Peter Andreas Munch: «Norsk språkreformasjon»

henrik wergeland (1808–1845) og peter andreas munch (1810–1863) kan du lese mer om på side 322. om tekstene P.A. Munch skrev teksten «Norsk språkreformasjon» i 1832. Her kritiserte han blant annet hvordan forfattere som Henrik Wergeland fornorsket det danske språket i tekstene sine. Henrik Wergeland fikk publisert tilsvaret «Om norsk språkreformasjon» i 1835.

NORSK SPRÅKREFORMASJON (UTDRAG)

Vårt språks overgang til dansk skjedde riktignok raskt, men den var dog lenge forberedt. Vi burde snarere glede oss over å ha beholdt et så velklingende språk som dansk framfor blindt å forsøke å forandre det; spesielt når det skjer på den planløse måten som språkreformatorene eller -forderverne bruker.

Ord som smyge, sige, skvette, tyne og kulp er mest alminnelige hos den laveste pøbel og gjør aldeles ikke noe godt inntrykk på dannede lesere.

I hunkjønn bruker språkforderverne ofte det platte, aldeles pøbelaktige «a», som i den senere tid har sneket seg inn, mens de gamle brukte «in», som svarer til «en» i skriftspråket. Hvor utålelig er det ikke å se ord som «myra», «stunda» i stedet for «myren», «stunden». Hvis en sammenlikner eldre og nyere norsk, vil en nemlig finne at den gamle endelsen «in» konsekvent er blitt til «a» hos den laveste pøbel i de mer fordervede strøk.

Ved å forandre språket på denne tilfeldige måten avslører språkforderverne at de mangler sansen for språkhistoriens lovmessige utvikling. Det produktet en får, vil nemlig fremdeles være dansk, men naturligvis et fordervet dansk. Hvor mye bedre er det ikke da å skrive rent enn fordervet dansk, som jo allikevel aldri blir norsk!

Vi vil råde språkreformatorene til å bruke tiden til å forberede et prosjekt som virkelig kunne ha noe for seg: La oss ta et av våre reneste bygdemål, gi det en ordentlig form ved å sammenlikne det med norrønt, i stedet for som nå å rote dialektene sammen i vill uorden på den skjendigste måte. På dette grunnlag kunne en så lage en fast rettskrivning, og når en først hadde fått dette ordentlig i system, kunne enhver som hadde lyst, bruke det som sitt normale skriftspråk.

Fra Norsk Sprogreformation, 1832. Språklig modernisert.