Hva er en fagartikkel?

En fagartikkel er en saktekst om et faglig emne der du greier ut om eller drøfter og utforsker emnet på en objektiv og saklig måte. En fagartikkel kan være en tekst som bare informerer og gjør rede for et tema, eller den kan være en drøftende og utforskende artikkel. I norskfaget kan drøftingen blant annet gå ut på å utforske hvordan ulike kontekster kan påvirke innhold, utforming, forståelse og tolkning av tekster. Les mer om «kontekster» på side 95.

I fagartikkelen er kildeføring og kildekritikk særlig viktig siden man skal kunne stole på at kunnskapsinnhold er korrekt (du kan lese mer om kildebruk på side 14).

Hva betyr verbene?

Når du skriver en utforskende eller drøftende fagartikkel, skal du som regel gjøre rede for, resonnere, vurdere og drøfte.

Å gjøre rede for betyr å beskrive, begrunne og forklare. Dersom du skal gjøre rede for hovedsynspunktet i en tekst, må du beskrive hovedsynet, og du må begrunne og forklare hvorfor du mener at nettopp dette er hovedsynet i teksten. Når du gjør rede for noe, skal du ikke skrive om hva du selv mener om saken eller teksten.

Når du vurderer, kan du derimot trekke inn dine egne synspunkter. Dersom du blir bedt om å vurdere hovedsynet i en tekst, kan du altså komme med egne synspunkter på hovedsynet. Men også når du vurderer, er det svært viktig å forklare og begrunne vurderingen på bakgrunn av saklige argumenter.

Å resonnere betyr å følge en lengre, logisk tankerekke. Tankerekka kan starte med en påstand eller et spørsmål. Denne utdyper du, for eksempel ved å komme inn på årsak og virkning, fakta eller egne logiske refleksjoner. Resonnementet avsluttes med en konklusjon som følger naturlig av forklaringen og utdypingen. Se eksempel i modellteksten på side 23.

Å drøfte likner på å vurdere, men i en drøfting skal du få fram flere sider av saken og flere synspunkter. Når du drøfter, presenterer du argumenter både for og imot, eller argumenter som peker i ulike retninger. Når de ulike argumentene er presentert, vurderer du hvilke som er de viktigste, og på det grunnlaget trekker du en konklusjon. Det vil si at du skriver hva du mener om saken etter å ha vurdert ulike argumenter mot hverandre. Av og til brukes å drøfte også om å undersøke, utforske eller å granske.

Å utforske betyr å granske, oppdage, undersøke noe eller å finne ut noe på egen hånd. Når du utforsker, må du finne fram til en hensiktsmessig metode for å finne svare på det du lurer på. Det kan være å undersøke bestemte kilder, eksperimentere, intervjue, teste ut en problemstilling, reflektere eller å analysere noe.

SLIK KAN DU BYGGE OPP DIN EGEN FAGARTIKKEL

Videre kan du steg for steg lese om hvordan du kan skrive en norskfaglig, drøftende fagartikkel. Prøv deg selv underveis med en oppgave om Norges nasjonalsang. I gjennomgangen får du tips og hjelp til hvordan du kan skrive fagartikkelen som svarer på følgende oppgave:

→ Bør Norge få en ny nasjonalsang? Skriv en fagartikkel der du utforsker og drøfter spørsmålet. Finn kilder med relevant bakgrunnskunnskap som du bruker i artikkelen. Trekk inn ulike synspunkter på spørsmålet i drøftingen.

Skriv innledningen

Innledningen bør inneholde informasjon som forbereder leseren på hovedinnholdet, som gir relevant bakgrunnsinformasjon og som vekker interesse for temaet. Det er mange måter å skrive en innledning på. Du kan starte med et spørsmål eller et treffende sitat, eller du kan trekke fram en dagsaktuell sak eller et interessant faktum, for eksempel slik: Først i 2019 ble sangen «Ja, vi elsker dette landet» offisielt regnet for å være Norges nasjonalsang. Eller man kunne starte med et spørsmål: Er det grunn til å tenke nytt om nasjonalsangen? Har teksten i «Ja, vi elsker dette landet» gått ut på dato?

I en drøftende, utforskende tekst kan du bli bedt om å lage en problemstilling som i så fall bør presenteres i innledningen. En problemstilling er et spørsmål som styrer hva og hvordan du skal utforske temaet eller teksten. Her er noen eksempler: • Hvordan har eventyret om Rødhette og ulven blitt tolket opp gjennom historien? • Hvordan kommer ulike syn på barneoppdragelse til uttrykk i litteratur fra ulike tider? • Hvordan har tolkningen av Frankenstein endret seg fra 1800-tallet og fram til i dag?

PRØV UT SELV Forarbeid

Les innlegget «Bør ’Ja, vi elsker’ bli kjønnsnøytral og få ett vers på samisk og ett på nynorsk» på side 523 i tekstsamlingen.

Finn troverdige kilder om når og i hvilken sammenheng «Ja, vi elsker dette landet» ble skrevet. På side 179 i denne boka kan du lese om den kultur- historiske konteksten nasjonalsangen ble til i.

Søk opp noen subjektive synspunkter (debattinnlegg, kronikker og kommentarer). Søk for eksempel med spørsmålet «Bør nasjonalsangen endres», eller «Er nasjonalsangen utdatert / gått ut på dato» eller liknende. Prøv å finne ulike kilder som representerer forskjellige synspunkter.

Skriv

Skriv innledningen til en drøftende artikkel om Norges nasjonalsang. Start med et sitat, en oppsiktsvekkende opplysning eller et spørsmål. Lag en egen problemstilling, eller bruk denne: Bør Norge få en ny nasjonalsang?

Skriv hoveddelen

I hoveddelen går du grundig inn i temaet du skriver om. Dersom du har fått en skriveoppgave, må du finne ut om du for eksempel skal gjøre rede for, drøfte eller resonnere (se side 17). Bruk kilder for å tilføre artikkelen relevant kunnskap, teori eller fakta. Læreboka fungerer ofte godt som én av flere kilder. Les mer om kildekritikk og kildebruk på side 14.

I fagartikkelen er det svært viktig at resonnementene dine er klare og presist formulerte. Les eller repeter rådene for å kommunisere godt skriftlig på side 12 før du går videre.

PRØV UT SELV

Skriv to avsnitt i hoveddelen til fagartikkelen om «Ja, vi elsker». Du kan bruke punktene nedenfor som utgangspunkt. Start avsnittet med en temasetning, fortsett med forklaring, bruk kilder og vis til eksempler.

• Skriv først et avsnitt om når og hvor «Ja, vi elsker dette landet» ble trykt første gang (med tittelen «Norsk Fædrelandssang»), og om tekstens historie fram til den fikk status som nasjonalsang i 2019. Bruk for eksempel

Store norske leksikon som kilde.

• Skriv så et avsnitt om den kulturhistoriske konteksten den ble til i (nasjonal-romantikken), og om hvordan nasjonalromantikken og nasjonsbyggingen påvirket innholdet i teksten. Bruk fagstoff om nasjonalromantikken som kilde (side 174).

Å DRØFTE I EN FAGARTIKKEL

Vanligvis betyr «å drøfte» at du skal diskutere en sak på ved å presentere ulike synspunkter, veie dem mot hverandre for så å ende opp med en konklusjon. I en slik form for drøfting bruker vi tekstbindere som gjør det tydelig at det finnes flere meninger om saken: «på den ene siden […] på den andre siden», «et vanlig synspunkt er at […], men samtidig mener mange at […]». Men merk deg at «å drøfte» også kan brukes i betydningen utforske og granske. Å drøfte en «tekst i kontekst» kan bety å utforske hvordan en gammel tekst kan endre betydning gjennom historien. Det kan også bety å utforske hvordan et bestemt tema blir behandlet i tekster fra ulike tider. Ekteskap som tema blir for eksempel veldig forskjellig behandlet i en roman fra 1870-årene og i dag.

Faksimile fra Aftenbladet 1. oktober 1859 av «Norsk Fædrelandssang tilegnet Norges Konge hans Majestet Kong Karl»

PRØV UT SELV Drøft i betydningen utforsk:

Drøft hvordan «Ja, vi elsker dette landet» framstiller nasjonen Norge. Trekk inn den kulturhistoriske konteksten i drøftingen, se side 179. Start for eksempel med denne temasetningen: «For å forstå hvorfor innholdet er som det er i nasjonalsangen, må vi undersøke tiden den ble til i.»

I denne formen for drøfting bør du legge særlig vekt på å bruke troverdige kunnskapskilder.

Drøft i betydningen diskuter:

Drøft om «Ja, vi elsker dette landet» passer seg som nasjonalsang i dag, eller om den bør endres eller byttes ut. Bruk tekstbindere som «Mange mener at […]. Men ikke alle er enige i det, men mener derimot at […]».

I denne formen for drøfting bør du legge vekt på å bruke troverdige kunnskapskilder. I tillegg bør du finne fram til og gjengi ulike synspunkter på saken. Da kan du i større grad vise til debattinnlegg og andre tekster som uttrykker subjektive meninger.

Skriv avslutningen

I avslutningen oppsummerer du de viktigste funnene dine, eller du presenterer en eventuell konklusjon etter en drøfting. Ikke tilfør helt nye momenter i avslutningen som ikke er drøftet eller behandlet i hoveddelen. Men du kan likevel peke videre, stille nye spørsmål eller gi en refleksjon som har oppstått som følge av resonnementene i artikkelen. Det bør også være en tydelig sammenheng mellom innledningen og avslutningen. Studer modellteksten på side 23.

PRØV UT SELV

Bruk skriveramma på neste side og det du allerede har skrevet i «Prøv ut selv»-oppgavene. Bruk skriveramma til å lage en grundig disposisjon, og skriv deretter en fagartikkel der du svarer på oppgaven: Bør Norge få en ny nasjonalsang? Skriv en fagartikkel der du utforsker og drøfter spørsmålet. Finn kilder med relevant bakgrunnskunnskap som du bruker i artikkelen. Trekk inn ulike synspunkter på spørsmålet i drøftingen.

SKRIVERAMME: FAGARTIKKEL

tittel innhold

Lag en tittel som forteller noe om innholdet, og som fanger interesse.

sjekk dette før du skriver, og når du leser gjennom tekstutkastet

Henger tittelen godt sammen med innledningen, hoveddelen og avslutningen?

innledning Kort, nødvendig bakgrunns- informasjon/kontekst.

Forbered leseren på hovedinnholdet.

Presenter en eventuell problem- stilling. Tenk nøye over hvilken informasjon leseren av teksten trenger for å være godt forberedt på å lese hoveddelen.

Har du gjort noe for at leseren skal bli interessert i teksten din?

Det kan være lurt å skrive innledningen til slutt, da kjenner du innholdet i hoveddelen godt.

hoveddel Gi mer bakgrunnskunnskap som er nødvendig for at leseren skal skjønne resten av innholdet. Det kan for eksempel være noe om historisk bakgrunn, kulturhistorisk kontekst, eller relevant faktainformasjon.

Grundige avsnitt der du bruker kilder, teori, resonnement og/eller drøfting, eksempler og forklaringer for å belyse temaet grundig. avslutning Oppsummering, konklusjon og avsluttende refleksjon. Gi overordnet informasjon først, og gå inn i detaljene etterpå.

Husk tydelige temasetninger!

Før kilder korrekt, både som henvisning i teksten og i kildelista til slutt.

Tenk på overganger og sammenheng mellom avsnittene.

La det være en tydelig sammenheng mellom innledningen av avslutningen. Tenk gjerne på innledningen som et spørsmål og avslutningen som et oppsummerende svar på spørsmålet.

Ikke legg inn helt nye momenter i avslutningen som grunnlag for konklusjon og oppsummering.

kildeliste Liste over kildene du har brukt, satt opp i alfabetisk rekkefølge etter forfatternavn. Sjekk at alle kildene i kildelista også er lagt inn som henvisninger i teksten.

EKSEMPEL PÅ FAGARTIKKEL

FRANKENSTEINS MONSTER I VÅR EGEN TID

Det er nå over 200 år siden skrekkromanen Frankenstein ble gitt ut. Mange forbinder Frankenstein med utvikling av teknologi som kommer ut av kontroll, eller ser på den som en advarsel mot å tukle med naturen. Hva er det ved Frankenstein som gjør at den fortsatt blir lest og vist til i dag? Denne artikkelen forklarer kort den kulturhistoriske sammenhengen Frankenstein ble til i, og den drøfter på hvilke måter romanen er aktuell i dag.

Frankenstein ble skrevet av Mary Shelley og kom første gang ut i 1818. Da hadde den kulturhistoriske retningen romantikken stor innflytelse i Europa. Romantikken var blant annet en reaksjon mot opplysningstiden og troen på at vitenskap og fornuft kunne løse alle utfordringer. I romantikken la man vekt på følelser, naturen og det originale.

Mange leser Frankenstein som samfunnskritikk. Romanen handler om vitenskapsmannen Victor Frankenstein som vil bruke vitenskap og teknologi til å skape kunstig liv og utrydde sykdom og død. Ved hjelp av avansert teknologi og kroppsdeler fra døde mennesker klarer han å lage et levende vesen. Men vesenet ser ut som et skrekkelig monster, og dr. Frankenstein rømmer fra skapningen. Historien ender med drap og katastrofe. På denne måten kan vi se på Frankenstein som en kritikk av den sterke troen på kunnskap og vitenskap i opplysningstiden. Dr. Frankenstein bruker teknologi til å tukle med naturen og blir straffet for det.

Romanen om Frankenstein og monsteret har vært svært populær siden den kom ut. Men hva gjør at den fortsatt oppleves som aktuell i dag? Kanskje kan vi finne svar på det om vi undersøker vårt eget forhold til teknologi og ny vitenskap.

Vi har mange eksempler på teknologi, oppfinnelser og ny vitenskap som har fått uforutsette, negative konsekvenser, akkurat som i Frankenstein. Forbrenning av olje, kull og gass har gitt oss muligheten til å reise langt med fly og bil, og til å produsere energi og varer. Samtidig bidrar forbrenning av fossilt brensel til farlig, global oppvarming. Et annet eksempel er forskning på kjernefysikk og atomkraft. Atomkraft er en kraftfull energikilde, men den har også blitt brukt til å utvikle atomvåpen. Et tredje eksempel er såkalt Gain of function (GoF)-forskning. Da manipuleres virus og bakterier i laboratorier for å gjøre dem mer smittsomme eller farlige. Forskningen kan bidra til utvikling av viktige me-

Kommentarene i margen under her viser oppbygningen av teksten. Merk deg at modellteksten bare viser én måte å skrive fagartikkel på.

Dette avsnittet gir en kort plassering i kulturhistorisk kontekst

Eksempel på temasetning som forteller hva avsnittet handler om.

Merk deg at dette avsnittet handler overordnet og ganske overfladisk om hvordan Frankenstein er relevant. Senere går artikkelen mer i dybden og inn i detaljer og enkelteksempler.

I dette avsnittet går vi mer i dybden og gransker problemstillingen på et mer detaljert nivå ved å trekke fram konkrete eksempler. Her blir temaer i Frankenstein overført til andre fagområder. Du viser god kompetanse om du klarer å overføre kunnskap fra ett fagområde til et annet på denne måten.

gule ord: tekstbindere

Eksempel på å bruke kilde ved å parafrasere.

Avslutningen av avsnittet henger sammen med innledningen og bidrar til å gi teksten god, helhetlig sammenheng.

I dette avsnittet går artikkelen over til å bli mer drøftende i betydningen å belyse flere sider ved en sak. Avsnittet handler om hvordan Frankenstein har påvirket reaksjonene våre på bestemte former for teknologiutvikling, nærmere bestemt gen- og bioteknologi.

Eksempel på bruk av kilde ved å sitere.

genmodifisering: I genmodifisert mat er det brukt genteknologi for å forbedre maten, gjøre den større, mer næringsrik, mindre energikrevende å produsere eller liknende.

Merk deg hvordan relevant informasjon fra andre fagområder trekkes inn i teksten, noe som ofte er nødvendig i fagartikkelen. Det gjelder både når du utforsker en problemstilling, eller når du skal trekke inn relevante synspunkter i en drøfting. Bruk for eksempel det du har lært i andre fag dersom det er relevant.

Avslutningen henger sammen med innledningen og stiller et åpent spørsmål som oppfordrer til videre refleksjon. disiner og vaksiner, men også til skremmende biologiske våpen. Professor Stig S. Frøland kaller faktisk GoF-forskningen for en moderne variant av Frankenstein-motivet (Frøland, 2021). Global oppvarming, utslettelsesvåpen eller livsfarlige virus på ville veier – vi kan se på monsteret i Frankenstein som et bilde på farlige konsekvenser av menneskeskapt teknologi. I så fall er romanen skremmende aktuell.

Fortellingen om Frankenstein har blitt en del av kulturen og bevisstheten vår. Noen mener også at Frankenstein har påvirket hvordan vi reagerer på ny, teknologisk utvikling i dag. I avhandlingen Ny teknologi, gamle forestillinger (2010) viser Siv Frøydis Berg hvordan gamle fortellinger, blant annet den om Frankenstein, påvirker hvordan vi oppfatter ny teknologi og vitenskap. Da kloning av et pattedyr skjedde for første gang i 1997, var det «gjennomgående de potensielt farlige og uforutsigbare konsekvensene av den nye teknologien som ble trukket frem i media» (Berg, 2010, s. 15). Berg knytter de negative reaksjonene til forestillinger vi har om «farlig» teknologi. I dag ser vi for eksempel en sterk skepsis til såkalt genmodifisert mat, blant annet i Norge. Hovedargumentet har vært at det oppleves som unaturlig å tukle med naturen (Einan, 2022). Begreper som «monsterlaks» og «frankenfish» brukes i negativ betydning om laks som har fått veksthormoner for å gjøre den større. «Frankenfood» er et annet kjent begrep. Disse ordene viser hvor sterkt fotfeste Mary Shelleys monster har fått i bevisstheten vår.

Mye tyder på at Frankenstein vil oppleves som aktuell i lang tid framover. Kanskje ligger det i menneskets natur å utforske teknologiens grenser. Samtidig vet vi at utforskertrang og ny teknologi kan få uforutsette og skremmende konsekvenser. Selskapet Google har startet et underselskap der målet er «to solve death», å løse døden. Et annet selskap i Silicon Valley forsker på lagring av hjernens innhold. De hevder at de skal kunne klare å laste opp minner og rekonstruere dem på nytt etter at en person er død (Lindgren, 2021 s. 172). I Arizona fryses mennesker ned med mål om at framtidens teknologi skal kunne gjenopplive dem.

Også dr. Frankenstein drømmer om å utrydde sykdom og død:

Og når jeg forfulgte mine tanker videre, med utgangspunkt i at jeg nå kunne gi liv til livløs materie, så jeg det ikke som noen umulighet at jeg en gang i fremtiden (selv om jeg foreløpig anså det for umulig) også kunne bli i stand til å fornye livet i de tilfeller der døden allerede hadde lagt beslag på legemet. (Shelley, 1995)

Så langt kom dr. Frankenstein aldri. Men en advarsel kan vi likevel tolke det som, inn i vår egen tid. Å vekke opp døde mennesker vil være den ultimate tuklingen med naturen. Klarer vi å se for oss hvilket monster vi skaper om teknologien klarer å avskaffe døden?

KILDER

Berg, S. F., 2010. Ny teknologi, gamle forestillinger – Kloning og kunstige mennesker i Shelleys

Frankenstein, Goethes Faust II og Huxleys Brave New World. [avhandling] https://www. duo.uio.no/bitstream/handle/10852/17667/2/publ-Siv-Berg-dravh.pdf Einan, T. 11. februar 2022. Nå fødes fremtidsdyrene. I Morgenbladet: https://www.morgenbladet.no/aktuelt/reportasje/2022/02/11/kyr-uten-horn-og-gladere-laks-na- fodes-fremtidsdyrene/?R=QLNFqZYdYl&subscriberState=valid&action=loggedin Frøland, S.S. 23. april 2021. Frankenstein i viruslaboratoriet. Hentet fra Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Ln72mx/frankenstein-i-viruslaboratoriet Lindgren, L. 2021. Ekko. Et essay om algoritmer og begjær. Oslo: Gyldendal Shelley, M. 1995. Frankenstein. Oslo: Gyldendal