Tema: Feil
Hvem hjelper legen? Ivaretakelse av pasient og pårørende er selvsagt etter en alvorlig hendelse. Men også involverte leger er utsatte for psykiske plager i ettertid. Legeforeningens støttekollegaordning tilbyr råd, veiledning og en utstrakt hånd. Stein Nilsen Tekst: Stein Nilsen, spesialist i allmennmedisin, PhD, Medlem Utvalg for legehelse/støttekollega
Å gjøre alvorlige feil som kan sette pasienters liv og helse i fare er noe av det leger frykter mest, men som mange vil komme til å oppleve gjennom et yrkesliv i klinisk pasient arbeid. Naturlig nok er da all oppmerksomhet rettet mot pasient og pårørende. Leger som har stått i slike situasjoner har ofte forsøkt å skyve egne følelser og tanker til side, og det har tradisjonelt ikke vært vektlagt å bearbeide egne reaksjoner.
plager som går ut over arbeid og privatliv. Angst, depresjon, søvnforstyrrelser og bekymringer rapporteres av mange i tiden etterpå. De beskriver også negative følelser som skam, skyldfølelse, tap av selvtillit, og følelse av inkompetanse og verdiløshet. Reaksjonene er sterkere jo mer alvorlig hendels en har vært. Leger er ofte sin egen strengeste dommer, og vil kunne tildele seg selv urimelig grad av skyld og ansvar etter slike hendelser.
Økende bevissthet
Dette har negative konsekvenser både for legens selv, pasient ene og for helsevesenet generelt. I dager og uker etterpå vil denne stressreaksjonen kunne påvirke legens evne til kliniske beslutninger, praktisk utøvelse av legejobben og relasjon
I dag er det økende kunnskap og bevissthet om at leger som er involvert i alvorlige uønskede hendelser i pasientbehandling også er utsatte, og at de i ettertid kan oppleve psykiske
84
nr.
39 (2) 2021
