Henrik Ibsen: En folkefiende (utdrag

henrik ibsen (1828–1906) var en norsk dikter og dramatiker. Han er svært sentral i norsk litteraturhistorie, og forfatterskapet hans spenner fra nasjonalromantikk via realisme og naturalisme til tidlig modernisme. Fra 1870-årene skrev han dramaer som er tydelig realistiske og samfunnskritiske. Du kan lese mer om Henrik Ibsen og hans realistiske samtidsdramaer på side 201. om teksten Du kan lese mer om skuespillet En folkefiende på side 198. Utdraget under er hentet fra fjerde akt, der doktor Tomas Stockmann snakker på et folkemøte i byen. Folkemøtet blir arrangert på grunn av doktor Stockmanns funn av forurenset vann i byens kurbad. På møtet vil ikke doktor Stockmann snakke om bade- vannet, men heller om hvordan borgerne i byen undertrykker sannheten.

i: dere lite på: stole på

EN FOLKEFIENDE

PERSONENE

doktor tomas stockmann, badelæge. fru stockmann, hans hustru. petra, deres datter, lærerinne. eilif morten deres sønner, 13 og 10 år gamle. peter stockmann, doktorens eldre bror, byfoged og politimester, formann i badebestyrelsen osv. morten kiil, garvemester, fru Stockmanns pleiefar. hovstad, redaktør av «Folkebudet». billing, medarbeider i bladet. skibskaptein horster. boktrykker aslaksen. deltagere i et borgermøte, menn av alle stender, noen kvinner og en flokk skolegutter.

(Handlingen foregår i en kystby i det sydlige Norge.)

4. AKT (UTDRAG)

DOKTOR STOCKMANN Nu vel da, mine medborgere; jeg skal ikke nærmere uttale meg om våre ledende menn. Dersom noen, av det jeg nyss har sagt, skulle innbille seg at jeg vil disse herrer til livs her i aften, så tar han feil, – ganske betydelig feil. For jeg nærer den velgjørende fortrøstning at efterliggerne, alle disse gamlinger fra en hendøende tankeverden, de besørger så ypperlig seg selv tatt av dage; der behøves ingen doktors hjelp til å påskynde deres dødelige avgang. Og det er heller ikke den slags folk som er samfunnets overhendigste fare; det er ikke dem som er de virksomste til å forgifte våre åndelige livskilder og til å forpeste grunnen under oss; det er ikke dem som er sannhetens og frihetens farligste fiender i vårt samfunn.

ROP FRA ALLE KANTER Hvem da? Hvem er det? Nevn dem!

DOKTOR STOCKMANN Ja, I kan lite på at jeg skal nevne dem! For det er nettopp den store oppdagelse jeg har gjort i går. (Hever stemmen.) Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbannede, kompakte, liberale majoritet, – den er det! Nu vet I det.

veksler stjålne øyekast og later til å gotte seg. Fru Stockmann reiser seg engstelig; Eilif og Morten går truende hen til skoleguttene, der gjør opptøyer. Aslaksen ringer med klokken og formaner til ro. Hovstad og Billing taler begge, men kan ikke høres. Endelig blir der stillhet.)

ASLAKSEN Ordstyreren forventer at taleren kaller sine ubesindige ytringer tilbake.

DOKTOR STOCKMANN Aldri i verden, herr Aslaksen. Det er det store flertall i vårt samfunn som berøver meg min frihet, og som vil forby meg å uttale sannheten.

HOVSTAD Flertallet har alltid retten på sin side.

BILLING Og det har sannheten også, gud døde meg!

DOKTOR STOCKMANN Flertallet har aldri retten på sin side, sier jeg! Det er en av disse samfunnsløgne som en fri, tenkende mann må gjøre opprør imot. Hvem er det som utgjør flertallet av beboerne i et land? Er det de kloke folk, eller er det de dumme? Jeg tenker vi får være enige om at dumme mennesker er til stede i en ganske forskrekkelig overveldende majoritet rundt omkring på den hele vide jord. Men det kan da vel, for fanden, aldri i evighet være rett at de dumme skal herske over de kloke! (Larm og skrik.)

DOKTOR STOCKMANN Ja, ja; I kan nok overskrike meg; men I kan ikke motsi meg. Flertallet har makten – dessverre –; men retten har det ikke. Retten har jeg og de andre få, de enkelte. Minoriteten har alltid retten. (Stor larm igjen.)

HOVSTAD Haha; doktor Stockmann er altså blitt aristokrat siden i forgårs!

DOKTOR STOCKMANN Jeg har sagt at jeg ikke gider spille et ord på den lille, trangbrystede, stakkåndede flokk som ligger akterut. Med dem har det pulserende liv ikke lenger noe å bestille. Men jeg tenker på de få, de enkelte iblant oss, som har tilegnet seg alle de unge fremspirende sannheter. Disse menn står liksom ute mellem forpostene, så langt fremskutt at den kompakte majoritet ennu ikke har rukket dit, – og der kjemper de for sannheter som ennu er for nybårne i bevissthetens verden til å ha fått noe flertall for seg.

HOVSTAD Nå, så er doktoren blitt revolusjonsmann da!

DOKTOR STOCKMANN Ja, så pine død er jeg så, herr Hovstad! Jeg akter å gjøre revolusjon imot den løgn at flertallet sitter inne med sannheten. Hva er det for sannheter som flertallet pleier flokke seg om? Det er de sannheter som er så vidt til års at de er på veien til å bli avfeldige. Men når en sannhet er blitt så gammel, så er den også på gode veie til å bli en løgn, mine herrer. (Latter og uttrykk av hån.)

DOKTOR STOCKMANN Ja, ja, De kan tro meg om De vil, men sannhetene er slett ikke noen sånne seiglivede Metusalemer som folk biller seg inn. En normalt bygget sannhet lever – la meg si – i regelen en 17–18, høyst 20 år; sjelden lenger. Men slike alderstegne sannheter er alltid forskrekkelig skinnmagre. Og allikevel er det først da at flertallet gir seg i ferd med dem og anbefaler dem til samfunnet som sunn åndelig føde. Men der er ikke stor næringsverdi i den slags kost, kan jeg forsikre jer; og det må jeg som læge forstå. Alle disse flertallssannheter er å ligne med fjorgammel spekemat; de er liksom harske, ulne, grønnsaltede skinker. Og derav kommer all den moralske skjørbuk som grasserer rundt om i samfunnene.

stakkåndede: andpustne

metusalemer: eldgamle personer

skjørbuk: sykdom som følge av mangel på C-vitamin.

Her brukt i overført betydning om moralsk forfall som skyldes dårlig åndelig næring. grasserer: farer fram, herjer

forpostfekterne: pådrivere, pionerer

fritenker: en person som tenker fritt og er kritisk til tradisjoner, autoriteter og maktinstitusjoner

ASLAKSEN Det forekommer meg at den ærede taler skeier vel langt ut fra teksten.

BYFOGEDEN Jeg må i det vesentligste tiltre dirigentens mening.

DOKTOR STOCKMANN Nei, men jeg tror du er rent gal, Peter! Jeg holder meg jo så tett inn til teksten som jeg kan! For det jeg vil tale om, det er jo nettopp det at massen, flertallet, denne fandens kompakte majoritet, – at det er den, sier jeg, som forgifter våre åndelige livskilder og forpester grunnen under oss.

HOVSTAD Og det gjør folkets store frisinnede flertall fordi det er sindig nok til bare å hylle de sikre og godkjente sannheter?

DOKTOR STOCKMANN Akk, min snille herr Hovstad, snakk ikke om sikre sannheter! De sannheter som massen og mengden godkjenner, det er de sannheter som forpostfekterne holdt for sikre i våre bestefedres dage. Vi forpostfektere, som lever nu til dags, vi godkjenner dem ikke lenger; og jeg tror slett ikke der er noen annen sikker sannhet til enn den at intet samfunn kan leve et sunt liv på slike gamle margløse sannheter.

HOVSTAD Men i stedet for å stå her og tale sånn hen i det blå, så kunne det være morsomt å få høre hva det er for noen gamle margløse sannheter vi lever på. (Tilslutninger fra flere kanter.)

DOKTOR STOCKMANN Å, jeg kunne regne opp en hel hop av slikt noe styggetøy; men for det første vil jeg holde meg til en godkjent sannhet som i grunnen er en fæl løgn, men som allikevel både herr Hovstad og «Folkebudet» og alle «Folkebudet»s tilhengere lever på.

HOVSTAD Og det er –?

DOKTOR STOCKMANN Det er den lære som I har tatt i arv fra forfedrene, og som I tankeløst forkynner både vidt og bredt, – den lære at almuen, hopen, massen, er folkets kjerne, – at den er folket selv, – at menigmann, at disse ukyndige og uferdige i samfunnet, har den samme rett til å fordømme og godkjenne, til å styre og råde som de enkelte åndelig fornemme personligheter.

BILLING Nu har jeg da gud døde meg –

HOVSTAD (samtidig, roper). Borgere, legg merke til dette her!

FORBITREDE STEMMER Hoho, er ikke vi folket? Er det bare de fornemme som skal styre?

EN ARBEIDER Ut med den mannen som står og snakker så!

ANDRE Hiv ham på porten!

EN BORGER (skriker). Tut i luren, Evensen! (Veldige lurtoner høres; piper og rasende larm i salen.)

DOKTOR STOCKMANN (når støyen har lagt seg noe). Men så vær da rimelige! Kan I da ikke tåle å høre sannhetens røst for én gangs skyld? Jeg forlanger jo slett ikke at I alle sammen straks på timen skal være enige med meg. Men jeg hadde jo riktignok ventet at herr Hovstad ville gi meg rett når han bare fikk summet seg litt. Herr Hovstad gjør jo fordring på å være fritenker –

STUSSENDE SPØRSMÅL (dempet). Fritenker, sa han? Hva? Er redaktør Hovstad fritenker?

HOVSTAD (roper). Bevis det, Doktor Stockmann! Når har jeg sagt det på trykk?

DOKTOR STOCKMANN (tenker seg om). Nei, det har De død og plage rett i; – den frimodighet har De aldri hatt. Nå, jeg vil så menn ikke sette

Dem i kattepine, herr Hovstad. La det være meg selv som er fritenkeren da. For nu vil jeg av naturvitenskapen gjøre det innlysende for jer alle sammen at «Folkebudet» trekker jer skammelig efter nesen når det forteller jer at I, at almuen, at massen og mengden er folkets rette kjerne. Det er bare en avisløgn, ser I! Almuen er ikke annet enn det råstoff som folket skal gjøre folk av. (Knurren, latter og uro i salen.)

DOKTOR STOCKMANN Ja, er det da ikke så det går til i hele den øvrige levende verden? Hvilken forskjell er der ikke mellem en kultivert og en ukultivert dyrefamilie? Se bare på en gemen bondehøne. Hva kjøttverdi har slik en forkrøplet hønseskrott? Det er ikke stort, det! Og hva er det for slags egg den legger? En noenlunde ordentlig kråke eller korp kan verpe omtrent likså gode egg. Men ta så for jer en kultivert spansk eller japanesisk høne, eller ta en fornem fasan eller kalkun; – jo, da ser I nok forskjellen! Og så vil jeg nevne hundene, som vi mennesker er så overmåte nær i slekt med. Tenk jer nu først en simpel almuehund, – jeg vil si, slik en ekkel, ragget, pøbelaktig kjøter, som bare renner gatelangs og sviner husveggene til. Og still så kjøteren sammen med en puddelhund, som gjennem flere slektsledd stammer fra et fornemt hus, hvor den har fått fin føde og hatt anledning til å høre harmoniske stemmer og musikk. Tror I ikke at kraniet hos puddelen er ganske annerledes utviklet enn hos kjøteren? Jo, det kan I lite på! Det er slike kultiverte puddelhvalpe, som gjøglerne avretter til å gjøre de aller utroligste kunststykker. Slikt noe kan en gemen bondekjøter aldri lære om den så sto på sitt hode. (Larm og løyer høres rundt omkring.)

EN BORGER (roper). Vil De nu gjøre oss til hunde også?

EN ANNEN MANN Vi er ikke dyr, herr doktor!

DOKTOR STOCKMANN Jo så min sel og salighet er vi dyr, far! Vi er så gode dyr, alle sammen, som noen mann vil forlange. Men fornemme dyr finnes det riktignok ikke mange av iblant oss. Å, der er en ganske forskrekkelig avstand mellem puddelmennesker og kjøtermennesker. Og det er det løyerlige ved tingen at redaktør Hovstad er ganske enig med meg så lenge talen er om de firbente dyr –

HOVSTAD Ja la dem gå for dem de er.

DOKTOR STOCKMANN Ja vel; men så snart jeg utvider loven til de tobente, så stopper herr Hovstad opp; så tør han ikke mene sine egne meninger lenger, ikke tenke sine egne tanker til ende; så stiller han heller læren på hodet og forkynner i «Folkebudet» at bondehanen og gatekjøteren – det er just de riktige prakteksemplarer i menasjeriet. Men slik går det alltid så lenge det almueaktige sitter i kroppen på en, og så lenge en ikke har arbeidet seg ut til åndelig fornemhet.

allmuen: mennesker som bor i et område. Kan brukes nedsettende om den uopplyste, lite utdannede delen av befolkningen.

menasjeriet: stor og blandet samling av noe (for eksempel dyr)

Fra Samlede verker. Gyldendal. 2006..

OPPGAVER

1 Hva vil du si at doktor Tomas Stockmann prøver å overbevise om her, og hvilke appellformer er argumentasjonen hans mest preget av? Begrunn med eksempler.

2 Hva mener doktor Stockmann med

«Alle disse flertallssannheter er å ligne med fjorgammel spekemat; de er liksom harske, ulne og grønnsaltede skinker. Og derav kommer all den moralske skjørbuk som grasserer rundt om i samfunnene»?

Hvilken effekt har dette språklige bildet?

3 Doktor Stockmann argumenterer for at «de kloke», altså mindretallet med utdanning og kunnskap, må få bestemme over «de dumme», majoriteten som ikke har det samme kunnskapsnivået. For å få fram poenget sitt sammenlikner han mennesker med hvordan dyr har utviklet seg gjennom avl, og at det er forskjell på en fornem kalkun og en bondehøne, eller på en kjøter og en puddel:

a Hvorfor når ikke Thomas Stockmann gjennom til publikum med argumentasjonen sin? b Les mer om Darwins evolusjonslære på side 199 for å forstå hvorfor Stockmann argumenterer slik han gjør. Hvordan kan du se at Stockmann bruker sosialdarwinistiske argumenter?

c Kan du finne eksempler på situasjoner i dag der ekspertminoriteter bestemmer over majoriteten?

4 På bakgrunn av det doktor Stockmann sier på folkemøtet, blir han utpekt som

«folkefiende». Han og familien blir utstøtt fra byen. Finn ut hva som har skjedd med virkelige varslere i vår egen samtid, hvordan det har gått med dem. Presenter varslerne for hverandre i grupper.

5 Skriv en fagartikkel der du drøfter hvordan utdraget fra En folkefiende kan ses i sammenheng med konteksten stykket ble skrevet i. Vurder til slutt om utdraget kan være relevant i dag. Bruk gjerne skriveramma for norskfaglige artikler som du finner på side 22, og informasjon om konteksten til stykket på side 199.