Henrik Wergeland: «Til foråret»

henrik wergeland (1808–1845) kan du lese mer om på side 168. Wergeland er kjent både som romantisk dikter, nasjonsbygger, toleranse- forkjemper og opplysningsmann. Han kjempet for språklig og kulturell løsrivelse fra Danmark etter unionsoppløsningen i 1814. om teksten Wergeland skrev diktet «Til foråret» mens han lå på dødsleiet våren 1845. Han døde halvannen måned etter at diktet ble trykt i Morgenbladet 24. mai 1845.

forår: vår

smaragd: en grønn, verdifull edelstein

fyrrige: fulle av liv og glød, temperamentsfull

vidn: å vitne lerfivel: hestehov

ærbødighet: å handle med respekt og ære overfor noe eller noen titt: ofte

patriark: en families mannlige overhode

TIL FORÅRET

O forår! Forår! redd meg! Ingen har elsket deg ømmere enn jeg.

Ditt første gress er meg mer verd enn en smaragd. Jeg kaller dine anemoner årets pryd, skjønt jeg nok vet, at rosene ville komme.

Ofte slynget de fyrrige seg efter meg. Det var som å være elsket av prinsesser. Men jeg flyktet: Anemonen, forårets datter, hadde min tro.

O vidn da, anemone, som jeg fyrrigen har knelet for! Vidner, foraktede løvetann og lerfivel, At jeg har aktet eder mer enn gull, fordi dere er forårets barn!

Vidn, svale, at jeg gjorde gjestebud for deg som for et hjemkommet fortapt barn, fordi du var forårets sendebud.

Søk disse skyers herre og be, at de ikke lenger må ryste nåler ned i mitt bryst fra deres kolde blå åpninger.

Vidn, gamle tre, hvem jeg har dyrket som en guddom og hvis knopper jeg hvert forår har talt ivrigere enn perler!

Vidn du, som jeg så ofte har omfavnet med en sønnesønnssønns ærbødighet for sin oldefar. Ah ja, hvor titt har jeg ikke ønsket å være en ung lønn av din udødelige rot og å blande min krone med din!

Ja, gamle, vidn for meg! Du vil bli trodd. Du er jo ærverdig som en patriark.

Be for meg, skal jeg øse vin på dine røtter og lege dine arr med kyss.

Din krone må alt være i sitt fagreste lysgrønt, dine blade alt suse der ute.

O forår! den gamle roper for meg, skjønt han er hes. Han rekker sine armer mot himlen, og anemonene, dine blåøyde barn, kneler og ber at du skal redde meg – meg, der elsker deg så ømt.

Fra INTET ANDET END DIGTER. Henrik Wergelands dikt i utvalg av Yngvar Ustvedt. Den norske Lyrikklubben, 1988.

OPPGAVER

1 Diktet starter med en bønn til våren:

«Redd meg!» Hvorfor henvender Wergeland seg nettopp til våren, tror du? Og hva tror du Wergeland ber våren redde ham fra?

2 Hva vi du si er grunnstemningen i diktet?

Hvilke ord eller skrivemåter er med på å forsterke denne stemningen?

3 Ordet «vitne» gjentas mange ganger i diktet. Lag ei liste over alle som Wergeland ønsker skal «vitne» for ham. Hva ønsker Wergeland at disse «vitnene» skal gjøre? Og hva har de til felles? 4 Finn eksempler på besjelinger i diktet, og drøft hvilken funksjon besjelingene har i diktet. Skriv svaret ditt som en kort tekst på ca. 200 ord.

5 Våren er et kjent motiv i lyrikk, kanskje på grunn av den symbolske betydningen årstiden kan ha. Se for eksempel «En vårnatt» av Johan Sebastian Welhaven på side 383 og «Til deg, du heid og bleike myr» av Arne Garborg på side 396. Skriv en kreativ tekst som handler om våren, og der våren kan tolkes som et bærende symbol i teksten.