Operativ behandling av torakolumbale brudd Ny teknologi – Nye utfordringer

ROGER TRANA

SEKSJONSOVERLEGE

RYGGSEKSJONEN

ORTOPEDISK KLINIKK OUS

Insidens av torakolumbale ryggbrudd i Norge estimeres til 30 per 100 000 per år, som tilsvarer nærmere 1600 pasienter årlig. Tallet er sannsynligvis et betydelig underestimat da eldre med ryggsmerter kan ha udiagnostiserte kompresjonsbrudd grunnet osteoporose. De fleste torakolumbale ryggbrudd behandles konservativt. Antall pasienter med torakolumbale ryggbrudd som opereres i Norge per år estimeres til ca. 300. På vår ryggseksjon på Ullevål sykehus, har antallet opererte pasienter med torakolumbale brudd ligget rundt 100 -120 per år de siste årene.

Det er et stort behov for mer kunnskap om behandlingen av ryggbrudd, og fordi randomiserte studier har vist seg å være vanskelig å gjennomføre, er det et klart behov for et nasjonalt ryggbrudd-register i Norge. Et slik nasjonalt register vil kunne gi svar på hvordan det går med norske pasienter med torakolumbale brudd. I tillegg vil et nasjonalt register gjøre det mulig å sammenlikne ulike behandlinger og behandlingsvalg på tvers av sykehusene som behandler ryggbrudd.

Behandlingen av torakolumbale ryggbrudd med nevrologiske utfall / ryggmargskade er sentralisert i de fire helseregionene. I Helse Sør-Øst er behandlingen av denne pasientgruppen sentralisert til vår ryggseksjon, i Helse Vest til Haukeland sykehus, i Helse Midt-Norge til St. Olavs hospital og i Helse Nord til UNN. I alle disse regionene er det ortopedkirurger som opererer torakolumbale brudd, med unntak av UNN hvor torakolumbale brudd opereres av nevrokirurger. I vårt torakolumbale ryggbruddregister for 2019 hadde 33% av de opererte pasientene skader med varierende grader av nevrologiske utfall, og 22% hadde alvorlige nevrologiske utfall/ ryggmargskade. Disse skadene utgjør en stor byrde for pasienten, pårørende og for helsevesenet. Ryggbrudd med ryggmargskade medfører betydelig tap i funksjon og livskvalitet på grunn av lammelser, inkontinens og seksual dysfunksjon.

Norge skiller seg fra våre naboland da det hos oss i prinsippet er nevrokirurger som operer nakkebrudd og ortopedkirurger som opererer torakolumbale brudd. Her til lands finnes det ikke dedikerte spinale enheter med formelt samarbeid mellom de ulike spesialitetene. Utviklingen av nye operasjonsteknikker og bruk av kostnadsdrivende ny teknologi vil forhåpentligvis medføre et større samarbeid.

Norge har lenge vært et u-land med tanke på peroperativ navigasjon og robotkirurgi. Innføring av intraoperativ CT og navigasjon i vår avdeling har vært en spennende, men krevende og lang prosess. Vi var først ute, fulgt av ortopedisk ryggseksjon på Rikshospitalet, og forhåpentligvis vil flere avdelinger i Norge følge etter. Til sammenligning finnes det over 20 peroperative 3D-røntgenmaskiner for navigasjon i Norden. Innføring av peroperativ navigasjon er meget kostbart, og teknikken krever også investeringer og endringer i støttepersonell, infrastruktur, stueareal, visuelle skjermsystemer mv. Ved planlegging av fremtidige sykehus og operasjonsstuer må det tas hensyn til at ny medisinsk teknologi er ressurs- og arealkrevende.