STYRKER KUNNSKAP OM NORSK LUFTFART

STYRKER KUNNSKAP OM NORSK LUFTFART

Bodø flystasjon og dens historie er et kulturminne som Norsk luftfartsmuseum vil arbeide for å bevare, formidle og forske på.

Av KARL KLEVE / NORSK LUFTFARTSMUSEUM

SOM FLERE AV ARTIKLENE I DENNE UTGAVEN AV BODØ NU FORMIDLER, FØRTE DEN KALDE KRIGEN TIL STORE ENDRINGER FOR NORGE. Landet vårt havnet for første gang i historien i frontlinjen av en global konflikt mellom stormaktene. Som det eneste Nato-landet med direkte grense mot militært sentrale deler av Sovjetunionen, fikk Norge en uhyre viktig rolle i en konflikt som preget en hel klode i mer enn 40 år. Og hvor vi til enhver tid levde med frykten for atomkrig og total tilintetgjørelse.

FOR Å STYRKE medlemslandenes mulighet til å forsvare seg mot et eventuelt angrep fra Sovjetunionen, ble det brukt enorme summer gjennom Natos Våpenhjelpprogram og Infrastrukturprogram til militær styrkeoppbygging. I all hovedsak betalt av USA. Grunnet vår sentrale posisjon som vokter av og etterretningssentral for Natos nordflanke, ble Norge spesielt tilgodesett. Under den kalde krigen vokste Forsvaret til en størrelse vi aldri har sett før i historien. For eksempel fikk Luftforsvaret alene over 600 kampfly og helikoptre helt gratis i perioden 1952 – 1967! Og over hele landet bygget vi formidable forsvarsanlegg og festningsverker for å stå imot en sovjetisk invasjon.

FØR 1952 VAR NORD-NORGE EN KARRIG, FATTIG OG GAMMELDAGS LANDSDEL SOM LÅ LANGT ETTER SØR-NORGE PÅ ALLE MÅTER. Men da vi begynte å bygge opp Forsvaret med i hovedsak amerikanske penger, var det først og fremst Nord-Norge som ble preget. Fra å ha hatt en veldig liten forsvarstilstedeværelse i århundrer, ble Nord-Norge i løpet av få år forandret til en av verdens mest militariserte regioner. Og et speilbilde av en tilsvarende utvikling på Kola-halvøya, på sovjetisk side. Nord-Norge er full av små og store forsvarsanlegg fra den kalde krigen.

LUFTFARTEN BLE SÆRLIG STERKT PREGET AV DENNE UTVIKLINGEN. Norges primære luftfartsnett – stamrutenettet –er i stor grad bygget for militære formål og med militære, amerikanske, penger. De fleste av våre store flyplasser har vært kombinerte militære og sivile flyplasser, Forsvaret har representert et viktig kundegrunnlag for sivile flyruter, spesielt i de første tiårene etter Andre Verdenskrig. Og konflikten mellom Øst og Vest har vært en viktig faktor for utviklingen av internasjonale flyruter. Også her har Norge blitt særlig påvirket. Like før Andre Verdenskrig drømte Det Norske Luftfartsselskap om å knytte Det Fjerne Østen, Sovjetunionen, Europa og Nord-Amerika sammen med luftruter hvor Norge kunne være hub. Men i et kald krigs-klima var det ekstremt vanskelig å få tillatelser og infrastruktur på plass over det fremvoksende Jernteppet. Den dag i dag kaster den kalde krigen skygger over norsk luftfart: Kun SAS av skandinaviske flyselskaper får for eksempel lov til å fly den korteste veien til Kina og Japan over Sibir, basert på den gamle luftfartsavtalen mellom Norge og Sovjetunionen fra 1956.

EN AV DE SENTRALE OPPGAVENE for Norsk Luftfartsmuseum er å skaffe til veie mer kunnskap, forskning om luftfartshistorie og dens plass i det norske samfunn. Og gitt den kalde krigens betydning for norsk luftfart, har vi gjennom flere år forsket på den kalde krigens betydning for og fotavtrykk i norsk historie. Vi er liten som forskningsinstitusjon, men har publisert egen forskning på kald krig-relaterte emner som: Luftfartsavtalen mellom Norge og Sovjetunionen, hvilken rolle frykten for spionasje har spilt for utviklingen av internasjonal luftfart over Jernteppet, flystasjonen på Andøya og hvilken rolle den har spilt for utviklingen av Andøy-samfunnet, og hvordan den kalde krigen påvirket utviklingen av sivil rutetrafikk i Nord-Norge. Forskningen har blitt utgitt i både norske og internasjonale bøker og fagtidsskrifter. Hvis du går inn på museets hjemmesider på www.luftfartsmuseum.no under ‘Forskning', kan du lese noen av disse publikasjonene. For øyeblikket er vi med og skriver deler av en ny bok om Bodø Flystasjons historie, sammen med historikere fra andre norske forskningsinstitusjoner.

FOR Å STYRKE KUNNSKAPEN OM NORSK LUFTFART ER DET VIKTIG MED SAMARBEID MED ANDRE. En naturlig samarbeidspartner har i alle år vært Nord universitetet. Helt siden Nord universitet lanserte sitt Mastergradsstudium i Historie i 2009, har Norsk Luftfartsmuseum samarbeidet med universitetet om å tilby veiledning av studenter som ønsker å forske og skrive Masteroppgaver om den kalde krigen og norsk luftfartshistorie. I ett av emnene i Mastergradsstudiet, Historikeren i Samfunnet, skal studentene gjennomføre et arbeid på en institusjon hvor historikere jobber. Nesten hvert år har en eller flere studenter vært på museet. Vi hadde også tidligere på 2000-tallet et PhD-program sammen med Nord universitet, hvor 2 doktorgradsstipendiater jobbet med luftfarts- og kald krigshistorisk forskning.

FOR Å STYRKE FORSKNING, DOKUMENTASJON OG FOR- MIDLING av den kalde krigens fotavtrykk i Norge, anbefalte en utredning bestilt av Kulturdepartementet at Norsk Luftfartsmuseum burde utvikles som nav for norske museer med ansvar for kald krigs-relaterte kulturminner. Vi har i flere år jobbet opp mot myndighetene for å bevare sentrale kulturminner knyttet til luftfarten under den kalde krigen, slik som fjellhangaren Anlegg 96 på Bodø Flystasjon. I det fremtidige arbeidet håper vi å kunne styrke forskningen på dette området.

VI SAMARBEIDER OGSÅ INTERNASJONALT, og er norsk kontaktpunkt for det nordeuropeiske nettverket av kald krigs-museer og minnesteder, The Baltic Initiative. Vi er med i styringsgruppen for den årlige internasjonale konferansen på etterretningshistorie, Need to Know. Den arrangeres på forskjellige steder i Europa hvert år, og var i Bodø i 2018. Etter et avbrudd som følge av Covid-19 i fjor, arrangeres den i slutten av november i år på King’s College London.

DENNE HØSTEN starter forskningsprogrammet Materialising the Cold War, under ledelse av National Museum of Scotland og Stirling University, hvor Norsk Luftfartsmuseum er med, sammen med Allieertenmuseum i Berlin og Imperial War Museum i London. Her er formålet å se på hva vi egentlig legger i begrepet Den Kalde Krigen. Hva er den kalde krigen for oss, hva samler vi inn og bevarer og hvordan kan vi formidle det?

MED NEDLEGGELSEN av Bodø Flystasjon forsvinner et av de største og viktigste kald krigs-anleggene i Europa. Et kulturminne som har vært helt avgjørende for fremveksten av et moderne Bodø. Norsk Luftfartsmuseum vil arbeide for at sentrale deler av denne historien blir bevart, formidlet og forsket i, også for fremtidige generasjoner nordmenn.

Karl Kleve, konservator ved Norsk luftfartsmuseum.

Foto: ANDREAS SANDNES OLSEN