Faksimile: LYNDON B. JOHNSON: DE FORENTE STATERS 36. PRESIDENT (1964)
USAs Visepresident Lyndon B. Johnson besøkte Bodø høsten 1963. Fra venstre: USAs ambassadør Clifton R. Wharton, Norges utenriksminister Erling Wikborg, og Lyndon B. Johnson.
USA TREKKER STØTTEN Den kalde krigen førte til forsvarets opprusting i Bodø-området. Sovjetunionens fall ble starten på prosessen med å bygge ned forsvaret i Bodø. Av ANDREAS SANDNES OLSEN Få år etter U-2-hendelsen og Cubakrisa besøkte Khrustsjov Norge i 1964. Dette like etter at daværende statsminister Einar Gerharden hadde besøkt Moskva. Ifølge konservator Karl Kleve ved Norsk luftfartsmuseum var spenningen mellom Norge og Sovjetunionen lenge på bedringens vei etter Khrustsjovs besøk. – Han dro blant annet til Porsgrunn og holdt tale for Hydroarbeiderne på Herøya, hvor han ble tatt imot nesten som en popstjerne. Så finnes det jo et fantastisk morsomt bilde av at han og Gerhardsen danser med bunadkledde kvinner. STORFINT BESØK I BODØ – Etter dette ble forholdet ganske greit igjen. Men det bølget opp og ned. Det var stabilt, men spenning, sier Kleve. Selv om Norge hadde mange møter med Sovjetiske fly langs norskekysten, ofte kalt identifiseringer, forløp disse seg stort sett fredelig. – Vi har jo drevet med det samme som russerne, med Orion-flyene. Da kommer russiske fly og identifiserer oss. Men man holdt seg stort sett utenfor hverandre sine luftrom - med unntak av enkelte episoder. For det var stort sett ikke snakk om faktiske avskjæringer - i realiteten var det identifiseringer. Stort sett holdt både norske og russiske fly seg i internasjonalt farvann. Dette med unntak av 50-tallet da Sovjet sto for flere
48
FLYBYEN BODØ
grensekrenkelser i Norge, samt på 70-tallet, da det skjedde et par grensekrenkelser - i 1972 og 1974. Respekt for hverandres grenser var viktig, og begge land var i utgangspunktet svært opptatte av å ikke provosere unødig. – Blant annet fikk vi USAs utenriksminister Lyndon B. Johnson på besøk i 1963, hans siste stoppested før han ufrivillig ble president etter attentatet på John. F. Kennedy. Egentlig ønsket han å dra til Kirkenes for å stå ved grensen mot Sovjetunionen. Men det sa Norge nei til, på grunn av lavspenningstaktikken. I stedet kom han til Bodø, kjørte rundt med åpen bil, og vinket til bunadkledde norske barn, sier Kleve og fortsetter: – Det er håpløst å si hvor ille situasjonen kunne blitt om supermaktene hadde havnet nose by nose. DRAMATIKK Det oppsto likevel dramatiske konfrontasjoner. Som da sovjetiske tanks troppet opp på grensen mot Norge i 1968. Der sto 120 unge soldater fra Garnison Sør-Varanger på vakt. – Det var litt spesielt å få beskjeden om at kommer de over grensen, så skal du skyte, fortalte Walther Kolpus som var soldat ved Elvenes stasjon i 1968, i et intervju med NRK Brennpunkt i 2008. Ifølge NRK ble meldingene om episoden liggende hos norsk etterretning i 12 timer før det ble slått alarm til forsvarsminister Otto Grieg Tidemand. Ministeren vurderte da hele oppmarsjen som en maktdemonstras-
jon, og så ingen grunn til å gjøre noen tiltak mot Sovjet. Hele hendelsen ble forsøkt dysset ned, men er likevel godt kjent for mange i Nord-Norge. SPENNINGEN VARIERTE Til tross for at Vietnamkrigen skapte spenninger mellom USA og Sovjet, var 70-tallet en periode preget av et noe lavere spenningsnivå. Dette skulle forandre seg da Sovjetunioen invaderte Afghanistan i desember 1979, ikke minst da NATO på starten av 80-tallet utplasserte enda flere atomraketter i Europa enn de allerede hadde. Det politiske klimaet ble ikke mindre hett da de nye statslederne i USA (Ronald Reagan, innsatt i 1981) og statsminister i Storbritannia (Margaret Thatcher, innsatt 1979) ifølge Kleve hadde en mer konfronterende tilnærming overfor Sovjet enn forgjengerne sine. Samtidig fikk Sovjet en beinhard anti-vestlig leder i tidligere KGB-mann Yuri Andropov som overtok etter Bresjnevs død i 1982. – Andropov var også opptatt av moderne teknologi, og ønsket å kunne forutsi når vesten planla et angrep. Derfor startet han prosjekt RYAN (Raketno-Yadernoe Napadenie), forteller Kleve. Formålet med dette prosjektet var å bruke all tilgjengelig informasjon til å anslå når det kunne skje et atomangrep mot Sovjetunionen.Dette fikk nesten dramatiske følger da USA hadde en øvelse i bruk av atomvåpen sammen med det tyske forsvaret.
