Bokens oppbygging

Mot denne bakgrunnen kan det være interessant å sette spørsmålstegn ved hva som egentlig er norske interesser i nord. Og ikke minst hvorfor det er så vanskelig for norske myndigheter å både være en god alliert i vest, og en god nabo i øst. Særlig etter den russiske annekteringen av Krim i 2014. For å svare på de to spørsmålene legges boken opp på følgende måte:

Først redegjøres det i kapittel 2 for noen av lærdommene etter det strategiske overfallet på Norge i 1940. Hovedvekten legges på Norges strategiske tomteverdi, som sett med tyske, britiske og sovjetiske øyne var viktig for å kontrollere sjøveiene ut i verden, der livsnødvendige ressurser i krise og krig kunne skaffes til veie. Mot dette bakteppet drøfter kapittel 3 hva som med rimelighet kan synes å være norske sikkerhetsinteresser i nord. Hovedvekten legges på Norges balanserende rolle som russisk randstat og alliert frontlinjestat. Kapittel 4 diskuterer deretter noen av de samfunnsmessige utfordringene som kan oppstå når balansepunktet mellom øst og vest tilter i vestlig retning. Særlig vekt legges på sårbarheten i den tillitsbaserte samfunnskontrakten mellom borger og stat, som tidvis ses på som målskiven for russiske nettverks- og påvirkningsoperasjoner.

I kapittel 5 og 6 tar jeg et skritt tilbake. Dette gjør jeg for bedre å forstå hvorfor norske myndigheter gjør som de gjør, både i forholdet til USA og i forholdet til Russland. I kapittel 5 beskrives først de amerikanske forventningene til det allierte forsvarssamarbeidet som ble innledet i NATO rundt årtusenskiftet, og den norske responsen. I kapittel 6 redegjøres det for de liberale idealene som i økende grad kom til å prege den norske politikkutformingen overfor Russland i kjølvannet av anneksjonen på Krim i 2014. Dette er en tilnærming til internasjonal politikk som på mange måter står i motsetning til Russlands mer konservative og realpolitiske utsyn. Mot dette bakteppet redegjør kapittel 7 for de liberale og realpolitiske argumentene som fulgte i kjølvannet av Krimannekteringen. Hensikten med dette er å synliggjøre de ulike perspektivene som lå til grunn for en ny kald krig i Norge og i Europa for øvrig. Kapittel 8 beskriver de militære reaksjonene denne uenigheten førte med seg i norske nærområder. Boken avsluttes med kapittel 9 der det presenteres et resonnement rundt hva som synes å være norske interesser i nord, som randstat og frontlinjestat.

32