Hvem hjelper legen? Stein Nilsen

Hvem hjelper legen?

Ivaretakelse av pasient og pårørende er selvsagt etter en alvorlig hendelse. Men også involverte leger er utsatte for psykiske plager i ettertid. Legeforeningens støttekollegaordning tilbyr råd, veiledning og en utstrakt hånd.

Tekst: Stein Nilsen, spesialist i allmennmedisin, PhD, Medlem Utvalg for legehelse/støttekollega Stein Nilsen

Å gjøre alvorlige feil som kan sette pasienters liv og helse i fare er noe av det leger frykter mest, men som mange vil komme til å oppleve gjennom et yrkesliv i klinisk pasientarbeid. Naturlig nok er da all oppmerksomhet rettet mot pasient og pårørende. Leger som har stått i slike situasjoner har ofte forsøkt å skyve egne følelser og tanker til side, og det har tradisjonelt ikke vært vektlagt å bearbeide egne reaksjoner.

Økende bevissthet

I dag er det økende kunnskap og bevissthet om at leger som er involvert i alvorlige uønskede hendelser i pasientbehandling også er utsatte, og at de i ettertid kan oppleve psykiske plager som går ut over arbeid og privatliv. Angst, depresjon, søvnforstyrrelser og bekymringer rapporteres av mange i tiden etterpå. De beskriver også negative følelser som skam, skyldfølelse, tap av selvtillit, og følelse av inkompetanse og verdiløshet. Reaksjonene er sterkere jo mer alvorlig hendelsen har vært. Leger er ofte sin egen strengeste dommer, og vil kunne tildele seg selv urimelig grad av skyld og ansvar etter slike hendelser.

Dette har negative konsekvenser både for legens selv, pasientene og for helsevesenet generelt. I dager og uker etterpå vil denne stressreaksjonen kunne påvirke legens evne til kliniske beslutninger, praktisk utøvelse av legejobben og relasjon

til kolleger. Hvis situasjonen håndteres på en god måte kan legen likevel komme styrket ut, få økt trygghet og et bedre forhold til sine kolleger.

Kollegial oppfølging

Det er god erfaring for at samtale og oppfølging med en kollega som kan forstå hendelsesforløpet og sette seg inn i situasjonen vil være nyttig. Flere sykehusavdelinger har gode rutiner for å fange opp uheldige hendelser og tilby støtte, men dette mangler fortsatt mange steder.

Legeforeningen har i over 30 år hatt et landsomfattende nettverk av støttekolleger som tilbyr kollegial oppfølging og samtaler ved vansker som leger kan møte gjennom livet. Støttekollegene vil kunne være en god samtalepartner for en kollega som har vært involvert i alvorlige hendelser.

Nettverket består av 3-5 leger i hvert fylke. Storparten er erfarne allmennleger og psykiatere, men de fleste spesialiteter er representert. Støttekollegaordningen tilbyr hjelp til alle leger og medisinstudenter i Norge, uavhengig av medlemskap i legeforeningen. Det er viktig å understreke at dette er et møte mellom likestilte kolleger, støttekollegaen er ikke behandler. Det innebærer at legen som søker hjelp ikke betaler, det føres ikke journal, og kontakten er begrenset i tid. Taushetsplikten er selvsagt absolutt.

Kontakten strekker seg over 1 til 3 samtaler. I løpet av disse samtalene, som gjerne finner sted med noen ukers mellomrom, vil situasjonen kunne bli avklart. Kollegaen som har vært i krise kan ha fått hendelsen mer på avstand, bearbeidet tanker og følelser, og er klar til å gå videre i jobb og i livet. Noen ganger er forløpet mer langtrukket, og det kan være behov for videre oppfølging. Støttekollegaen kan da gi råd om dette, og bidra til å finne et mer omfattende tilbud. Med enkelte unntak er det ikke vanlig at støttekollegaen selv går over i rollen som behandler. I 2020 var cirka 200 leger i kontakt med støttekollegaordningen. Av disse var det litt flere kvinner enn menn, og nærmere halvparten var under 40 år. De hyppigste årsakene til kontakt var problemer i jobben og egen psykisk sykdom.

Villa Sana

Legeforeningen har også et tilbud på Ressurssenteret Villa Sana, ved Modum Bad. Her arrangeres ukeskurs for leger, eventuelt med ektefelle. Gjennom samvær med andre kolleger, individuell rådgivning, foredrag og fysisk aktivitet kan man bearbeide eller forebygge yrkesmessige påkjenninger. Villa Sana har også et tilbud om en mer omfattende, individuell rådgivning.

Bruken av støttekollegaordningen og tilbudene ved Villa Sana har økt betydelig de siste årene, og særlig under pandemien. Dette illustrerer nok både at norske leger i dag opplever en betydelig større arbeidsbelastning enn tidligere, men også at terskelen blant leger for å søke egen hjelp ikke lenger er så høy.

Mer informasjon om støttekollegaordningen og tilbudene ved Villa Sana finnes på legeforeningens hjemmeside: https://www.legeforeningen.no/om-oss/helse-og-omsorgstilbudfor-alle-leger-og-medisinstudenter/

Leger er ofte sin egen strengeste dommer, og vil kunne tildele seg selv urimelig grad av skyld og ansvar etter slike hendelser.