REDAKSJONEN
Kjære leser
O René van Helvoirt
Eva Hofsli
Kathrine Flørenes Vandraas
Anniken Jørlo Fuglestad
Henrik Horndalsveen
6
nkologien er en av de medisinske disiplinene hvor det er gjort størst terapeutiske fremskritt de siste 10 årene. Likefullt virker moderne kreftmedisiner bare på rundt regnet 1 av 2 pasienter som mottar behandlingen. Fremtidens kreftomsorg vil i økende grad basere seg på presisjonsmedisin: å gi riktig medisin til riktig pasient til riktig tid, for slik å maksimere sannsynligheten for effekt og begrense risikoen for bivirkninger. Ut ifra et rent molekylærbiologisk og genetisk ståsted ligger presisjonsnivået i realiteten på subgruppenivå, og ikke individnivå. Disse subgruppene blir stadig flere, og en økende andel av pasientene tilbys mer målrettet kreftbehandling. Fargekartet består ikke lenger av bare primær- og sekundærfarger, men et utall nyanser og finurlige kombinasjoner. En forutsetning for mer persontilpasset behandling i Norge, er forbedret presisjonsnivå i diagnostikken. Vi er i ferd med å innføre høykapasitets sekvenseringsteknologi (NGS) som rutinediagnostikk som erstatning for enkeltgenanalyser. Dette vil kunne motvirke utviklingen av et todelt helsevesen, hvor de mest bemidlede selv betaler for molekylær kreftdiagnostikk og individualisert behandling privat. Utover å hindre en sosioøkonomisk todeling av helsetilbudet, må det også være et mål at adresse og sykehus tilhørighet ikke skal bestemme tilgang til presisjonsdiagnostikk og terapi. I denne
utgaven av Onkonytt ønsker vi å sette et søkelys på persontilpasset kreftmedisin, aktualisert gjennom IMPRESS-Norway. Dette prosjektet viser hvordan offentligprivat samarbeid er nødvendig for å kunne innføre presisjonsmedisin og understreker at internasjonalt samarbeid er essensielt for å styrke kunnskapen om uvanlige krefttyper og mutasjoner. I skyggen av store nasjonale satsinger som IMPRESS foregår det en rekke mindre, men særdeles velfunderte akademiske studier. Onkonytt lanserer i denne utgaven en ny serie om norske forskerinitierte kliniske studier, hvor de ulike tumorgruppene etter tur skal får formidle hva som foregår innen sine fagfelt. Vi vil videre benytte anledningen til å løfte begrepet persontilpasset medisin til å ikke kun inkludere genom- og molekylærbasert klinisk praksis, men til å også omfatte fysisk aktivitet, kosthold og andre livsstilsrelaterte faktorer. Du finner flere innlegg om trening og ernæring under og etter kreftbehandling, trolig to av de mest tilbakevendende temaene under våre konsultasjoner med pasienter! I en annen artikkel i dette nummeret blir kosthold belyst med tanke på forebygging av kreft. For 5 år siden utdypet vi for første gang konsekvensene av fortsatt røyking hos kreftpasienter (Onkonytt 2015, nummer 2, sidene 76 – 88). Etter samtaler med Kreftforeningen og Helsedirektoratet ble en nasjonal røykeslutt-studie
ONKONYTT • NR 2 // 2021
