Covid-19
Mitt møte med covid-19 på sykehus: organisering, symptomer, diagnostikk og behandling Helt fersk i legerollen møtte jeg i mars et sykehus i beredskap, samt en sykdom med potensielt svært alvorlig forløp vi visste lite om. Overalt ble det publisert forskning på covid-19, av ulik kvalitet. Det var, og er fortsatt utfordrende tider for helsevesenet. Mitt møte med covid-19 har gitt meg erfaringer jeg vil ta med meg videre i min fremtidige legekarriere. Ane Vallner, stud.med., Universitetet i Oslo
Ane Vallner
Bakgrunn I dag står verden ovenfor en pandemi med mange ubesvarte spørsmål. Vi vet at covid-19 kan gi alvorlig pneumoni med utbredte mattglassfortetninger på røntgen thorax (1,2). Lymfopeni, elevert CRP, ferritin, d-dimer og LD er assosiert med dårligere prognose (2). Norge er et av landene som deltar i WHO sin internasjonale solidarity clinical trial, som skal undersøke effekt av ulike antivirale medikamenter (3). Det er en enorm publisering av litteratur
Symptomer Feber Hoste Sår hals Tungpust Myalgi Diaré Magesmerter Hodepine Annet Figur 1: Utdrag av Dips-mal brukt som dokumentasjon av pasienter med covid-19. Her krysset man daglig av hvilke symptomer pasienten hadde. På den måten kunne man følge pasientens endring i klinikk på en oversiktlig måte.
46
om covid-19. Alle kommunikasjons plattformer inkludert akademiske institusjoner har ofte mislyktes å formidle resultater av studiene på en god måte. Man har et for høyt fokus på enkeltstudier uten å se dem i kontekst med andre studier, man legger for stor vekt på relativ effekt, og man formidler resultater fra uferdige studier (4). Et godt eksempel på dette er en artikkel publisert i The Lancet som uttrykte at hydroksyklorokin ikke har effekt mot covid-19, og dermed ble medikamentet fjernet fra WHO studien (5, 3). Etter kun få dager ble artikkelen trukket tilbake, og hydroksyklorokin påny gjeninnsatt i studien (6, 3). Dette viser hvor store konsekvensene kan bli når uferdig litteratur publiseres for raskt. Det er stor fare for at formidling av feil informasjon fører til skade. I slutten av mars var antall innleggelser med covid-19 i norske sykehus på topp (2). Helsevesenet sto ovenfor et stort pasienttrykk med alvorlig syke, og var nødt til å organisere seg på nytt for å håndtere pandemien og hindre videre smittespredning. I mars begynte jeg som medisin student med lisens på en infeksjonsavdeling. I dette innlegget beskriver jeg mitt møte med covid-19, mine erfaringer og hva jeg har lært av dette. Mine erfaringer Jeg møtte et sykehus i beredskap; adgangskontroll av ansatte,
bligatorisk smittevernsopplæring og o sjekklister ved pasientinnleggelser. Ved covid-19 mistanke ble pasientene lagt direkte på infeksjons avdelingen. Infeksjonsavdelingen var nærmest gjort om til et akuttmottak. Det var opprettet egne mottaksteam som kun tok i mot pasienter med mistenkt covid-19. Etter mottak ble pasientene fulgt opp av leger tilknyttet infeksjonsavdelingen. Det var i tillegg overleger innenfor hvert fagområde man kunne konferere med når det gjaldt pasienter med mistenkt eller påvist covid-19. Klinisk undersøkelse, vitalia, biokjemi inkludert arteriell blodgass og bildediagnostikk av thorax sto sentralt i diagnostikken og oppfølgingen av covid-19. Det var utarbeidet behandlingsplaner som innebar hvordan man skulle håndtere pasientene. Her var det for eksempel beskrevet helt konkret når man skulle ta kontakt med anestesi for vurdering av respirasjonsstøtte og overflytting av pasienten til et høyere behandlingsnivå. Alle fikk laminert behandlingsplan i lommeformat. Det var opprettet egen blodprøve pakke i Dips, som inneholdt generell biokjemi, samt biokjemien som kunne tyde på forverring av prognose (bla ferritin, d-dimer, LD). Det var utarbeidet en mal i Dips for dokumentasjon av pasienter med covid-19. I malen skulle man som behandlende lege daglig fylle ut hvilken sykdomsdag pasienten var
Indremedisineren 3 • 2020
