Fagartikkel
Aspirasjon ved spontan pneumotoraks hos voksne Pneumotoraks forekommer hyppig hos pasienter på medisinsk avdeling. Aspirasjon er en enkel prosedyre i behandlingen av spontan pneumotoraks og kan redusere liggetiden betydelig. Andreas Thelle, overlege og stipendiat, lungeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen
Andreas Thelle
Introduksjon Pneumotoraks, punktert lunge, er definert ved tilkomst av luft fra lungen til pleurahulen. Ved spontan pneumotoraks er dette oppstått uten forutgående traume eller inngrep [1, 2]. Man har skilt mellom primær spontan pneumotoraks (PSP) hos de tilsynelatende lungefriske (oftest yngre, 15-30 år), og sekundær pneumotoraks (SSP) dersom det foreligger lungesykdom (oftere eldre, med KOLS/emfysem, CF, kreft eller kronisk infeksjon). Dette skillet er gjennomgående både for studier og toneangivende retningslinjer, men er nå omdiskutert da man også finner strukturell patologi hos de unge, lungefriske [3]. Pneumotoraks påvises oftest på klinisk mistanke ved røntgen toraks eller torakal ultralyd i øvede hender [4, 5].
Behandling: Er pasienten lite plaget, uten tung pust ved lette anstrengelser, kan man se det an, og følge opp pasienten konservativt uten intervensjon [4]. En studie fra 2020 antyder at langt flere pasienter kan følges konservativt, og vil skyve på intervensjonsgrensene [6]. Forutsetningene er at pasienten blir godt informert og fulgt opp tett. Studien viser først og fremst at spontan pneumotoraks er mindre truende enn man har trodd, og at faren for en permanent atelektase er overdrevet. Er pasienten derimot plagsomt tungpusten, oftest med stor pneumotorakskappe, er det behov for intervensjon [7]. Drenhandling med toraksdren eller seldingertype tynne dren har vært vanligste
intervensjon [8]. Ved mange norske sykehus, har mangelen på øvelse på drensinnleggelse hos medisinerne ført til at kirurgiske avdelinger har tatt over håndteringen av pasientene med spontan pneumotoraks. Aspirasjon Aspirasjon (eksuflering) er et mindre invasivt alternativ til innleggelse av dren eller transportabel ventil ved pneumotoraks. Aspirasjon er en enkeltstående tapping der man suger ut luften som er fanget i pleurahulen. Lungen vil da kunne reekspandere. Etter tapping fjernes kateteret. Aspirasjon innebærer altså ingen vedvarende drenasje eller utstyr som blir liggende over tid slik som ved drenbehandling eller transportabel ventil [9]. Utstyr Selve aspirasjonen gjøres med et tynt kateter, gjerne 16 Gauge med uttrekkbar innernål. Vanligst er et sentralt venekateter som Secalon-T© eller likende. Det viktigste er at du kjenner og behersker utstyret du har på ditt sykehus. Videre bruker man 10 ml og 60ml sprøyter, nåler til lokalanestesi i hud og dypere lag, Xylocain 10 mg/ml med adrenalin og et tappesett med 3-veiskran. Metode Prosedyren utføres i semi- eller helst i full sterilitet med ansiktsmaske for både pasient og lege. Jeg vil anbefale en metodeartikkel i NEJM og Youtube fra 2013 hvor dette er forbilledlig forklart [10].
Bilde 1. Stor pneumotoraks. Hvordan vil du behandle denne?
10
Sett pasienten i en halvt sittende posisjon slik at luften kan samle seg i toppen av brystkassen. Foretrukket innstikksted er 2. interkostalrom i midtklavikulærlinjen på affisert side. Ved delvis sammen-
Indremedisineren 3 • 2020
