Randstatens dilemma

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen presenterte for regjeringen i 2019 (Forsvaret 2019). Selv om forsvarssjefen advarte om at Forsvaret bare var i stand til å operere i fredstid, at styrkene var for få til å håndtere mindre hendelser og episoder på det laveste konfliktnivået, og at styrkene heller ikke kunne bidra mye i NATOs operasjoner i nord (ibid., s. 19–20; Gilbrandt 2019), valgte myndighetene like fullt den billigste innretningen. Også dette bidrar til å øke avhengigheten til USA og NATO. Dermed synes det å være en ønsket politisk utvikling om å nedprioritere mulighetene til selv å ha kontroll i de norsk-russiske grenseområdene, og heller overlate dette til allierte. Dette er fordi, ifølge den militærfaglige utredningen, at med stadig færre styrker til rådighet vil tilgjengeligheten på norske styrker i nord «fort gå mot null» (ibid., s. 19).

Avviket mellom Forsvarets militærfaglige anbefalinger og den politiske beslutningen om å øke avhengigheten til USA og NATO åpner dermed opp for et nytt dilemma. Spørsmålet er hvorvidt USA og NATO risikerer å bli et sikkerhetsproblem for Norge, rett og slett fordi myndighetene ikke er villig til å betale for hva det koster å holde norske fremfor amerikanske styrker inne i de norsk-russiske grenseområdene. I dette problemet trer det klassiske randstatsdilemmaet frem, ettersom myndighetene ønsker å vektlegge allianseavhengigheten til USA og NATO: Hvordan kan Norge få så mye sikkerhet fra Washington D.C. som mulig, uten å fremprovosere russiske mottiltak (Heier 2019b, s. 13, 46)?

Dersom flere amerikanske styrker fører til intensiverte krigsforberedelser på russisk side av grensen, er det ikke sikkert at befolkningen i Norge blir tryggere. Det kan også være at det oppstår et klassisk sikkerhetsdilemma (Snyder 1984): Norge tilrettelegger for flere amerikanske operasjoner ut fra landet fordi myndighetene i Oslo er redd for den russiske opprustningen i nord. Dette kan føre til enda flere russiske krigsforberedelser på russisk side av grensen fordi det nordlige militærdistriktet på Kolahalvøya må heve beredskapen for å møte den amerikanske tilstedeværelsen i norske nærområder. Dermed ender alle parter opp i et dilemma: Til tross for at så vel USA, som Norge og Russland konkurrerer om å skaffe seg mest mulig sikkerhet på bekostning av den andre parten, ender likevel alle opp med mindre sikkerhet fremfor mer. Det skal stadig mindre til før en misforståelse, en feiltolkning eller ulykke i nordområdene kommer ut av kontroll, eskalerer, og blir til en uforutsigbar krise (Jervis 2017).

31