Ord fra lederen

JOHN CHRISTIAN GLENT, LEDER NKF UXGLOH@OUS-HF.NO

KJÆRE KOLLEGER

Den nye spesialistutdanningen skulle bli en kvalitetsreform som skulle heve kvaliteten på legers spesialistutdanning. For oss ble obligatoriske prosedyrelister og kurskrav byttet ut med læringsmål og læringsaktiviteter. Målet var å forskriftsfeste og kvalitetssikre utdanningsløpene slik at fremtidens behov for dyktige spesialister skulle sikres. Det praktiske ansvaret for utdanningen ble lagt på Helseforetakene mens myndighetene skulle stå ansvarlige for innhold og kvalitet. Norsk Kirurgisk Forening, Forening for Unge Norske Kirurger mfl. var sterkt uenige med myndighetene og påpekte flere svakheter med den nye spesialistutdanningen før den ble innført. Ingen forskriftsfestede krav til prosedyrer eller kurs. Uklar ansvarsfordeling mellom helseforetak, myndigheter og spesialistkomiteer. Fravær av en nasjonal harmonisering av læringsaktiviteter. Flere andre spesialiteter hadde tilsvarende innvendinger. Påfallende var det hastverk som preget hele arbeidet med ny spesialistutdanning. Den skulle starte 1. mars 2019, om den var klar eller ikke, og våre innvendinger falt for døve ører både hos regjering og opposisjon.

Raskt ble det klart at våre innvendinger var berettiget og stadig nye utfordringer identifiseres. Engasjementet omkring spesialistutdanning ble naturlig nedtonet under pandemien og nå står vi tre år senere med en stadig økende mengde utfordringer. Helseforetakene står praktisk talt alene igjen med ansvaret for utdanningen. Ekstra ressurser til å følge opp utdanningen har uteblitt mens presset på effektivitet og budsjett-balanse er stadig økende. Helseforetakene kan selv avgjøre om de ønsker å søke status som utdanningsinstitusjon helt uavhengig av politisk styring og helsetjenestens behov for fremtiden. Spesialitetskomiteene sin mulighet til å dra på besøk og følge opp utdanningsvirksomheten rundt om i landet betinges i en reel sanksjonsmulighet hvis utdanningen ikke fungerer. Denne sanksjonsmuligheten eksisterer ikke lenger og spesialitetskomiteene oppfatter sin rolle som stadig mer uklar.

LiS i kirurgi er ambisiøse, hardtarbeidende og avgjørende om vi skal ha solid offentlig spesialisthelsetjeneste i fremtiden. De tar på seg mye ansvar i et krevende fag, og skal selvfølgelig ha en kvalitetssikret utdanning som gjør dem til de beste spesialistene for fremtiden.

Spesialistutdanning er den viktigste oppgaven for fremtiden. Vi trenger nå at den prioriteres deretter. Myndighetene må ta større del ansvaret om behovet for fremtiden skal ivaretas. Det må bevilges ressurser og utdanningen må følges som en kvalitetsindikator på lik linje med epikrise-tider og venteliste-brudd. Spesialitetskomiteene sin rolle må styrkes og tydeliggjøres.

God utdanning koster penger, men dårlig utdanning koster mer samtidig som det er et svik mot våre pasienter og kolleger.

På vegne av styret i NKF John Christian F. Glent Leder NKF