Gynekologi og obstetrikk fra 1996 til 2021
Infertilitetsbehandling de siste 25 år – Stadig dagsaktuelt og i jevn utvikling Da jeg begynte i gyn/obst på slutten av 1970-tallet var behandling av infertilitet svært enkelt. Tette tuber ble operert, men resultatene var dårlige med 5-10% live birth rate og mange ex.u-er. Ved eggløsningsforstyrrelser hadde vi klomifen og ovariell kilereseksjon til PCOS-pasientene. Sterkt redusert sædkvalitet/azoospermi kunne bare behandles med anonym sæddonasjon. Sommeren 1978 skjedde det som skulle komme til å revolusjonere behandlingen av infertilitet, da fysio logen Robert G. Edwards og gynekologen Patrick Steptoe publiserte det første vellykkede IVF-forsøket til behandling av tubar infer tilitet. Jeg kunne ha beskrevet dette som et kvantesprang, Tom Gunnar Tanbo Dr. med, Spesialist i Fødselshjelp men siden jeg for mange og Kvinnesykdommer og år siden lærte av en kjerne Professor emeritus, UiO fysiker at et kvantesprang er naturens minste målbare lengde, skal jeg la det være. Raskt ble IVF etablert behandling av de fleste årsaker til barnløshet. Utviklingen av infertilitetsbehandling de siste 25 årene har i stor grad vært styrt av endringer i Bioteknologiloven. Fra nyttår 1996 ble ICSI tillatt i Norge, og med det fikk vi et viktig verktøy i behandling av par med sterkt nedsatt sæd kvalitet. ICSI hjalp imidlertid ikke menn med azoospermi, men senere kom TESA/PESA med uthenting av spermier direkte fra testiklene eller epididymis. De som nå fortsatt trenger behandling med donorsæd er dem hvor det heller ikke finnes spermier i biopsier/aspirater. I 2009 fikk lesbiske par tilgang til behandling med donorsæd, og ca 60% av dem som nå behandles er lesbiske par. Enslige kvinner fikk ved endring av Bioteknologiloven i 2020 også mulighet til behandling med donorsæd. Det finnes ingen oversikt over hvor mange dette kan dreie seg om, men behovet for sæddonorer vil sannsynligvis øke betydelig. Mens menn som skulle gjennomgå kreftbehandling med cytostatica/stråling/kirurgi i mange år hadde kunnet fryse ned sæd på forhånd, ble det fra 2004 etablert en virksomhet for å kunne hjelpe kvinner i samme situasjon. Hos disse kunne man før oppstart av
34
Medlemsblad for Norsk Gynekologisk Forening
kjemoterapi ta ut det ene ovariet og fryse ned cortex med tanke på transplantasjon til gjenværende ovarium når de var blitt friske. Første barnet født etter autotransplantasjon av ovarialvev i Norge skjedde i 2011. Det viste seg senere at hos den store gruppen med brystkreft kunne man i stedet stimulere som til IVF og fryse ned oocytter eller embryo. Det forutsetter at det er tid nok fram til oppstart av kjemoterapi og at oocyttene kan vitrifiseres. Vitrifisering innebærer at nedfrysingen foregår så raskt at det ikke dannes iskrystaller i cellen, men hele cellen omdannes til et glasslegeme Sommeren 2020 åpnet Stortinget for nedfrysing av oocytter på ikke-medisinsk indikasjon, «social freezing», og eggdonasjon til kvinner med sterkt nedsatt ovarialreserve eller prematur.ovarial svikt. Eggdonasjon har ikke kommet helt på plass ennå fordi det har vært en diskusjon om hvem som skulle kunne rekrutteres til donor og hvilken økonomisk kompensasjon de skal få. På IVF-fronten skjer det jevnlig endringer/forbedringer. Ovulasjonshemning med GnRH-antagonist i stedet for agonist gir kortere stimuleringsregimer med mindre bivirkning og ikke minst redusert forekomst av OHSS. Blastocystdyrkning og kontinuerlig oppfølging av embryo-utvikling ved time-lapse monitoring har kommet de siste 10 årene og blitt etablert ved de fleste klinikker. Meta-analyser viser imidlertid ikke overbevisende fordeler ved noen av dem i forhold til endepunktet kumulativ fødsel av levende barn. Klomifen til ovulasjonsinduksjon ved normogonadotrop anovulasjon forsvant fra markedet for noen år tilbake. Som erstatning kan brukes tamoxifen 20-40mg, men de fleste har nok gått over til aromatasehemmeren letrozol som har noe høyere suksessrate og lavere bivirkningsprofil. Til tross for at de desidert største fremskrittene innen infertilitets behandling nok kan sies å ha skjedd på 1970-tallet, er faget stadig både høyaktuelt og i full utvikling. For de som ønsker seg mer litteratur om infertilitet vil jeg anbefale UpToDate «Overview of infertility» som også har koblinger til mer spesifikke emner om infertilitet.
