Covid-19
COVID-19 Helsevesenets ulike perspektiver Covid-19 tok verden med storm våren 2020. Alle deler av det norske helsevesenet sto ovenfor krevende utfordringer som måtte håndteres. Men hva skjedde egentlig i det norske helsevesenet da viruset kom til Norge? Her får du et innblikk i hvordan Covid-19 berørte en fastlege, en sykehuslege ved Norges største universitetssykehus og Helsedepartementsråden. Lise Wessel Larsen, stud. med., Universitetet i Oslo
Lise Wessel Larsen
Bakgrunn Covid-19 er et tidligere ukjent virus som har ført til enorme omveltninger over hele verden våren 2020. Norge har stått ovenfor store utfordringer i forbindelse med covid-19 pandemien. «I dag kommer den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid» sa stats minister Erna Solberg 12. mars 2020 (Regjeringen, 2020). Hele samfunnet har vært påvirket av tiltakene, hvorav helsevesenet har stått ovenfor særlig krevende oppgaver. Derfor er det interessant å spørre: hvordan har covid-19-pandemien påvirket ulike deler av det norske helsevesenet?
Metode For best å få frem hvordan covid-19 har påvirket ulike deler av helsevesenet, valgte jeg å gjennomføre et semistrukturert intervju av tre familiemedlemmer ansatt i ulike deler av helsevesenet. Én fastlege, én sykehus-/ infeksjon-/intensivlege (trukket inn i beredskapsarbeidet ved sykehus) og Norges helsedepartementsråd ble intervjuet. D isse personene ble valgt for å belyse henholdsvis det allmennmedisinske perspektivet, sykehusperspektivet og det samfunnsmedisinske perspektivet. Målet var å få et innblikk i hvordan covid-19 har påvirket deres hverdag,
Det samfunnsmedisinske perspektivet Bjørn-Inge Larsen, Departementsråd i Helseog omsorgsdepartementet. Utdannet lege og siviløkonom, intervjuet per telefon 8. juni 2020. I forbindelse med pandemien endret arbeids hverdagen min seg til i hovedsak bare å omhandle covid-19. Andre arbeidsoppgaver delegerte jeg til andre. Normalt har vi grundige beslutningsprosesser. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet utreder sakene for departementet, hvor embetsverket i departementet gjør en ny vurdering og fremlegger sitt forslag for politisk ledelse. Deres konklusjoner fremmes for regjeringen. Disse grundige prosessene reduserer risikoen for å trekke feil beslutning. Foto: Borgos Foto AS
Da det var mye smitte i Norge, måtte vi ta store beslutninger raskt. Alle fikk korte frister. Risikoen for å treffe feil beslutning blir da høyere, og muligheten for å treffe helt presise beslutninger svekkes. Dette opplever vi ofte i kriser.
50
og at de sammen presenterer bredden i hvordan covid-19 har påvirket Norges helsetjeneste. Spørsmålsformuleringene ble valgt med tanke på å belyse respondentenes perspektiv på hvordan pandemien har påvirket deres arbeidshverdag. Respondentene ble spurt følgende: Hvordan har hverdagen din endret seg etter at covid-19 kom til Norge? Hva har vært den største utfordringen for deg i forbindelse med covid-19?
En stor utfordring har vært å prøve å forstå hvordan denne epidemien arter seg og hva som skal til for å redusere smitten. En annen utfordring var at vi for første gang tok i bruk smittevernloven for å stenge ned samfunnet. Selv om vi har planer for beredskapssituasjoner og epidemier av alvorlige smittsomme sykdommer, har vi ikke brukt disse hjemlene på denne måten tidligere. Jeg vil også trekke frem utfordringene ved at markeder som vi ellers tar for gitt, ikke fungerer som normalt og svikter eller truer med å svikte. Hele verden trengte mer smittevernutstyr enn produsentene kunne levere. Det samme skjer nå med vaksiner. Selv om Norge har sterk økonomi, er vi et lite marked for produsentene. Det har derfor vært viktig for oss å søke allianse med EU, som nå fungerer som en innkjøpsallianse.
Indremedisineren 3 • 2020
