Henrik Ibsen: Peer Gynt (utdrag

henrik ibsen (1828–1906) var en norsk dikter og dramatiker. Han er svært sentral i norsk litteraturhistorie, og forfatterskapet hans spenner fra nasjonalromantikk via realisme og naturalisme til tidlig modernisme. Du kan lese mer om Ibsen på side 192–193 og 198–202. om teksten Du kan lese om hele dramaet Peer Gynt, utgitt i 1867, på side 189. Utdraget her er hentet fra femte akt. En gammel Peer Gynt kommer tilbake til Norge, og i scenen under skreller han lagene av en løk mens han reflekterer over sitt eget liv og hvem han egentlig er. Til slutt ser han ungdomskjæresten Solveig, som har gått og ventet på ham alle årene han har vært i utlandet. Tror du at mennesket har en form for kjerne eller identitet som ligger under alle rollene vi spiller?

PEER GYNT (UTDRAG)

Den gamle gutten fikk ty til sin mor igjen. Der står jo også: av jord est du kommen. –Hva det gjelder i livet, er å fylle vommen. Fylle den med jordløk? Det lite moner; –jeg vil være listig og sette doner. Her er vann i bekken; jeg skal ikke tørste, og får dog mellem villdyr regnes for den første. Når jeg en gang skal dø, – hva saktens vil skje, –så kryper jeg under et vindfelt tre; som bamsen en løvhaug jeg over meg kaver og risper i barken med store bokstaver: Her hviler Peer Gynt, den skikkelige fyr, keiser over all de andre dyr. –Keiser? (ler innvendig.)

Du gamle spåmanns-gjøk! Du er ingen keiser; du er en løk. Nu vil jeg skalle deg, kjære min Peer! Det hjelper ikke enten du tuter eller ber. (tar en løk og plukker svøp for svøp av.)

Der ligger det ytre forrevne lag; det er havnødsmannen på jollens vrag. Her er passasjer-svøpet, skralt og tynt; –har dog i smaken en snev av Peer Gynt. Innenfor her har vi gullgraver-jeget; saften er vekk, – om det noen har eiet. Dette grovskinn her med den hårde flik, det er pelsverksjegren ved Hudson-vik. Det innenfor ligner en krone; – ja takk! Det kaster vi vekk uten vidre snakk. Her er oldtidsgranskeren, kort, men kraftig. Og her er profeten, fersk og saftig. Han stinker, som skrevet står, av løgne, så en ærlig mann kan få vann i øyne. Dette svøpet, som rulles bløtaktig sammen, det er herren der lever i fryd og gammen. Det neste tykkes sykt. Det har svarte streger; –svart kan ligne både prest og neger.

vommen: magen moner: hjelper doner: snare, felle

tuter: gråter

vrag: vrak svøpet: dekkende lag, hinne

flik: liten del

tykkes: virker

rev bak øret: være lur og, eller utspekulert

plent: aldeles, fullstendig

gavlen: øverste delen på en husvegg

(plukker flere på en gang.) Det var en ustyrtelig mengde lag! Kommer ikke kjernen snart for en dag? (plukker hele løken opp.) Nei-Gud om den gjør! Til det innerste indre er altsammen lag, – bare mindre og mindre. –Naturen er vittig! (kaster resten fra seg.)

Fanden måtte gruble! Går en i tanker, kan en lettvint snuble. Nå, jeg kan forresten ad faren flire; –for jeg ligger bunnfast på alle fire. (klør seg i nakken.) Underlig stell, det hele røre! Livet, som det kalles, har en rev bak øre. Men griper en til, setter Mikkel på spring, og en fanger noe annet – eller ingenting. (ham er kommet i nærheten av hytten, får øye på den og stusser:)

Denne stuen? På moen –! Hå! (gnir øynene.)

Det er plent som jeg engang skulle det byggverk kjent. –Rensdyrskallen, som spriker over gavlen – –! En havfrue, skapt som en fisk fra navlen –! Løgn! Ingen havfrue! – Nagler, – planker, –lås, som lukker for nissebukk-tanker –!

SOLVEIG (synger i stuen).

Nu er her stellet til pinsekveld Kjære gutten min, langt borte, –kommer du vel? Har du tungt å hente, så unn deg frist; –jeg skal nok vente; jeg lovte så sist.

PEER GYNT (reiser seg stille og dødblek). En som har husket, – og en som har glemt. En som har mistet, – og en som har gjemt. –O, alvor! – Og aldri kan det lekes om! O, angst! – Her var mitt keiserdom! (løper inn over skogstien.)

Fra Samlede verker, Gyldendal Norsk Forlag, 2006.

OPPGAVER

1 Hvilke ulike roller har Peer hatt, og hva symboliserer løken i denne scenen?

2 Peer dro ut i verden for å bli rik og berømt. Hvor kan han til slutt kan se sin

«keiserdom», eller det han har søkt etter?

3 Samarbeid om å lage spørsmål til karakteren Peer Gynt. Hva vil dere spørre ham om etter å ha lest denne scenen? (Se gjerne på omtalen av stykket på side 192.)

Spørsmålene kan utvides til et portrett- intervju av Peer.

4 Vurder om Peer Gynt kunne ha levd i 2020-årene. Du kan lese mer om Peers egenskaper på side 192. Skriv et avsnitt der du begrunner svaret ditt.

5 I denne scenen kan vi se at det brukes et ord som ikke lenger er akseptabelt. Det kommer stadig debatter om hvorvidt man skal endre ordbruk i eldre tekster på grunn av ord som dette. Et eksempel er Munch-utstillingen «Gi meg et navn» i 2021, der publikum ble oppfordret til å foreslå nye navn til maleriet til høyre, under emneknaggen #gimegetnavn. Gå sammen i grupper og diskuter følgende problemstilling: Skal man endre kunst og litteratur slik at den passer til dagens samfunn? Spill gjerne inn diskusjonen som en podkast. Les mer om ladde ord på side 304.

Edvard Munch: [Tittel til vurdering]. Olje på lerret, 1916. Foto © Munchmuseet