skal du skrive den?

Hva er en retorisk analyse, og hvorfor skal du skrive den?

FØR DU LESER

Bruk tre minutter på å skrive ned det du husker om retorikk. Gå sammen i grupper på tre og snakk om og sammenlikn det dere har skrevet.

I en retorisk analyse skriver du systematisk om hva en avsender gjør for å overbevise en bestemt mottaker om noe. Du må undersøke og skrive om hva du tror avsenderen ønsker å oppnå, og om hvilke virkemidler som brukes for å overbevise eller påvirke. En viktig hensikt med å skrive retoriske analyser er at det trener deg i å vurdere tekster eller taler der avsenderens mål er å påvirke deg. For å kunne vurdere teksten eller talen trenger du kunnskaper om hvorfor og hvordan påvirkningen skjer. I tillegg til å undersøke virkemidler skriver du i en retorisk analyse også om situasjonen teksten eller talen har blitt til i.

Skriftlig eller muntlig kommunikasjon som har som mål å overbevise, overtale eller påvirke, kaller vi retoriske ytringer (Bakken, 2020). En ytring er en språklig handling, som å skrive eller å si noe.

Den retoriske situasjonen

I en retorisk analyse skal du undersøke sammenhengen talen eller teksten har blitt til i. Denne sammenhengen kaller vi den retoriske situasjonen.

Den retoriske situasjonen består av tre forhold: et problem som trenger en løsning, én eller flere mottakere og muligheter og begrensninger i situasjonen. Vi bruker et facebookinnlegg skrevet av senterpartipolitiker Emilie Enger Mehl som eksempel i forklaringen av den retoriske situasjonen. Les innlegget først.

FACEBOOKINNLEGG AV EMILIE ENGER MEHL, PUBLISERT 7. MARS 2021:

Ser du bare en ku på bildet? Det er feil! Her ser du så mye mer enn bare en ku.

Denne kua er en arbeidsplass i en distriktskommune. Faktisk flere, med alle sine ringvirkninger. For bonden, for dyrlegen, for næringsmiddelindustrien, butikker og tjenester i kommunen. Den skaper levende bygder og sørger for lys i glaset på tunet.

Denne kua er en utøver som yter sitt beste hver eneste dag, helt i verdenstoppen. Som er internasjonalt ledende på velferd og dyrehelse, og av dem som bruker aller minst antibiotika på startfeltet i VM!

Denne kua er et familiemedlem! En del av den store gårdsfamilien, med mennesker som er glad i dyra og opptatt av at alle skal ha det bra.

Denne kua er en drøvtygger og et beitedyr som holder landskapet åpent og jorda i drift. Den er skaperen bak «Postkort-Norge» som vi alle er så stolte av.

Denne kua er tradisjon og kultur. Den bygger på kunnskap og arv etter husdyrhold gjennom generasjoner, som ligger dypt forankret i den norske folkesjela.

Denne kua er beredskap. Den gir oss høykvalitets mat på bordet som er produsert her i landet, og gjør at vi kan forsyne oss selv. Skulle det skje en krise, har vi denne kua i nasjonal beredskap, i motsetning til om vi skulle erstattet den med å importere melk og kjøtt fra utlandet.

Det samme kan vi si om alle andre kyr, sauer, geiter og gårdsdyr som utgjør norsk matproduksjon.

Kua gjør mye for oss. Men den krever også noe for å kunne gjøre jobben. Den trenger at landbruket innrettes slik at bonden får anstendig lønn og avløsning, slik at den kan leve på en familiegård i distriktet, istedenfor en gård som er eid av et aksjeselskap, både i denne og kommende generasjon.

Denne kua trenger tollvern for å ikke bli utkonkurrert og erstattet av kuer fra EU eller andre deler av verden. Den trenger at vi står opp for den internasjonalt.

Nå pågår forhandlinger mellom Norge og Storbritannia om en ny frihandelsavtale. Det norske landbruket må beskyttes i disse forhandlingene. Regjeringen må forsvare norsk selvforsyning og norske arbeidsplasser. Denne kua trenger det.

Norge har ikke en ku å miste! Da mister vi så mye mer enn bare en ku.

Hvilket problem vil avsenderen løse?

I forklaringen av den retoriske sitasjonen kan du først forklare hvilket problem avsenderen prøver å løse gjennom det som blir sagt eller skrevet.

Emilie Enger Mehl mener problemet er at den norske bonden har for dårlige arbeids- og lønnsvilkår. Det går i neste omgang ut over norske forbrukere. Dessuten forhandlet Norge på dette tidspunktet (mars, 2021) om en ny handelsavtale med Storbritannia. Mehl er redd for at avtalen vil gi britiske bønder for stor tilgang til det norske markedet og dermed utkonkurrere norske bønder og matprodusenter.

PRØV UT SELV

Les innlegget «Dialekter er djevelens verk» på side 515. Skriv et avsnitt om hvilket problem avsenderen prøver å løse i teksten.

Hvilke mottakere kan løse problemet?

Alle som leser eller hører teksten, er mottakere av den, men noen mottakere har makt og mulighet til å påvirke eller løse problemet i den retoriske situasjonen.

I teksten til Emilie Enger Mehl var disse mottakerne velgere som kunne gi Senterpartiet mer politisk makt. Et godt valgresultat ville kunne løse Mehls problem siden økt makt til Senterpartiet kunne ført til bedre lønns- og arbeidsvilkår i norsk landbruk. Andre mottakere med makt til å løse problemet var den borgerlige regjeringen som forhandlet med Storbritannia om handelsavtalen. De hadde direkte mulighet til å lage en god avtale for norske bønder.

PRØV UT SELV

Les teksten «Dialekter er djevelens verk» på side 515. Skriv noen setninger om hvem som har makt og mulighet til å løse problemet forfatteren peker på. Husk å begrunne påstandene godt.

Situasjonens muligheter og begrensninger

I en retorisk situasjon vil noen rammer begrense hva du kan eller bør si, eller hvordan du bør si det. Tid, sted, sjanger og tidligere hendelser er eksempler på omstendigheter som avsenderen må ta hensyn til i den retoriske ytringen. Men den retoriske situasjonen byr også på muligheter. I analysen av den retoriske situasjonen er det viktig å undersøke hvilke muligheter og begrensninger avsenderen må ta hensyn til.

Når statsministeren holder sin årlige nyttårstale, har han eller hun en rekke muligheter, men også begrensninger. Ofte vil spesielle hendelser det siste året begrense hva statsministeren kan eller bør snakke om. Situasjonen vil også legge føringer for måten statsministeren snakker på, for hvordan han eller hun kler seg, eller for lengden på talen. Statsministeren tilhører et bestemt politisk parti, men den politiske retorikken begrenses av at

Jonas Gahr Støre holder nyttårstalen i 2022. Her ser vi statsministeren i mer private omgivelser enn vi er vant med. Statsministerens nyttårstale er en sjanger og en situasjon som byr på både muligheter og begrensninger. budskapet i talen bør treffe hele Norges befolkning, uavhengig av deres politiske ståsted. Situasjonen byr imidlertid også på muligheter. Nyttårstalen har gjerne høye seertall, og det gir statsministeren en god mulighet til å bli hørt av mange og til å vise seg fram på en måte som vekker tillit.

Disse tydelige rammene gjør at statsministerens nyttårstale er en egen sjanger. Mange typer taler eller argumenterende tekster styres av rammene for sjangeren. Dermed er det ofte lurt å skrive noe om sjangeren når du analyserer den retoriske situasjonen. Slik kan du skrive om teksten til Enger Mehl:

Når det gjelder situasjonens muligheter og begrensninger i innlegget til Enger Mehl, er det viktig å nevne at norske politikere forhandlet med Storbritannia om en handelsavtale da innlegget ble publisert. Denne avtalen ønsker Mehl å påvirke, og den danner en ramme og en sammenheng for teksten. Ellers er det verdt å nevne at innlegget ble skrevet ikke så lenge før stortingsvalget i 2021. Mehl prøver å framheve det positive med Senterpartiets politikk for at flere skal stemme på partiet ved valget.

Videre setter sjangeren rammer for utformingen av innlegget. Vi kan beskrive sjangeren som et politikerinnlegg på Facebook. Dersom slike innlegg skal fungere etter hensikten, er de avhengige av å bli lagt merke til og delt videre. Innlegget til Mehl er lett å legge merke til på grunn av bildet der vi får se henne i arbeidstøy, smilende sammen med ei ku. Mehl tar dermed hensyn til og treffer godt på sjangeren. Bildet, sammen med den første setningen, «Ser du bare en ku på bildet?», skaper nysgjerrighet. Hva er det med denne kua?

En viktig omstendighet som byr på både begrensninger og muligheter, er at Emilie Enger Mehl er senterpartipolitiker, og at partiet hennes ofte blir forbundet med distrikts- og landbrukspolitikk. Med arbeidstøyet på, i et fjøs sammen med ei ku, viser Mehl sterk tilhørighet til landbruksnæringen. Bildet er med på å gjøre den retoriske situasjonen tydelig for mottakerne.

⇢PRØV UT SELV 1 Se på og lytt til en nyttårstale, enten av en statsminister eller en kongelig. Undersøk og diskuter gruppevis på hvilke måter ulike forventninger til sjangeren styrer innholdet i talen og måten den framføres på.

2 Skriv ett eller flere avsnitt om den aktuelle talesituasjonens muligheter og begrensninger. Beskriv også hva avsenderen gjør for å utnytte mulighetene og for å ta hensyn til begrensningene.

Å ANALYSERE BRUK AV APPELLFORMER

I en retorisk analyse bør du analysere bruken av appellformene etos, patos og logos. Nedenfor kan du lese om appellformene først, og deretter kommer eksempler på hvordan du kan bruke begrepene i en analyse av innlegget til Emilie Enger Mehl.

Å appellere ved å argumentere: logos

For å overbevise må avsenderen bruke gode argumenter som appellerer til fornuften, slik at argumentene framstår som riktige og sanne. Appellformen kalles logos. Avsenderen må overbevise mottakeren om at problemet hun tar opp, virkelig er et problem. Hun må i tillegg framstille sine løsninger som de mest fornuftige og logiske. Eksempelet viser hvordan du kan skrive om appellformen logos:

Emilie Enger Mehl bruker en rekke argumenter, både for å framheve problemet og for å forklare hvorfor det er viktig å opprettholde norsk kjøtt- og matproduksjon. En del av problemet er at utenlandske konkurrenter kan ta en for stor andel av det norske matmarkedet, noe Mehl mener kan true den norske landbruksnæringen. At det er viktig å bevare et solid norsk landbruk, underbygger hun med en rekke argumenter. For det første gir næringen arbeidsplasser og goder, ikke bare for bøndene, men også for «dyrlegen, for næringsmiddelindustrien, butikker og tjenester i kommunen». For det andre, hevder Mehl, er Norge i verdenstoppen når det gjelder dyrevelferd, underforstått: Importert kjøtt vil komme fra land der dyrevelferden er dårligere. For det tredje holder beitedyr landskapet åpent og er ifølge Mehl skaperne av «Postkort-Norge». Men det viktigste argumentet er kanskje det som handler om selvforsyning. Om det skulle oppstå en krisesituasjon, vil det være en sikkerhet i at Norge har sin egen matforsyning, i stedet for å være avhengig av å importere mat fra utlandet.

Ord og metaforer som skaper positive assosiasjoner og følelser.

Appell til nasjonalfølelse. Mehl argumenterer for påstandene sine ved å peke på de positive konsekvensene det har å bevare det norske landbruket, men også på farene ved større konkurranse fra utlandet. Man kunne innvende at argumentene generelt burde ha vært grundigere underbygd med kilder. På den andre siden forventer vi ikke kildehenvisninger i et facebookinnlegg på samme måte som i en fagartikkel. Innenfor rammene av den retoriske situasjonen overbeviser teksten godt ved hjelp av logos.

Å appellere til følelser: patos

Om avsenderen klarer å vekke følelser, kan det bidra til at mottakeren blir overbevist. Husk å skrive om hvilke følelser det er snakk om, og forklar på hvilken måte talen eller teksten vekker nettopp disse følelsene. Appellformen kalles patos. Nedenfor kan du lese om hvordan Emilie Enger Mehl appellerer ved hjelp av patos.

Innlegget til Mehl kan vekke flere følelser, både positive og negative. Den første halvdelen av teksten vekker først og fremst sympati og tillit, til kua og til norsk landbruk. Mehl bruker ord og metaforer som skaper positive assosiasjoner. Kua skaper «levende bygder», «lys i glaset på tunet», den er «familiemedlem», «representerer tradisjon og kultur» med mer. Ved hjelp av patos bygger hun opp et inntrykk av at kua og landbruket utgjør sentrale deler av en særegen, norsk tradisjonskultur som er preget av positive verdier. Hun appellerer også sterkt til nordmenns nasjonalfølelse og skriver om «Postkort-Norge» og den «norske folkesjela». Problemet handler om at hun er bekymret for økt import av landbruksprodukter fra utlandet, noe som kan forklare at Mehl vektlegger positive, nasjonalromantiske forestillinger om matproduksjonen i Norge.

Bildet av Emilie Enger Mehl og kua er også en del av det positive budskapet i starten av innlegget. Mehl smiler i et nærbilde med ansiktet tett på kua. Bildet underbygger ordene i teksten som forteller at kua er en del av «den store gårdsfamilien». Men kua på bildet representerer samtidig alle norske kyr, selv om den blir omtalt i bestemt form entall. Vi forstår at alle norske kyr har krav på den samme omsorgen, familie- tilhørigheten og vernet: «Denne kua trenger tollvern», og «Den trenger at vi står opp for den internasjonalt». Kua blir et symbol og en representant for hele den norske matproduksjonen, og en retorisk effekt kan være at sympatien vi får for kua, overføres til hele næringen.

Etter å ha bygd opp en sterk sympati for norsk landbruk i første halvdel går Mehl over til å peke på mulige trusler. Denne delen innledes med setningen «Denne kua er beredskap». I samme avsnitt nevner hun muligheten for krise og matmangel og trekker fram kua og norsk landbruk som viktig «nasjonal beredskap». Følelsen hun appellerer til her, er frykt for manglende matsikkerhet i en krisesituasjon. Hun peker også på en annen trussel, nemlig at gårder blir kjøpt opp av aksjeselskaper. Mange vet ikke helt hva aksjeeierskap innebærer, men det høres negativt, kynisk og upersonlig ut og kan dermed vekke sinne eller frustrasjon.

Både sympati, nasjonalfølelse og sinne forsterkes ved bruk av gjentakelser og kontraster. Mehl setter opp en kontrast mellom mat produsert i Norge og mat importert utenfra. Norskprodusert mat representerer det som er trygt, kjent, norsk, tradisjonelt, sunt, etisk og kvalitetsbevisst. Ved å si at Norge er best på velferd og dyrehelse, sier hun samtidig at andre land ikke er like gode. En annen kontrast er bildet av Norge som selvforsynt med mat i kontrast til et Norge som er avhengig av import i en krisesituasjon, med andre ord: det trygge mot det utrygge.

PRØV UT SELV

Undersøk aviskommentaren «Bør nasjonalsangen bli kjønnsnøytral og få ett vers på samisk og ett på nynorsk» på side 523. Velg ut ett eller to virkemidler du mener er brukt for å vekke mottakerens følelser. Skriv et avsnitt der du først kommer med en påstand om en følelse avsenderen prøver å vekke. Deretter begrunner du påstanden ved å skrive om virkemiddelet eller virkemidlene du mener er brukt for å vekke denne følelsen.

Bildet underbygger ordene i teksten.

Gjentakelser og kontraster.

Å virke troverdig: etos

For å overbevise må avsenderen framstå som troverdig. Appellformen kalles etos. For å vite hva du skal se etter og analysere, er det lurt å bruke begrepene innledende og avledet etos. Innledende etos er avsenderens troverdighet basert på hva mottakerne vet om henne fra før. Mottakernes holdninger og meninger om personen vil avgjøre om den innledende etosen er sterk eller svak. Avsenderens etos kan bli sterkere, men den kan også svekkes mens mottakeren leser eller hører den retoriske ytringen. Det kommer blant annet an på hvor godt avsenderen overbeviser ved hjelp av logos og patos.

Da Emilie Enger Mehl postet facebookinnlegget i mars 2021, var hun litt, men ikke veldig kjent. Hun var stortingsrepresentant og hadde deltatt i et reality-program på TV noen år tidligere. Når denne læreboka skrives (høst 2021), er Mehl nylig utnevnt som tidenes yngste justisminister i en ny regjering, og flere kjenner til henne nå enn da innlegget ble skrevet. Dermed har den innledende etosen hennes endret seg mye siden hun delte innlegget om kua.

Vi må ta utgangspunkt i Mehls innledende etos da hun publiserte teksten. At hun var stortingsrepresentant, gir henne troverdighet, og for mange styrket det nok hennes etos at hun hadde vokst opp på gård og kjente norsk landbruk fra innsiden. Siden mange den gang ikke hadde noen forhåndskunnskap om henne, var det et effektivt grep at hun viste fram et bilde av seg selv i fjøset, tett på ei ku og i arbeidstøy. Slik ble publikum raskt oppdatert om bakgrunnen hennes. Som vi har sett tidligere, appellerer teksten overbevisende både ved hjelp av logos og patos. Hun viser klokskap og kunnskap i argumentasjonen og vekker følelser som bidrar til å gjøre teksten overbevisende. Dessuten skriver hun ikke et eneste ord om seg selv, noe som styrker troverdigheten siden det får henne til å framstå som en som setter andre foran seg selv. Mange vil nok oppleve at Emilie Enger Mehls avledede etos er styrket etter å ha lest teksten.

VURDERING OG AVSLUTNING

Til slutt i analysen er det naturlig å samle noen tråder og oppsummere det viktigste du har kommet fram til. Du kan for eksempel skrive kort om forholdet mellom appellformene og oppsummere hvordan de er utnyttet i den retoriske situasjonen. Her er et forslag til avslutning i en retorisk analyse av innlegget vi har skrevet om over:

Emilie Enger Mehl bruker retoriske virkemidler effektivt i innlegget sitt. Hun bygger opp en sterk avledet etos ved hjelp av en balansert og sterk logos- og patosappell. Hun bruker virkemidler i bilde og tekst som framhever problemet, og som tar hensyn til at publikum kan ha ulike holdninger og kunnskaper. Facebookformatet utnytter hun godt. Vi ser at teksten er delt 659 ganger, og at den har fått flere tusen reaksjoner. At hun representerer Senterpartiet, kan imidlertid føre til at teksten virker mest overbevisende for dem som allerede støtter partiet. Men Mehl tar hensyn til denne omstendigheten og argumenterer på en måte som også kan påvirke andre enn de tradisjonelle senterpartivelgerne. Totalt sett er vurderingen at dette er en overbevisende retorisk tekst.

Les oppgaveteksten!

Merk deg at oppgaver der du skal skrive en retorisk analyse, ofte avgrenser analysen. Du kan bli bedt om å gjøre rede for den retoriske situasjonen i en tekst, om å forklare bruken av retoriske virkemidler, eller du kan få i oppgave å vurdere samspillet mellom appellformer eller ulike uttrykksformer. Du må med andre ord lese oppgaveteksten nøye og ikke kaste deg ut i en fullstendig retorisk analyse dersom det ikke står i oppgaven.

SKRIVERAMME: RETORISK ANANLYSE

innledning (husk tittel) innhold

stikkord

Skriv kort om avsenderen og teksten. Emilie Enger Mehl, stortingsrepresentant for Senterpartiet på det tidspunktet teksten ble publisert

Facebookinnlegg, tid og sted for publisering retorisk situasjon Beskriv problemet avsenderen ønsker å løse. Norske matprodusenter kan bli utkonkurrert av utenlandske

Skriv begrunnet om hvem som er den eller de egentlige mottakerne. Husk å knytte det til problemet avsenderen prøver å løse. Fare for matmangel i en beredskapssituasjon Etablerte og potensielle senterpartivelgere

Regjeringen, stortingskomitéen og høringsinstanser

Skriv om situasjonens muligheter og begrensninger (tid, sted, sjanger, situasjon, forhold mellom grupper og personer). Valgår (tid og situasjon)

Pågående forhandlinger om frihandelsavtale med britene (situasjon)

Ulike holdninger til Senterpartiet, distrikt og landbruk (forhold mellom grupper og personer)

appellformer Skriv om: logos, hvordan appellerer teksten ved hjelp av fornuft og argumentasjon?

patos, hvilke følelser vekkes, og hvordan?

innledende og avledet etos, forholdet mellom appellformene, for eksempel dersom patos er mer dominerende enn logos eller motsatt. Teksten er bygd opp av fornuftsbaserte argumenter

Sterk patosappell, vekker sympati, tillit, frykt og frustrasjon

Bildet viktig for etos og patos, og det forteller effektivt om avsenderens bakgrunn

Varierende innledende etos for ulike mottakere. Sterk avledet etos på grunn av patos- og logosappell

avslutning Gi en oppsummering og kort vurdering, God balanse mellom appellformene

Utnytter formatet godt

Tar hensyn til og utnytter den retoriske situasjonen

Å tolke saktekster

Facebookinnlegget vi har analysert, er en saktekst. Når vi snakker om tolkning, tenker mange på tolkning av skjønnlitteratur, som dikt, noveller og romaner. Tolkningen skal sette ord på hvilken mening og hvilke opplevelser tekstene gir oss. Men også saktekster kan tolkes, selv om ikke alle saktekster bør tolkes. En informerende tekst, som en togtabell eller en bruksanvisning, bør ikke ha rom for ulike tolkninger. Men en rekke andre typer saktekster har rom for tolkning, ikke minst retoriske tekster. Dersom vi bruker facebookinnlegget som eksempel igjen, kan vi legge merke til følgende tolkninger i analysen:

Det er en tolkning at Emilie Enger Mehl skriver denne teksten for å få flere stemmer ved det kommende valget. At kua på bildet er en representant for alle norske kyr, er en tolkning, og det er en tolkning at kua på bildet framstår som et familiemedlem. Det er en tolkning å anta at Emilie Enger Mehl har gårdsbakgrunn (selv om det er sant). At teksten er skrevet for å vekke sympati og frykt, er en tolkning, og det er tolkninger når vi skriver at metaforer som «levende bygder», «lys i glaset på tunet» og «familiemedlem» skaper positive assosiasjoner og nasjonalromantiske følelser.

Det som særpreger tolkninger av saktekster, er at du må forholde deg mer til konteksten enn i en skjønnlitterær tolkning. Et facebookinnlegg, et debattinnlegg, et blogginnlegg eller en avisartikkel er gjerne skrevet med utgangspunkt i spesielle hendelser, situasjoner eller samfunnsmessige forhold. Slike forhold må du sette deg inn i for å kunne tolke og forstå mange saktekster. Tiden teksten er skrevet i, spiller også en viktig rolle. Skal du tolke et avisinnlegg fra 10. april 1940, vil det være naturlig å undersøke om den tyske okkupasjonen er relevant for dagens tolkning av teksten. En artikkel om hiv og aids ser helt annerledes ut i dag enn artikler om det samme fra 1983. Den gang skapte sykdommen panikk siden det man visste om sykdommen, var at den var smittsom og dødelig. I dag har vi medisiner som gir hivsmittede lange, normale liv. Dersom du i en oppgave blir bedt om å tolke en saktekst, bør du derfor alltid undersøke konteksten svært nøye.

HAR DU FORSTÅTT?

1 Legg bort læreboka og skriv med egne ord en forklaring på begrepene i den retoriske situasjonen: problem, publikum og situasjonens muligheter og begrensninger.

2 Forklar for en medelev hva de retoriske appell- formene er og hvordan de kan brukes.

UTFORSK

3 Hva tror du blir gjort i reklamer rettet mot ungdom for å treffe nettopp ungdom? Skriv ned noen eksempler.

4 Undersøk utleieannonsen på side 289. Hvordan ville vi ha oppfattet og tolket en slik annonse i dag?

Tenk over og diskuter på hvilken måte tid og historie spiller en rolle for oppfattelsen vår av annonsen.

VIDERE ARBEID

5 Skriv et avsnitt om hvem du mener er det viktigste publikummet i reklamen for syltetøy på side 342.

Begrunn svaret godt. Du kan starte avsnittet slik:

«Det viktigste retoriske publikummet i reklamen er …»

6 Hvilken appellform er den viktigste i reklamen for syltetøy på side 342? Skriv et avsnitt med denne strukturen: a en påstand om hva som er den viktigste appellformen b en begrunnelse av påstanden der du viser til eksempler i teksten som du tolker i forklaringen

eksempel: Jeg mener at patos utgjør den viktigste appellformen i reklamen. Blant annet er det friske og fristende jordbær som daler ned mot syltetøyglasset. De kan tolkes slik at de står i en sammenheng med ordene «mykje frukt og bær» under syltetøyglasset.

7 Skriv et avsnitt om etosappellen i reklamen for syltetøyet på side 342.

8 Se en nyttårstale med statsministeren. Skriv et avsnitt om forholdet mellom bilde, lyd og ord i videoen. Legg merke til eventuell musikk, andre bakgrunnslyder eller måten ordene sies på. Hvordan påvirker bilde og lyd oppfatningen vår av ordene?

9 Les Sanna Sarromaas kronikk «Dialekter er djevelens verk» på side 515. Skriv en retorisk analyse av kronikken. Bruk tabellen over som hjelp for å bygge opp teksten.