4 minute read
Kreftforeningens ekspertgruppe for lungekreft
from OnkoNytt 2020-02
by WebPress
Å måle er en fundamental del av kunnskapsbasert medisin. Resultatene gir nødvendig grunnlag for å fatte beslutninger om pasientbehandling. Tradisjonelt sett har tumorrespons og overlevelse vært brukt som mål på effekt i klinisk kreftforskning. De siste ti-årene er det blitt øket oppmerksomhet på hvordan pasientene lever med og etter kreftbehandling. Dette har ført til at det har blitt stadig vanligere å inkludere pasientrapporterte utfallsmålinger (patient-reported outcome measures - PROM) i kliniske studier.
ASLAUG HELLAND
Overlege Avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus
Professor Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo K reftforeningen tildelte nesten 15 millioner kroner til en nasjonal ekspertgruppe for lungekreft. Lungekreft er en av de hyppigst forekommende kreftdiagnosene, og er en sykdom med dårlig prognose. I 2018 fikk 3351 pasienter diagnosen lungekreft i Norge, og samme år døde 2138 av lungekreft (Kreftregisteret.no). Det har tidligere vært lite forskning på denne diagnosen, men heldigvis har vi vært vitne til en klar økning i løpet av de siste årene. Det er gjort store lungekreft-screening studier, som har vist positive resultater. Det er utviklet flere nye medikamenter som har vist god effekt både immunterapi og flere typer målrettet behandling. Også innen stråleterapi har vi vært med på en veldig positiv utvikling. Til tross for dette er fortsatt prognosene dårlige, og det er et stort behov for forbedringer.
I Kreftforeningens ekspertgruppe for lungekreft har vi gått sammen nasjonalt med mål om å styrke lungekreftforskning generelt og spesielt øke aktivitet på kliniske studier. Det er kjent at kliniske studier bedrer overlevelse for pasientene. I tillegg er det et klart politisk signal om at vi skal tilby behandling i kliniske studier for pasienter over hele Norge. Dette skal være en del av behandlingen det offentlige helsevesenet skal bidra med. Det er mye god aktivitet for å få etablert mer molekylær testing for norske kreftpasienter, noe som også vil kunne bidra til flere kliniske studier i Norge.
Vi har gode forskningsmiljøer på lungekreft i alle helseregionene i Norge. Målet vårt er at dette skal breddes slik at flere regioner kan bidra inn på gode prosjekter, og samtidig bidra til å forskningen skal spisses der det er ønsket.
Hovedmålsetningen til ekspertmiljøet er å forbedre prognosen til lungekreftpasienter. Vi har også definert delmål som å øke inklusjon i kliniske studier i alle deler av Norge, å undersøke om der er geografiske forskjeller i prognose og undersøke nærmere hva disse eventuelt kan komme av, og også inkludere flere pasienter i translasjonsog biomarkørstudier.
For å øke inklusjon i kliniske studier i alle helseregioner, har vi avsatt penger til studiesykepleiere eller annet studiepersonell der det er meldt inn som et behov. Både Stavanger Universitetssykehus, Haukeland Universitetssykehus, Vestre Viken Drammen, Akershus Universitetssykehus og St Olavs Hospital har fått midler til
studiesykepleier-aktivitet. Studiesykepleiere er essensielle for aktiviteter i kliniske studier, og selv om noen sykehus har noe ressurser til dette, er det et åpenbart behov ved andre sykehus. I Tromsø er legeressurs for studiearbeid prioritert.
I Tromsø har lungekreftmiljøet arbeidet med TNM-I over lenger tid. TNM-I vil si analyser av immunologisk markører (I) som sammen med TNM-systemet bedre kan predikere prognose hos pasienter med tidlig stadium lungekreft som opereres. Det er allerede i gang et stort prosjekt som skal validere dette hos opererte pasienter der sykehus både i Norge og Danmark er deltakere. I ekspertgruppa håper vi å undersøke nærmere om de immunologiske markørene også predikerer prognose hos pasienter med lungekreft i alle stadier. Avsatte postdoktormidler vil muliggjøre videre arbeid på dette.
I Trondheim arbeider de aktivt med identifikasjon av sirkulerende biomarkører. De har preliminære resultater på identifikasjon av KRASmutasjoner i plasmaprøver, og har fått midler til noe postdoktorarbeid. Identifikasjon av tumor-spesifikke mutasjoner i blodprøver vil kunne være til nytte i oppfølging av lungekreftpasienter for eksempel. Mange av de andre lungekreft forskningsmiljøene i Norge har biobankmateriale tilgjengelig, slik at eventuelle funn vil kunne valideres i materiale fra samarbeidende sentra..
I Oslo ønsker vi å øke antall kliniske studier, - både forskerinitierte og oppdagsstudier. I tillegg har vi mange translasjonsprosjekter relatert til forskerinitierte kliniske studier. Det er satt av noe midler til postdok-arbeid, med fokus på disse prosjektene. Det vil dreie seg om immunologisk kartlegging i sammenheng med respons på immunterapi for eksempel. Her ønsker vi å undersøke både blodprøver og tumorvev for tumor mutasjonsbyrde og immunologiske responser.
Et likeverdig tilbud til lungekreftpasienter i hele Norge er en klar målsetning for det norske helsevesen. Gjennom årsrapporten til kvalitetsregisteret for lungekreft har det vært noen tegn på ulikheter mellom sykehus og helseregioner i Norge. Man ser at både overlevelse og type behandling varierer noe. Dette kan selvsagt ha mange årsaker, men for å gjøre noe med det, må man ha kunnskap om årsakene. Det kan være man må legge inn en innsats på å opplyse pasienter, det kan hende man må øke fokuset hos fastlegene eller det kan være at røykevanene er årsak til noen forskjeller. Dessverre har det ikke vært muligheter til å undersøke dette nærmere uten ekstra midler, og derfor har vi satt av noe midler fra ekspertgruppa til å se nærmere på dette.
Med i ekspertgruppa har vi også pasientrepresentanter. Disse vil bidra til å peke på hvor skoen trykker og hvor behovene er størst for forbedringer. Vi vil gjennomføre regionale og nasjonale møter både for forskningsmiljøer og for pasienter og pårørende. Årlig vil forskningsmiljøene møtes, slik at gamle og nye forskere kan møtes, utveksle resultater og utfordringer, og etablere nye prosjekter sammen.
Midlene fra Kreftforeningen vil muliggjøre bedring av lungekreftforskning i Norge. Vi vil gjøre både klinisk forskning og translasjonsforskning, som pasienter kan få nytte av i framtiden.