Covid-19
Historien gjentar seg selv: behandling av covid-19 med rekonvalesensplasma Rekonvalesensplasma har nylig fått en renessanse som en mulig behandling av covid-19 med en tilsynelatende lav risiko for bivirkninger, men mye god klinisk forskning mangler fortsatt rundt feltet. Audun Einarson Aarli, stud.med., Universitetet i Oslo
Audun Einarson Aarli
Nylig ble det publisert en kasuistikk i Tidsskriftet for Den norske lege forening om bruk av «rekonvalesens plasma» for behandling av covid-19 (1). Pasienten, som var en tidligere frisk mann i 70-årene, hadde et komplisert sykdomsforløp med flere intubasjoner på intensiv avdeling. På dag 31 testet pasienten fortsatt positivt for SARS-CoV-2, og det ble besluttet å transfundere rekonvalesensplasma. Påfølgende dager testet pasienten negativt for viruset, og han ble flyttet fra isolasjon ved dag 36. Ettersom pasienten hadde fått intensivbehandling
både før og under transfusjonen, konkluderer artikkelen med at det er vanskelig å si med sikkerhet hvor stor betydning plasmainfusjonen hadde. Likevel sammenfaller vendepunktet i pasientens sykdomsforløp med bruken av rekonvalesensplasma. Hva er rekonvalesensplasma? Når en har gjennomgått en infeksjon med virus, vil kroppen produsere antistoffer mot dette viruset. Konsentrasjonen av antistoffer vil være høyest like etter en har blitt frisk, særlig i de første ukene etter. Blodbanker kan hente blod
Foto 1: Bilde av rekonvalesensplasma-poser tappet fra pasienter med gjennomgått covid-19 infeksjon. E. K. Kristoffersen, Blodbanken (AIT) Haukeland universitetssjukehus
52
fra personer som har gjennomgått infeksjonen, og deretter dele blodet inn i sine ulike komponenter, blant dem plasma med immunoglobuliner. Plasmaet kan deretter gis som rekonvalesensplasma til pasienter som har en aktiv infeksjon for å gi en «passiv immunitet». Bruk av rekonvalensensplasma er ingen ny idé. I prinsippet er dette det samme som når et nyfødt barn beskyttes av mors antistoffer gjennom morkaken, og klinisk ble passiv immunitet først tatt i bruk for difteri allerede på 1890-tallet. Senere skulle behandlingsprinsippet med passiv immunitet brukes med effekt som behandling ved andre sykdommer som meslinger, pneumokokkpneumoni, hepatitt A og B, samt polio (2). Behandlingen har også vist effekt ved infeksjoner som SARS (2003), som er forårsaket av det liknende viruset SARS-CoV-1 (3). Med effekt ved liknende infeksjoner som SARS (2003), er det nærliggende å tenke at det også kan ha effekt mot dagens koronavirus. I USA har man inntil nå (medio august) brukt mer enn 60.000 enheter, men dessverre ikke i en kontekst av randomiserte studier (4). Den første publiserte randomiserte studien fra Wuhan ble terminert med bare halvparten av pasientene inkludert, dette grunnet at det ikke var flere pasienter og det ikke ble registrert nye smittetilfeller som kunne inkluderes i studien (5). Studien var lovende, men oppnådde derfor ikke primære endepunkter. Selv om effekten av behandling med rekonvalesensplasma ikke er godt nok dokumentert (6), fremstår det som en lovende behandling
Indremedisineren 3 • 2020
