Henrik Wergeland: «Om norsk språkreformasjon»

OM NORSK SPRÅKREFORMASJON (UTDRAG)

Når danomanene hører et norsk ord fra allmuemålet, roper de straks: «Bukkebrek! Rått, norsk bukkebrek! Fenrishyl!» Likeså er det de samme språkdommere som erklærer at ord som kamp (kampestein), skolt, kulp og skrasl bare er kjent i et og annet bygdelag, enda de er kjent over det meste av landet – eller at grop ikke skulle være norsk fordi det også finnes i svensk! De bannlyser også lydmalende, uttrykksfulle, allmennorske ord som smyge, sige, skvette og kulp fordi de helst forekommer hos de lavere klasser og ikke blant de bedrestilte. Det finnes altså et språkaristokrati og språkaristokrater.

Nå har det seg slik at den lange trelldom under dansken har hatt den ulykksalige følge at håpet må oppgis om å kunne gjeninnføre noe særlig av de grammatiske formene fra det norrøne språket. Kasusendelsene, konjunktiven, vokalforandringene, adjektivenes kjønnsbøyning – dette og mer til er nok dessverre tapte klenodier. Berikelsen av ordforrådet vil derfor måtte bli hovedsaken.

Disse ordene skal ikke tvinges inn i språket eller straks stemples til allment bruk. De søker bare om statsborgerskap i det nye Norge – disse odelsbårne ætlinger av den norrøne stamme.

Mot dette kjemper danomanene med nebb og klør og tviholder på at Danmark fortsatt skal være hovedlandet og Norge bare en åndelig provins. Men dersom våre verste danomaner lykkes i å inngyte folket ringakt for seg selv, da vil det frie Norge feies bort fra verdenskartet – det vil oppgi seg selv og dø hen!

Fra Om Norsk Sprogreformation, 1835. Språklig modernisert.

OPPGAVER

1 Formuler hovedsynspunktene til Munch og Wergeland.

2 Hvordan bruker forfatterne språklige virkemidler, for eksempel pluss- og minusord, for å underbygge sin argumentasjon?

3 Hvem refererer P.A. Munch til når han snakker om «pøbler» og «dannede lesere»? Og hvem tenker Wergeland på når han snakker om «danomanene»? Hva kan dette ordvalget røpe om holdninger som de to forfatterne har til språk og språkbrukere? 4 Hva synes du om måten de argumenterer på? Skriv et kort avsnitt der du gjør rede for hvordan de to forfatterne argumenterer. Bruk begreper fra retorikken.

5 Hvilke holdninger om språk og språkbrukere finnes i dag? Hvilke språkvarianter eller språkbrukere kan bli sett ned på i dag, og av hvem? Lag hypoteser ut fra hva dere i klassen tror på forhånd, og undersøk om det dere tror, ser ut til å stemme.

Dere kan for eksempel lese relevante debattinnlegg og se på diskusjonen i kommentarfeltet under.