Historisk
Hilchenologiske betraktninger
Hilchen Sommerschild regnes som barnepsykiatriens mor i Norge. Hun er også mor til en søskenflokk på fire. Sønnene Harald og Jørgen har et subjektivt utgangspunkt for å skrive historien om Hilchen og barnepsykiatrien. Det er en historie om mestring og tålmodighet. Om å lytte, og om å være god nok. Les og bli klok – og rørt. Av Harald og Jørgen Sundby. Foto: Torhild Aukan og privat
Som to personer som har stått professor emeritus i barne psykiatri Hilchen Sommerschild nær gjennom det aller meste av hennes yrkeskarriere, er vi bedt om å skrive om hennes rolle som faglig pionér. Det synes vi er inspirerende.
glad for denne muligheten til å uttrykke sønners respekt og kjærlighet både for yrkes-Hilchen og hjemme-Hilchen. Hva har vi lært av henne i vår egen yrkesvei?
Vi som skriver er en nevropsykolog i Tromsø og en fastlege i Trondheim. Dessuten er vi brødre, og har således samme mor: Hilchen. Vi antar at mange da vil tenke på det med eplene og stammen, og da tenker de rett. (Vi er forresten en hel eplekurv. Søstrene våre, Hilchen jr. og Johanne, er henholdsvis lærer og lærebokforfatter, og fødselslege og global samfunnsmedisiner.) Det vi ønsker, er å fortelle noe både om Hilchens faglige vei og den faglige arven hun etterlater, men vi er også
I samarbeidet om denne artikkelen er vi blitt bevisstgjort at vi som fagfolk tenker og handler overraskende likt. Faglig forbrødring. Skulle tro at vi er utdannet ved samme læreanstalt? Og det er vi. Nemlig det evig pågående seminar om helsepolitikk og hjelpekunst rundt kjøkkenbordet hjemme. Det var ikke bare Hilchen som var seminarleder. På andre siden av bordet satt førsteopponent Per Sundby. Vår far, og professor i sosialmedisin. Dobbel dose. Arv og miljø.
Kjøkkenbordakademiet
lien. i m a f t og
Vi vil påstå at mor på 60- og 70-tallet etablerte et eget fag. La oss kalle det ”Hilchenologi”, en pragmatisk og praktisk variant av barnepsykiatri. Hun hentet ideer og teorier fra ulike perspektiv, og var hele veien åpen for å evaluere hva som fungerte. Sammen med pasienter og kolleger. Et av mors faglige credo var: ”Lytt til barnet og familien. De vet hvor skoen trykker”. Det kan høres selvfølgelig ut? I så fall ikke minst takket være Hilchen og de faglig nytenkende og åpne miljøene hun var med å bygge opp i velferdsstatens barne- og ungdomsår. Hennes etterundersøkelse på 60-tallet av barn som hadde vært til utredning ved Barnepsykiatrisk klinikk ved Rikshospitalet på 50-tallet, var unik for sin tid. Brukerne ble ikke bare tall i tabeller, men kom til orde selv med betraktninger både om hva som hadde vært problemet, og hva som hadde hjulpet og ikke hjulpet.
e il barn t t t y L en trykker. De vet hvor sko
Tålmodighet varer lengst
Hilchen spiller på lur på hytta i Hemsedal
34
nr.
38 (1) 2020
Mor tydeliggjorde noe alle som jobber med mental helse og bedringsprosesser må innfinne seg med. At ting tar tid. Hun fant at ”gjennomsnittlig lidelsestid for ekte angstlidelse hos barn er rundt 6 år.” Der et av moderne medisins mantra
