Hva er et essay?

FØR DU LESER

Les essayet «Rom og cola» av Immanuel Reiersølmoen på side 35 før du begynner å lese om sjangeren.

Et essay er en type saktekst der forfatteren utforsker et emne ved å skrive om det. Et godt utgangspunkt for et essay er derfor noe du er nysgjerrig på og vil undersøke nærmere. Ordet «essay» kommer av det franske verbet «essayer», som betyr å prøve, utprøve eller forsøke. Det du prøver ut i essaysjangeren, er tanker og refleksjoner om et emne. I ordet «essay», ligger det at denne utprøvingen er det viktigste, ikke det å komme fram til en konklusjon eller bestemt mening.

Essayet er en ganske åpen sjanger. Det betyr at det kan skrives på mange forskjellige måter, og du har stor frihet i skrivingen. Essayet er en personlig tekst der du i tillegg til dine egne tanker og refleksjoner bør trekke inn faktakunnskap og hva andre har tenkt og skrevet om temaet. I essayet er det rom for filosofiske tanker og funderinger. Essayet er nemlig en sjanger der du viser fram en tankeprosess. Et viktig mål med å skrive et essay er at du etter skrivearbeidet skal ha utvidet forståelsen og kunnskapene dine om emnet. Faktakunnskaper hører derfor naturlig med i et essay. Merk deg likevel at siden essaysjangeren er så åpen, vil du også kunne finne essay uten mye fakta og andre «typiske» trekk ved essaysjangeren.

På de neste sidene følger noen råd du kan følge når du skal skrive et essay. I forklaringen og gjennomgangen tar vi utgangspunkt i gode essay skrevet av elever. Du finner også «Prøv ut»-oppgaver underveis der du kan øve deg på å skrive med ulike essayistiske virkemidler.

SLIK KAN DU SKRIVE ET ESSAY

Ramme, sammenheng og oppbygning

Du kan tenke på essayet som en utprøving av tanker der du skal vise fram tankeprosessen i teksten. Da er det naturlig å legge inn noen assosiasjoner og tankesprang, slik vi ellers gjør når vi tenker og funderer på noe. Samtidig skal teksten din leses og forstås av en mottaker. Dermed må du også bygge opp essayet slik at det er en forståelig sammenheng i den.

TIPS: LAG EN RAMMEFORTELLING

En måte å komponere og skape sammenheng på er å starte med en rammefortelling som kan knyttes til temaet du skriver om. En rammefortelling er en fortellende tekst du kan starte og avslutte essayet med, og som du kan vende tilbake til underveis i essayet. Rammefortellingen «rammer inn» resten av innholdet i teksten. Du kan bruke en reise, en personlig opplevelse eller noe du har lest eller sett, som en rammefortelling. Når du skriver essay på skolen, er det vanlig å få et tema å skrive om og ofte noen tekster du skal bruke. Da kan du lage en rammefortelling som passer til temaet og tekstene. Dersom temaet er reiser, kan du lage en rammefortelling om en reise du har vært med på selv. Dersom temaet er kunstig intelligens, kan du lage en rammefortelling om en personlig opplevelse med teknologi eller sosiale medier. Da danner rammefortellingen et utgangspunkt som leder deg videre til å skrive ut refleksjoner og assosiasjoner.

Her er et eksempel på en start på et essay med en rammefortelling. Temaet for dette essayet er «reiser», og det er skrevet av en elev i videregående skole. Rammefortellingen er hans egen opplevelse av en bestemt flyreise:

Det kiler i magen. Hele meg blir skjøvet bakover, plastret inn i setet. Et lite rykk går gjennom kroppen i det vi svever. Verden under blir så liten, skogen nedenfor ser ut som en gressplen, husene ser ut som grus, og veien er blitt en bitte liten strek. Musikken i øra blir sakte svakere og svakere, og motorstøyen tar over. Videre i essayet reflekterer eleven over menneskers reise- og utforskertrang, og han kommer fram til at behovet for å reise og utforske nye steder er dypt menneskelig. Blant annet reflekterer han over en kort tekst fra 1500-tallet skrevet av «essayets far» Michel de Montaigne. Teksten flettes inn i rammefortellingen ved at jeg-personen får låne Montaignes Les Essais av en ukjent sidemann på flyet.

Jeg blar litt rundt om i boka og finner noe som fanger blikket mitt. «Om reiser» er overskriften. Jeg begynner å lese og finner ut at dette er identisk med mitt eget syn på å reise. Det står blant annet hvor viktig det er å utforske det nye og ukjente. 1580–1588 står det bakpå. Boka ble skrevet for 430 år siden! At jeg kan relatere meg til en eldre herre fra 1500-tallet, er i seg selv en øyeåpner. Det sier mye om oss mennesker at vi alle har den lysten til å utforske, til å reise. Viktigheten av å reise har heller ikke minket på disse fire hundre pluss årene. Selv uten fly og raske metoder tilbake på 1500-tallet reiste folk rundt for å oppdage, lenge før brødrene Wright gjennomførte den første vellykkede flygningen i et motorfly i 1903.

Essayet avsluttes med at flyet lander, så bruken av rammefortelling er i dette eksempelet helt gjennomført. Merk deg at du bestemmer hvor stor plass rammefortellingen skal ha i essayet.

PRØV UT SELV

1 Lag stikkord til en rammefortelling i et essay. Essayet skal handle om ett av disse temaene: tabuer, ytringsfrihet, livsvalg, kunstig intelligens eller fasade.

2 Skriv innledningen til et essay ved å starte med rammefortellingen du har lagd stikkord til.

Bruk kreative, originale virkemidler

Noen essay kan minne om fagartikler, mens andre likner mer på skjønnlitterære tekster. Men essaysjangeren åpner for det kreative og originale, så om du liker å skrive kreativt, bør du utnytte muligheten sjangeren gir. Essayet «Rom og cola» (side 35), som handler om forholdet mellom skolelærdom og praktisk erfaring, inneholder mange kreative virkemidler. Forfatteren bruker særlig overdrivelser, morsomme språklige bilder og ordspill som gir teksten en humoristisk stil. (Du finner eksempler markert i essayet.) I innledningen beskriver forfatteren seg selv som grunnleggende pessimistisk. Men humoren demper det negative innholdet: Om du er fem og tjue, da er du i realiteten halvveis til femti. Er du halvveis i skolearbeidet, da er du altfor sent ute. Er du alt for sent ute, får du skallebank i morgen. Er du skallete, ja, da er det snart over. Her tar forfatteren tak i noen av ordene i en setning og vrir på dem i setningen etterpå. Det skaper overraskelse og humor.

PRØV UT SELV

Bruk sitatet over fra «Rom og cola» som modell og skriv en rekke av setninger på samme måte. Start med «Om framtiden virker lys, er det noe du overser. Ser du overalt, ser du for mye. For mye av det gode … osv.» Finn eventuelt på en start selv.

TIPS TIL KREATIVE VIRKEMIDLER. SE MARKERTE EKSEMPLER PÅ BRUK AV VIRKEMIDLENE I ESSAYET «ROM OG COLA» (SIDE 35)

→ Finn originale språklige bilder (sammenlikninger, metaforer, symboler, besjelinger og personifiseringer). Du kan for eksempel personifisere framtiden og ha en samtale med den, eller du kan gjenta et bestemt symbol eller en metafor gjennom hele teksten.

→ Bruk gjentakelser og kontraster. Se de markerte eksemplene i «Rom og cola».

→ Bruk flertydighet og ordspill. At noe er flertydig, betyr at det kan tolkes på flere måter. Bruken av ordet «rom» i «Rom og cola» er et godt eksempel. «Rom» kan blant annet bety en alkoholholdig drikk eller et rom i en bygning. Ordet brukes ofte som metafor, som i uttrykket i essayet:

«ikke rom for feil».

→ Lag en original og kreativ rammefortelling. Skriv for eksempel rammefortellingen i rollen som en sjakkbrikke eller en annen gjenstand.

→ Bruk kjente tekster på nye måter: «Lisa gikk ikke til skolen under koronapandemien.»

PRØV UT SELV

1 Kjente tekster i nye versjoner a Velg ut ei linje fra en kjent barnesang («Bæ, bæ lille lam», «Bjørnen sover», «So ro lille mann», «Dyrene i Afrika» eller andre). Skriv linja om på en kreativ måte, slik at den får en helt annen betydning, samtidig som det er mulig å gjenkjenne den opprinnelige teksten. b Les opp det du har skrevet, for en annen. Diskuter hvordan de nye versjonene kan tolkes og brukes kreativt i et essay.

2 Kreativ rammefortelling til et essay om temaet «tid» eller «fortid og framtid». Skriv en diskusjon mellom en personifisert fortid og en personifisert framtid om hvem av dem som har de beste eller verste egenskapene. Legg gjerne inn humoristiske elementer, som ordspill og overdrivelser. Start på denne måten: «Det hender at Framtiden og

Fortiden besøker meg, særlig om kvelden når jeg ligger og vrir meg og ikke får sove. Som oftest kommer Fortiden først og minner meg om noe dumt jeg har sagt eller gjort. Det skjedde sist for ei uke siden da … [Fortsett selv]»

Vær personlig

Det er vanlig å skrive essayet i førsteperson og å dele personlige erfaringer og tanker. Men pass på at de personlige erfaringene og opplevelsene du deler, er av betydning for temaet. Essayet skal ikke «handle» om deg. Bruk egne erfaringer for å få fram poengene dine.

Essayet «Rom og cola» er svært personlig. Forfatteren bruker seg selv som utgangspunkt i hele teksten. Han skriver mens han er i ferd med å ta opp fag for å fullføre videregående utdanning. Men selv om jeget tar mye plass i teksten, bruker han seg selv for å reflektere over spørsmål som også er aktuelle for mange andre. Temaet går ut på at samfunnet vårt verdsetter skolelærdom og utdannelse framfor praktisk erfaring og ferdigheter vi har lært oss på egen hånd. I starten av essayet framstår han som veldig kritisk til skolelærdommen, men mot slutten endrer han perspektiv og åpner for at vi faktisk trenger både praktisk erfaring og formell utdanning.

PRØV UT SELV

Skriv om en personlig opplevelse du har hatt, eller en situasjon du har vært i. Velg en opplevelse som kan settes inn i en større sammenheng, og som er aktuell for andre. Om du ikke kommer på noe selv, kan du hente inspirasjon fra disse eksemplene: • Skriv om en venn som pleide å tisse i senga som barn. Tema eller større sammenheng: tabuer.

• Skriv om én eller flere opplevelser med sosiale medier. Tema eller større sammenheng: fasade eller press.

• Skriv om en gang du ble latterliggjort av en person med mer autoritet enn deg. Tema eller større sammenheng: maktmisbruk.

• Skriv om en gang du fikk negative reaksjoner fordi du gjorde noe annet enn det som var forventet. Tema eller større sammenheng: å skille seg ut eller være annerledes.

FINN FLERE PERSPEKTIVER PÅ TEMAET, OG TREKK INN ULIKE STEMMER OG SYNSPUNKTER

For å utvikle tankene dine om et tema bør du trekke inn, omtale og reflektere over andres tanker og tekster. I essayet «Rom og cola» trekker Immanuel Reiersølmoen inn sitater av 1800-tallsforfatterne Åsmund Olavsson Vinje og Arne Garborg. Særlig fører møtet med Garborg-sitatet Reiersølmoen inn i en refleksjon som gjør at han endrer mening om synet sitt på skolelærdommen og krav til utdanning. Husk at du også må bruke sitater og andre tekster aktivt i egne refleksjoner, slik Reiersølmoen gjør. En vanlig svakhet i oppgavebesvarelser er at man legger inn sitater og henvisninger til andre tekster, uten å kommentere eller reflektere over dem.

I skoleessayet vil du ofte få tips til andres tekster som du kan bruke i ditt eget essay. Men det er veldig bra om du på egen hånd klarer å finne noe som passer. Du kan trekke inn, bruke og reflektere over alle typer tekster, både skjønnlitteratur og saktekster. Blant annet danner mange av tekstene

som er omtalt i denne læreboka, gode utgangspunkt for refleksjoner i et essay. Skriver du om temaet feighet eller mot, kan du trekke inn innhold fra tekster som Gunlaug Ormstunge, Hamlet, Peer Gynt og mange flere. Du kan også bruke filmer, serier, podkaster og andre tekstsjangre i refleksjonene.

VARIER MELLOM Å BRUKE FORTELLING, EKSEMPLER, FAKTA OG REFLEKSJON

Prøv å variere mellom å skrive om personlige tanker, hendelser, fortellinger, fakta, eksempler og andres tanker.

PRØV UT SELV

Finn fram rammefortellingen du skrev eller begynte på (oppgave side 30). Finn et sitat eller en tekst som passer tematisk med rammefortellingen, og skriv starten på et essay der du begynner med rammefortellingen og fortsetter med en refleksjon om temaet. Flett inn et sitat og/eller relevante fakta i refleksjonen. Om du synes det er vanskelig å finne noe selv, kan du bruke disse punktene som utgangspunkt. • Tema: livsvalg • Skriv en rammefortelling som handler om da du måtte velge hva du skulle gjøre etter ungdomsskolen (videregående? friår? yrkesfag? studieforberedende?). Forslag til start: «Både jeg og andre hadde mange forventninger til hva jeg skulle gjøre etter ungdomsskolen. Jeg husker hvordan jeg grublet og tenkte.» [fortsett selv] • Lag en overgang til en refleksjon: «Problemene jeg hadde med å velge, får meg til å tenke over alle valgene vi er nødt til å ta i livet. Noen er små, andre er veldig store. Hadde det ikke vært bedre om andre tok valgene for meg?» [fortsett selv] • Flett inn relevante fakta: «På starten av 1800-tallet bodde nesten 90 prosent av Norges befolkning på bygda og var tilknyttet jordbruk (Myhre, udat.). Livet på denne tiden var nok hardt, men var det ikke også enklere? Man slapp å ta alle disse vanskelige livsvalgene. Til og med hvem man skulle gifte seg med, ble ofte bestemt av andre (Skirbekk et al. udat.). Var det bedre, tro? [fortsett selv] • Flett inn andres tanker og tekster: «Det er heldigvis ikke bare jeg som har problemer med å ta store valg. Peer i Ibsens drama Peer Gynt (1867) sto også overfor mange livsvalg. Han valgte stort sett de enkleste løsningene. Men var det egentlig så lurt? [fortsett selv]

MÅ DET DU SKRIVER, VÆRE SANT?

Selv om essayet regnes for å være en type saktekst, trenger ikke alt du skriver om av hendelser og fortellinger, å være hentet fra virkeligheten. Men ikke la essayet bli til forveksling likt en novelle eller en roman. Skriv i rollen som deg selv. Bruk «jeg». Unngå «in medias res»-åpninger som gir veldig tydelige signaler om skjønnlitteratur. Du har likevel stor kunstnerisk frihet i essayskrivingen. Du bør bruke litterære virkemidler, og noen ganger kan til og med det å snu opp ned på virkeligheten være et virkemiddel, som nevnt over i delen om kreative virkemidler.

NB! Det du presenterer som fakta, må være etterrettelig og korrekt gjengitt. Sitater og henvisning til andre tekster må også være korrekt gjengitt.

SKRIVERAMME: ESSAY

tittel innhold stikkord til innhold

Lag en tittel som fanger interesse og nysgjerrighet. Lag gjerne tittelen til slutt når du kjenner innholdet i essayet godt.

åpning/innledning

Rammefortelling, sitat eller refleksjon. En reise, en opplevelse, en situasjon, en samtale, noe du har lest, sett osv.

hoveddel

avslutning

Utforsking av temaet. Refleksjon, undring og filosofering med utgangspunkt i rammefortellingen.

Fakta som er relevante i utforskingen av temaet.

Sitater som du kommenterer og reflekterer rundt.

Personlige erfaringer.

NB! Momentene over er ikke satt i noen bestemt rekkefølge.

Tilbake til rammefortellingen, sitatet eller refleksjonen fra innledningen. Avslutt rammefortellingen eller ta opp igjen sitater/refleksjoner fra innledningen. Vis fram hva du har lært i utforskingen din av temaet. Lag gjerne en tankevekkende eller overraskende/kreativ slutt.

Legg til ei kildeliste helt til slutt.

husk

Sjekk at du ikke er for konkluderende. Still åpne spørsmål, reflekter over spørsmålene, men ikke gi bastante svar på dem.

Sjekk at du har brukt noen kreative virkemidler.

Sjekk at du har skrevet i rollen som deg selv, og at teksten ikke kan forveksles med en novelle.

EKSEMPEL PÅ ESSAY

ROM OG COLA

Du skal kunne alt. Du må tenke karriere. Det er ikke rom for feil. Jeg har alltid vært noe djevelsk pessimistisk i tankegangen. Om du er fem og tjue, da er du i realiteten halvveis til femti. Er du halvveis i skolearbeidet, da er du altfor sent ute. Er du altfor sent ute, får du skallebank i morgen. Er du skallete, ja, da er det snart over.

Jeg har akkurat bikket tjueseks. En gullalder for både kropp, sjel og lem påstår noen. En alder der alskens utfordringer knuses med jernhånd. En tid for uortodoks festing og galskap. En epoke med klamydia og cannabis. En gullalder for kropp, sjel og lem – en sædmaskin i vulvaens mekka. Den tiden er over.

Der samtlige av mine venner for lengst både har stiftet familie og fullført mastergrad i filosofi og gud-vet-hva, går jeg på tiltak samtidig som jeg bor hjemme på gutterommet. Jeg er et barn i forhold til mine medsammensvorne og jevnaldrende. Mens gutta sitter i Toscana og pimper kostbar rødvin samtidig som de patter på en sigar, sitter jeg på gutterommet med en 6-pack Ringnes. For hver nye grad en av mine bekjente klarer å presse inn på CV-en sin, blir jeg mer og mer fyllesjuk av stadig færre halvlitere. Hvor i helvete gikk det galt?

Jeg er ikke av den gamle skolen. Jeg er en fritenker. Teori har aldri vært min sterkeste side, men jeg kan love deg at jeg har tenkt meg fram til utallige løsninger på verdensproblemer, blant annet fattigdom og sult. Problemet er bare at jeg ikke husker noen. Kanskje kan det være en idé å sette fram en lydopptaker neste gang jeg drikker tequila. Eller kanskje ikke.

Poenget mitt er allikevel krystallklart. Jeg vil være min egen læremester. På min måte skal jeg supe til meg kunnskapen jeg behøver for å mestre dette bisarre livet. Dette livet som har utviklet seg til å kreve kompetanse for å flytte papirer, tømme søpla, vaske dassen, selge rundstykker og fly lekehelikopter. Dette livet som krever anstendige mengder papirer for at et menneske skal lykkes. Etter 15 år med leddgikt i fingrene og tresmak i ræva er du fremdeles ikke garantert en god jobb. Etter 15 stramme år med minimal fritid, dyre bøker, klaustrofobianfall i studenthybelen og fuglemat til middag, begynner du på bunnen igjen. De beste jobbene går til personer med ansiennitet. Hvor mange ganger har du ikke lest en jobbannonse og lest påskriften under kvalifikasjoner: «Minimum 5 års erfaring i faget»? Her snakker vi herlig motivasjon.

Du må tenke karriere. Det er ikke rom for feil.

Kreativt ordspill

Kontrast som tydeliggjør poenget

Overdrivelser og kontraster

Henvisninger til alkohol og alkoholbruk gjentas gjennom hele essayet.

Språklige bilder og ordspill. Nå er det kunnskap han skal supe, og ikke bare alkohol.

Ordet "rom" gjentas i flere betydninger flere steder i teksten.

Spørsmål som oppfordrer til refleksjoner.

Møte med andres tekster og tanker.

Refleksjon etter møte med et sitat av en annen forfatter.

Kreativt ordspill der «rom» kan ha flere betydninger.

Kreativ sammenlikning. Hvorfor må min karriere være slik som andres? Hvorfor er dette nøkkelen til å bli akseptert? Hva er det som gjør din utdanning bedre enn min livserfaring? Du sier du har kjøpt deg båt for alle pengene du tjener. Greit nok, men kan du padle kano? Du sier du har skaffet deg månedskort på gymmen. Greit nok, men sier du ja hvis jeg spør deg om å bli med i skauen for å hogge ved? Du sier du er ferdig med mastergraden i administrasjon og ledelse. Greit nok, men hva med den ungen du fikk? Den ungen du aldri ser.

Jeg har en drøm om å pakke sekken uten en plan og dra dit nesa peker. Tenk å bare reise rundt og møte nye mennesker hver eneste dag. En gammel munk i Tibet, en hardtarbeidende inuitt på Grønland. En katolsk prest i Spania, en rastafarianer i Jamaica. Sikkert en junkie i Bronx også. Dette er kunnskap, det. «Det er ikkje den kunnskap du får, men den du sjølv finn», skrev Aasmund Olavsson Vinje. Herregud for et nydelig sitat. Jeg tror akkurat det skal bli mitt nye livsmotto. Flaks at jeg er edru, så jeg husker det.

Arne Garborg skrev i 1903 at ung ikke kan lære av gammel. Det er jo litt meg, det. Det er jeg som er barnet, og mine suksessfulle venner representerer den eldre garde. Kanskje jeg bare fornekter at de har rett. Kanskje er jeg så livredd nye forpliktelser at jeg blånekter på viktigheten av organisert kunnskap gjennom et system som er til nettopp for å skolere meg. Kanskje jeg kjenner på følelsen av at livet går for fort og på tanken om alt jeg aldri rakk å gjøre. Nå er det snart for sent. Livet skyter fart fortere enn du tror. Plutselig bodde ikke min generasjon her lenger. De aller fleste bor i storbyene, og de som er igjen, er enten de som valgte Jesus eller amfetamin. Så har du meg da, hobbyalkoholikeren. Kanskje kan man lære av de eldre allikevel.

Det er ikke rom for feil.

Det er ikke rom i feil.

Det er ikke feil i rom.

Rom.

Rom og cola hjalp meg en kveld til å melde meg på privatisteksamen denne våren. Kanskje det er noe i organisert lærdom. Kanskje drar man nytte av boklærdom og pensum. Kan det være mulig at en kombinasjon er det beste? En kombinasjon der rommen representerer min egen eminente livserfaring. Det funker alene, men du blir jævlig svimmel i lengden. 26. Blander du derimot ut med cola, med skolepensum, får du en helt nydelig balansert drink. I tillegg tar det litt lengre tid før du dundrer kraniet i linoleumsgulvet.

Jeg må gi det en sjanse.

Det er nettopp det som er så vakkert med rom og cola. På bare noen få timer har jeg klart å endre min egen oppfatning. Jeg, det særeste mennesket nord for ekvator som går i to sko. Jeg, bitterhetens kong Salomo, har klart å reflektere meg fram til en meningsendring. Der jeg før knapt ville røre skolevesenet om de så hadde slengt det etter meg med bruksanvisning og bæresele, gir jeg det nå en real sjanse. En real sjanse fra meg, mister «born pessimist and will die in vain». Hva er det verste som kan skje? 1600 kr tapt i eksamensavgift. Faen heller, er det verdt det? Tiden får vise. Jeg må tenke karriere. Det er ikke rom for feil.

Gjentakelse av setning fra innledningen, men vi tolker den annerledes enn i starten etter å ha lest essayet.

UTFORSK

1 Hvordan vil du beskrive komposisjonen i essayet «Rom og cola»?

2 Hvilke kreative, språklige bilder og sammenlikninger finner du, bortsett fra dem som er kommentert i margen?

3 Hvor i teksten endrer jeg-personen mening om skolekunnskap og utdannelse?

Hva fører til endringen?

VIDERE ARBEID

4 Bruk noe av det du allerede har skrevet i «Prøv ut selv»-oppgavene i kapittelet.

Bruk skriveramma på side 34 og skriv ditt eget essay.

5 På side 23 kan du lese et eksempel på en fagartikkel som handler om på hvilke måter romanen Frankenstein er relevant i dag.

I artikkelen finner du mange kildehenvisninger. Velg én av følgende oppgaver:

a Ta utgangspunkt i fagartikkelen og skriv den om til et essay. Du kan beholde mye eller lite av originalteksten, men du må gjøre den mer personlig, lage en rammefortelling og legge inn kreative elementer.

b Bruk noen av kildene fra fagartikkelen og skriv et essay om gleder og utfordringer med ny teknologi. Lag overskrift selv.

Å ANALYSERE OG TOLKE RETORIKK

I DENNE DELEN SKAL DU LÆRE

→ hvordan du kan skrive om den retoriske situasjonen → hvordan du kan analysere og tolke retorikk → hvordan du kan skrive retoriske analyser → hvordan du kan bruke fagbegrepene retorisk situasjon, problem (som avsenderen prøver å løse), egentlige mottakere, situasjonens muligheter og begrensninger, etos, logos og patos

En retorisk ytring er alltid del av en sammenheng, om det så er snakk om en politisk valgkamp eller en diskusjon i matbutikken.