Gynekologi og obstetrikk fra 1996 til 2021
Utviklingen i gynekologisk privat praksis og avtalepraksis de siste 25 år NGF og kjære kolleger: Gratulerer med 75-årsjubileet!
Hilde Sundhagen Gynekolog i avtalepraksis
Før vi tar et tilbakeblikk på de rent faglige endringer som har skjedd de siste 25 år og som har hatt betydning for gynekologer som driver praksis utenfor sykehus, må vi se litt på den historiske utviklingen bak ordningen med avtalespesialister:
Ordningen med privat legepraksis går langt tilbake, men fra 1984 inngikk fylkeskommunene driftsavtaler med praktiserende legespesialister for å få bedre styring på utbetalinger til spesialist helsetjenesten og for å gi et mer desentralisert helsetilbud til befolkingen. Antall «avtaleløse» spesialister fortsatte imidlertid å øke, og utbetalingene fra trygden lot seg ikke styre tilstrekkelig med dette. I 1993 ble det derfor innført en ordning der det kun var de med driftshjemmel fra fylkeskommunen som kunne utløse takstrefusjon fra trygden. I 1998 ble enda en reform innført ved at det ble opprettet mange nye driftsavtaler. Avtalespesialistene ble gjennom dette formelt en del av den offentlige spesialisthelsetjenesten. For å forhindre en todeling av faget ble det argumentert for at en del av disse skulle være deltidshjemler. De aller fleste som driver praksis i dag driver imidlertid med 100% driftsavtaler. Dette er også en ønsket utvikling fra PSLs side. Videre er PSLs holdning at det må tilrettelegges for at LIS skal få godkjent deler av sin utdanning i avtalepraksis. Det er fortsatt praktiske hindringer som står i
veien for at dette kan bli en forutsigbar innretning innenfor vårt fagområde. PSL mener også at det bør opprettes flere driftshjemler, men antallet har ikke økt etter 1998. Ved statlig overtagelse av sykehusene i 2002 ble forvaltningen av driftshjemlene overtatt av de regionale helseforetak. Per 2020 er det 89 avtalehjemler innen vårt fagområde. Ifølge Legelisten er det også 147 som driver helt privat. I 2019/2020 viste NPRs tall 241155 konsultasjoner i gynekologisk spesialistpraksis. I 2018/2019 var antallet noe høyere, på 249452. Denne nedgangen er sannsynligvis betinget av koronapandemien. Med utviklingen av informasjonsteknologi og innføring av flere pasientrettigheter, har vi også merket en endring i det daglige i møtet med våre pasienter. De har mer kunnskap om egen helse og større bevissthet rundt egne rettigheter. Både lege- og pasientrollen har endret seg. Den autoritære legen er gradvis byttet ut med en nøytral konsulent, der pasientene i større grad tar sine egne valg om sin helse. I så hensende har kunnskap om pasientkommunikasjon fått en større og viktigere betydning. Pasientpopulasjonen har også endret seg i takt med økt inn vandring og mobilitet i samfunnet. Faglig sett er det mange områder som er verdt å nevnes, men jeg velger å fremheve disse: • Lanseringen av hormonspiralen Levonova (senere Mirena) i 1994 har gjort at pasienter i tillegg til trygg prevensjon har kunnet bli behandlet for blødningsforstyrrelser uten å måtte gjennomgå operativ behandling. Den har også vært et fint supplement i individualisert behandling hos pasienter som trenger hjelp for store klimakterielle symptomer. • Bruken av østrogenbehandling var økende på 90-tallet, men fikk en dramatisk nedgang etter 2002 på grunn av resultatene som ble publisert i WHI-studien. Konklusjonene i studien hadde, og har, fortsatt store ringvirkninger i pasienters syn på hormon behandling, noe vi fremdeles blir presentert for i møte med våre pasienter. • Harald Zur Hausens Nobelpris for sin forskning på HPV og sammenheng med utvikling av cervixcancer har også hatt ringvirkninger for vår virksomhet i praksis. Mange av våre kolleger i
18
Medlemsblad for Norsk Gynekologisk Forening
