderne by som er både klima- og miljøvennlig. Det vil bli attraktivt i seg selv, sier Skiri og trekker også frem hvordan det vil muligheter for næringslivet. – I dag har vi få relevante næringsareal tilgjengelig, noe som hindrer vekst og etableringer.

VIL MOTBEVISE

I næringslivet i Bodø bobler det over av visjoner for hvordan man kan utnytte den nye bydelens næringsarealer. Elnar Remi Holmen representerer 40 større bedrifter fra Bodø, gjennom Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS), som venter på å komme i gang med utviklingen av den nye bydelen. – Vi vil fylle bydelen med innhold, ved å bygge industrielle og næringsmessige knutepunkt som stimulerer til klyngevekst, forklarer Holmen. Den kompakte byutviklingen skal ikke stå i veien for næringsutviklingen i bydelen. I de fleste skisser man har sett av Ny by – ny flyplass, kan man se at boliger, næring og industri skal sameksistere i større grad enn før. Dette tror Holmen er riktig. – I fremtidens Bodø vil vi peke ut visjonene for urban industri koblet sammen med bolig- og byutvikling, sier Holmen og viser til et konkret eksempel i Danmark hvor man har bygd skibakke, tursti og klatrevegg på toppen av et avfallsanlegg. Men vil det finnes nok folk i Bodø til å fylle den nye bydelen? SSB kom i 2019 med en prognose om at befolkningsveksten i Bodø ville bli betydelig lavere enn man tidligere hadde forventet. Holmen er innstilt på at veksten i Bodø vil komme, om ting gjøres riktig i byutviklingen på Hernes. – Vi må ha innsatsfaktorer som gjør disse tallene til skamme, og aktører som gir høyere verdiskapning enn forventet.

Planene for Bodø er friske, og viser en by totalt forskjellig fra i dag.

KONKRETE PLANER

Selv om planene kan virke noe svulstige og futuristiske ut fra de spenstige skissene, er dette ifølge Holmen ikke tilfellet. – Jeg har forståelse for at mange kan tenke at planene virker svulstige, men i realiteten er de alt annet enn det, sier Holmen. Han viser til at planer om testsenter for grønn luftfart og en marin klynge allerede er i ferd med å konkretisere seg. – Det pågår allerede i dag arbeid med havklynger, som arbeider med fremtidig bruk av tang, tare og makroalger. I tillegg søker vi til Innovasjon Norge om å få arenastatus for å koble inn flyprodusenter til å teste ut sine nye batteri- og hydrogenteknologier innen luftfart. Vi er for eksempel i dialog med internasjonale selskap som Airbus om å komme hit og teste nye flytyper. Holmen mener at ingenting står i veien for at store visjoner kan materialisere seg i Bodø. – I møte med internasjonale aktører og investorer er vi unike. Det er ingen andre steder der man får en slik lekegrind med 50-100-årsperspektiv, forteller Holmen. Ved flyttingen av flyplassen frigjøres 2700 dekar, 470 av disse planlegges avlagt til industri og lager nært havneavsnitt og lufthavn. Dermed frigjøres byarealet med 40 prosent. Bodø kommune planlegger å gi plass til 20.000 arbeidsplasser og 15.000 boenheter. Tilgang på dette arealet får man dog ikke før den nye flyplassen står ferdig.