TEMA
14
Post-transplantasjons lymfoproliferativ sykdom, PTLD Tor-Henrik Anderson Tvedt, overlege, hematologisk seksjon, Haukeland universitetssykehus
Post-transplantasjon lymfoproliferativ sykdom, PTLD, er en samlebetegnelse for en lang rekke tilstander med proliferasjon av B-lymfocytter etter allogen stamcelletransplantasjon (allo-SCT) eller transplantasjon av solide organer (eks hjerte, lunger, lever, nyre og bukspyttkjertel) [1]. Histologisk varierer PTLD fra polyklonal proliferasjon av B-celler (som ved infeksjon) til aggressive B-celle lymfomer. Epstein-Barr virus (EBV) påvises hos ca. 80% av pasientene og er sammen med immunsupressiv behandling hovedårsakene til PTLD. Siden EBV har en spesiell evne til å drive lymfomutvikling regner noen derfor EBV-positiv PTLD som «ekte» PTLD, mens andre lymfomer etter transplantasjon anses som «tilfeldige»/«vanlige» lymfomer, hos transplanterte pasienter [2]. Ved allo-SCT forårsakes PTLD av lymfocytter fra donor, mens PTLD etter solid-organ-transplantasjon hovedsakelig forårsakes av pasientens egne lymfocytter. Både ved allo-SCT og transplantasjon av solide organer er risiko for PTLD størst de to første årene etter transplantasjonen, men vedvarende immunsuppresjon øker risiko for PTLD på et senere tidspunkt
Insidens og risikofaktorer for PTLD:
Nøyaktig insidens av PTLD er ikke kjent og det er stor variasjon mellom ulike organtransplantasjoner. Insidensen av PTLD er også avhengig av type immunsuppresjon. Milde og forbigående former for PTLD som sees i første fase etter allogen stamcelletransplantasjon som senere går tilbake når immunsuppresjonen reduseres, vil ikke alltid oppdages. Insidens
for PTLD er regnet for å være ca. 4.5% etter levertransplantasjon, 2.5% ved hjerte-lungetransplantasjon, 2% ved pankreas, 1%-1.5% ved nyre, og 0.5 til 1% ved allo-SCT [3, 4]. Risikofaktorer for PTLD er grad av immunsuppresjon, transplantasjon fra EBV-positiv giver til EBV-negativ pasient, transplantasjon av organ som inneholder mye T-celler og allo-SCT der man har fjernet T-celler i transplantatet.
Epstein-Barr virus og PTLD
EBV tilhører gruppen av herpesvirus, og over 90% av den voksne befolkningen er infisert. Felles for alle herpesvirus er at de etter akutt infeksjon har evnen til persistens og reaktivering. EBV smitter hovedsakelig via spytt og primærinfeksjon for EBV er i oropharynx og B-celler. Infeksjonen i slimhinnen er kun forbigående og persistens opprettes i minne-B-celler. Sentralt for persistens er evnene til lytisk og latent replikasjon. Ved lytisk replikasjon dannes det nye viruspartikler som utskilles fra infiserte celler som igjen infiserer andre celler. Lytisk replikasjon forgår kun i svært liten grad ved EBV og som regel kun tidlig ved primærinfeksjon. Ved latent replikasjon stimulerer EBV infisert celle til celledeling og dermed indirekte replikasjon av EBV via cellens egen DNA-syntese og infiserer dermed direkte datterceller. Mens andre herpesvirus kun i liten grad stimulerer til vekst av infiserte celler, koder EBV for flere proteiner som stimulerer proliferasjon av infiserte B-celler. I cellekultur med B-celler gir EBV-infeksjon ukontrollert vekst med transformasjon til «udødelige» cellelinjer med fellestrekk med umodne lymfomer,
NGF-nytt 1 • 2021
NGF-nytt_1_2021.indd 14
25.03.2021 15:30
