Redaktørens spalte

Kjære leser

René van Helvoirt

Eva Hofsli

Kathrine Flørenes Vandraas

Anniken Jørlo Fuglestad

Henrik Horndalsveen Onkologien er en av de medisinske disiplinene hvor det er gjort størst terapeutiske fremskritt de siste 10 årene. Likefullt virker moderne kreftmedisiner bare på rundt regnet 1 av 2 pasienter som mottar behandlingen. Fremtidens kreftomsorg vil i økende grad basere seg på presisjonsmedisin: å gi riktig medisin til riktig pasient til riktig tid, for slik å maksimere sannsynligheten for effekt og begrense risikoen for bivirkninger. Ut ifra et rent molekylærbiologisk og genetisk ståsted ligger presisjonsnivået i realiteten på subgruppenivå, og ikke individnivå. Disse subgruppene blir stadig flere, og en økende andel av pasientene tilbys mer målrettet kreftbehandling. Fargekartet består ikke lenger av bare primær- og sekundærfarger, men et utall nyanser og finurlige kombinasjoner.

En forutsetning for mer persontilpasset behandling i Norge, er forbedret presisjonsnivå i diagnostikken. Vi er i ferd med å innføre høykapasitets sekvenseringsteknologi (NGS) som rutinediagnostikk som erstatning for enkeltgenanalyser. Dette vil kunne motvirke utviklingen av et todelt helsevesen, hvor de mest bemidlede selv betaler for molekylær kreftdiagnostikk og individualisert behandling privat. Utover å hindre en sosioøkonomisk todeling av helsetilbudet, må det også være et mål at adresse og sykehus tilhørighet ikke skal bestemme tilgang til presisjonsdiagnostikk og terapi. I denne utgaven av Onkonytt ønsker vi å sette et søkelys på persontilpasset kreftmedisin, aktualisert gjennom IMPRESS-Norway. Dette prosjektet viser hvordan offentligprivat samarbeid er nødvendig for å kunne innføre presisjonsmedisin og understreker at internasjonalt samarbeid er essensielt for å styrke kunnskapen om uvanlige krefttyper og mutasjoner. I skyggen av store nasjonale satsinger som IMPRESS foregår det en rekke mindre, men særdeles velfunderte akademiske studier. Onkonytt lanserer i denne utgaven en ny serie om norske forskerinitierte kliniske studier, hvor de ulike tumorgruppene etter tur skal får formidle hva som foregår innen sine fagfelt.

Vi vil videre benytte anledningen til å løfte begrepet persontilpasset medisin til å ikke kun inkludere genom- og molekylærbasert klinisk praksis, men til å også omfatte fysisk aktivitet, kosthold og andre livsstilsrelaterte faktorer. Du finner flere innlegg om trening og ernæring under og etter kreftbehandling, trolig to av de mest tilbakevendende temaene under våre konsultasjoner med pasienter! I en annen artikkel i dette nummeret blir kosthold belyst med tanke på forebygging av kreft.

For 5 år siden utdypet vi for første gang konsekvensene av fortsatt røyking hos kreftpasienter (Onkonytt 2015, nummer 2, sidene 76 – 88). Etter samtaler med Kreftforeningen og Helsedirektoratet ble en nasjonal røykeslutt-studie

startet, med deltagelse fra flere onkologiske avdelinger i landet. Studien ble avsluttet i fjor og de første resultatene kom nå i vår: profesjonell og strukturert veiledning gjør at signifikant flere røykende kreftpasienter blir røykfrie. Siden gevinsten av røykeslutt er stor for de aller fleste kreftpasienter, bør røykeslutt veiledning bli en integrert del av behandlingstilbudet ved alle onkologiske avdelinger. Etter en kort innledende artikkel om konsekvensene av fortsatt røyking, presenterer Arnfinn Helleve, forsker ved FHI, de første studieresultatene. 1. juni organiserte Kreftforeningen i samarbeid med FHI et webinar om studien og generelt om røykeslutt under kreftbehandling og alle foredrag ble tatt opp og gjort tilgjengelig på nett: https://youtu.be/k3tLIbUNbO8.

I takt med de diagnostiske og behandlingsmessige fremskrittene ender stadig flere kreftpasienter opp som langtidsoverlevere. Dette fordrer at vårt onkologiske blikk også rettes mot livet etter kreftsykdom og -behandling. Bladet du holder i hånden inneholder tekster om somatiske og psykososiale seneffekter, samt om kreftrehabilitering hvor det heldigvis finnes et økende antall tilbud og støttefunksjoner som kan tilpasses den enkelte pasients behov. Redaksjonen i Onkonytt retter en spesiell takk til alle eksterne forfattere som har bidratt til denne utgaven. Vi oppfordrer våre lesere til å fortsette å sende inn forslag til relevante artikler i årene som kommer.

Med ønske om en fortsatt blå sommer og en fargerik høst,

Henrik Horndalsveen