Litterære sammenlikninger

I tillegg til å tolke enkelttekster skal du kunne sammenlikne litterære tekster. Når du får i oppgave å sammenlikne, skal du også tolke teksten. Her får du noen råd om hvordan du kan gå fram når du skal tolke og sammenlikne tekster.

Finn sammenlikningsgrunnlaget

Det er lurt å starte med å finne sammenlikningsgrunnlaget. Se etter likheter i temaer, motiver, handling eller virkemidler. Som oftest vil det være likhet i temaer eller motiver i tekster som sammenliknes. På side 69 finner du en sammenlikning av diktene «Stans ditt spill!» og «Piano». Disse diktene har blant annet felles at de bruker ordet «spill» med flere betydninger. Tematisk har de noe til felles ved at begge peker på kontrasten mellom lyse og mørke sinnsstemninger, mellom lidelse og normaltilstand og på hvordan jeget i diktene trenger denne kontrasten.

SKRIVERAMME: LITTERÆRE SAMMENLIKNINGER

Det går an å tolke den ene teksten først og så den andre, for til slutt å sammenlikne dem. Men det er mer effektivt og oversiktlig for leseren om du starter tidligere med selve sammenlikningen. Her er et forslag til hvordan du kan gå fram. Her kaller vi bare en ene teksten «Tekst A» og den andre «Tekst B»:

Innledning Introduser tekstene på samme måte som når du tolker enkelttekster, med tittel, navn på forfatter og årstall for utgivelse. Dersom introduksjonene er korte, kan de stå i samme avsnitt. Skriv kort om hva som utgjør sammenlikningsgrunnlaget for tekstene.

Dersom tekstene er skrevet i ulike tidsepoker eller i andre svært ulike sammenhenger, bør du skrive kort om den kulturhistoriske konteksten de er blitt til i.

Hoveddel Skriv mer utfyllende om temaet i tekst A.

Skriv mer utfyllende om temaet i tekst B. Vis gjerne til tekst A underveis for å skape sammenheng.

Sammenlikn bruk av virkemiddel i tekst A og tekst B (virkemiddel 1).

Sammenlikn bruk av virkemiddel i tekst A og tekst B (virkemiddel 2).

Sammenlikn eventuelt flere virkemidler i tekst A og tekst B.

Skriv et avsnitt om hva som særlig skiller tekstene fra hverandre.

Avslutning Nevn kort de viktigste likhetene og hovedforskjellene mellom de to tekstene. Vis gjerne tilbake til noe du skrev i innledningen for å få god sammenheng og struktur i teksten.

EKSEMPEL PÅ LITTERÆR SAMMENLIKNING

SAMMENLIKNING AV «PIANO» OG «STANS DITT SPILL!»

Diktet “Stans ditt spill!” er skrevet av Sigbjørn Obstfelder og utgitt i diktsamlingen Efterladte Arbejder (1903). Diktet “Piano” er skrevet av Trygve Skaug og ble publisert på Instagram i 2017. De to diktene er ulike i form og lengde, men har noen likheter i tema og motiv. En tolkning av temaet i begge tekstene er at mørke dager og lidelse faktisk kan være nødvendig. I «Stans ditt spill!» er lidelsen nødvendig for at jeget skal kunne dikte. I «Piano» er mørket nødvendig for at jeget skal kunne sette pris på de gode dagene. En annen likhet er at begge diktene bruker musikk som del av motivet.

Obstfelder skrev trolig ”Stans ditt spill!” allerede i 1892. Det har vært foreslått at diktet bearbeider et psykisk sammenbrudd Obstfelder hadde i 1891 da han tilbragte fire måneder på ulike psykiatriske institusjoner (Lillebo, 2005). Sigbjørn Obstfelder regnes for å være en av de første dikterne som skrev modernistisk skjønnlitteratur. Flere av Obstfelders dikt har en fri form, og mange av dem har lyder og synsinntrykk som motiv. Det ser vi blant annet i «Stans ditt spill!», hvor lyd og musikk har en sentral plass. Motivet er et jeg som har det vondt, og som vil at natta skal stanse sitt «spill» så han kan lytte til ordene i seg. Diktet består av fire strofer med ulik lengde.

Et tema i «Stans ditt spill!» kan være forholdet mellom lidelse, ord og kunst. Det lyriske jeget lider om natta, men trenger samtidig nattas mørke for å dikte eller for å la ordene «flamme»: «Derfor natt […] På din sorte grunn skal mine ord flamme». Når morgenen og sola kommer, vil derimot «ordene dø på mine lepper», noe jeg tolker som at jeget mister evnen til å kunne dikte. Men selv om jeget trenger nattas mørke, er natta samtidig truende. Den inneholder en underlig musikk, et «spill» som hindrer jeget fra å «lytte til ordet i meg». Jeget har på denne måten et splittet forhold til natta. Jeget trenger natta for å kunne dikte, men frykter den samtidig siden den får jeget til å lide.

Trygve Skaug har skrevet diktet «Piano», utgitt i diktsamlingen 50-kubikks hjerte i 2015. Skaug er en av nåtidens mest populære lyrikere. I tillegg til å gi ut diktsamlinger i bokform publiserer Skaug mange av diktene sine på Instagram. Gjennomgående temaer i Skaugs poesi er kjærlighet, håp og forholdet mellom lys og mørke. Motivet i «Piano» er et jeg som ikke forstår vitsen med «svarte» dager. «Piano» består av én strofe med fem verselinjer.

Innledende om sammenlikningsgrunnlaget og temaene i de to tekstene

Innledning med kort presentasjon av forfatteren og teksten

Mer om temaet i dikt A

Innledning med kort presentasjon av forfatteren og teksten

Mer om temaet i dikt B

Sammenlikning, bruk av språklige bilder

flertydig: noe som kan ha flere betydninger samtidig

Sammenlikning, bruk av språklige bilder med vekt på ulikhet

Sammenlikning, bruk av språklige bilder med vekt på ulikhet En tolkning av «Piano» er at det også handler om at lidelse, eller det som er tungt og vanskelig, kan ha noe positivt ved seg. Et tema i diktet er at vi trenger de «svarte», mørke og vanskelige dagene for å kunne sette pris på de «hvite» og gode dagene. Jeget skjønte ikke vitsen med de svarte dagene før det «forsøkte å spille på dem». Når jeget «spiller» på de vonde dagene, skjer det en forandring, og de «klinger» annerledes. Å «spille på» kan tolkes på flere måter. Vi kan for eksempel tolke det som en aktiv handling jeget gjør. I stedet for passivt å bare la de «svarte dagene» komme og ta makten over det, tar jeget kontrollen og spiller på de svarte dagene. Når jeget er aktiv og spiller, dukker det opp hvite dager også, noe som gjør at de svarte dagene «klinger annerledes». En tolkning er at de svarte dagene forandrer seg. Kanskje gjør de hvite dagene at jeget ser flere farger og nyanser i det som tidligere bare var svart?

Språklige bilder er viktige virkemidler i begge diktene, og ordet «spill» knyttet til musikk er en viktig metafor. «Ti, toner, / ti, du nattens underlige musikk» står det i «Stans ditt spill!», mens tittelen i diktet «Piano» gir oss en tydelig pekepinn på at «å spille» i diktet har med musikk å gjøre. En forskjell er imidlertid at mens det å spille er en metafor med positivt innhold i «Piano», er «spillet» i Obstfelder-diktet mer truende og negativt ladet. I «Piano» er det å spille noe jeg-personen gjør, mens spillet i «Stans ditt spill!» derimot kan tolkes som krefter jeget ikke har kontroll over, og som gjør at det har det vondt. Men spill/spille kan også tolkes på flere måter i begge diktene, og særlig i «Stans ditt spill!» er ordbruken flertydig. I andre strofe får ordet nemlig en ny betydning: «Stans ditt spill, / du natur, som hvelver deg / taust over vesenenes skjebner». Her er plutselig spillet «taust», og naturen spiller. Ordet «natur» kan tolkes som krefter vi ikke kan kontrollere, både i oss selv og i den fysiske naturen. En tolkning av ordet «spill» i denne strofen kan derfor være at jeget føler seg som en del av et spill det ikke har kontroll over, og at uhåndterbare, tause naturkrefter trenger inn i tankene hans om natta.

En ulikhet mellom diktene er at «Stans ditt spill!» er mer komplisert enn «Piano». «Stans ditt spill!» inneholder ord som endrer betydning underveis i diktet, og som har flere betydninger samtidig. Et gåtefullt språklig bilde i diktet er at jeget vil la ordene «dryppe som gift bort fra min sjel». En tolkning er at giften er et bilde på indre uro eller angst, og at jeget kan rense ut denne sjelegiften gjennom å la «ordene klinge». Men samtidig drypper jo ordene som gift og er dermed giften. I så fall henger angsten, lidelsen, ordene og kunsten tett sammen. Jegets kunstnerkraft både fører til lidelse og er det jeget føler kan hjelpe det ut av lidelsen.

I tillegg til å dryppe bort som gift sier jeget at ordene skal «flamme». Det språklige bildet «flamme» kan, som «spill», tolkes på flere måter. Sammen med den dryppende giften gir flammen assosiasjoner til både smerte og renselse (ild er et vanlig symbol på renselse). Men i den siste verselinja er ordet «flamme» brukt mer

positivt: «På din sorte grunn skal mine ord flamme». Uttrykket «flammende ord» bruker vi gjerne om sterke, intense og kraftfulle ytringer, som i uttrykket «en flammende tale». Den flertydige bruken av ordene «flamme» og «ord» viser at jeget har et komplisert og sammensatt forhold til ord og kunst.

Et annet virkemiddel som betyr mye for tolkningen av begge diktene, er kontraster, blant annet mellom det lyse og det mørke. I «Stans ditt spill!» finner vi en tydelig kontrast mellom natt og dag og mellom liv og død. «Snart vil morgenen komme / med sin vidunderlige sol» framhever kontrasten, nemlig den angstfylte, mørke natta. Sola representerer «bankende liv», men samtidig kontrasten, som er ordenes død. Ordene trenger med andre ord nattas mørke for å leve og «flamme». Dette kan vi kople til det foreslåtte temaet over, nemlig forholdet mellom lidelse, ord og kunst. For at ordene og kunsten skal kunne leve, må jeget leve med mørket og lidelsen.

I «Piano» finner vi også kontrasten mellom lys og mørke. Kontrasten framheves gjennom tittelen «Piano» kombinert med ordene som handler om å spille på svarte og hvite dager. Her ser vi fort for oss kontrasten mellom svarte og hvite pianotangenter.

Sammenlikningen viser at diktene har likhetstrekk i temaer og motiver, men «Stans ditt spill!» er mer komplisert og flertydig, både i språk og innhold. Trygve Skaugs «Piano» tilbyr håp og en slags løsning på et problem. Det gjør ikke Obstfelders dikt. I «Stans ditt spill!» brukes ord med mange betydninger for å uttrykke et paradoks som går ut på at jeget både vil beholde og bli kvitt lidelsen. Trygve Skaugs dikt brukes ofte i sammenhenger som har med psykisk helse å gjøre, og framføres og deles gjerne i sosiale medier for å skape håp og gi trøst. «Piano» er av denne typen trøstende dikt. «Stans ditt spill!» kan vi derimot tolke som en kunstners tunge og kompliserte erfaring med psykisk lidelse, uten løsning. Kunnskapen om at Obstfelder en periode var innlagt på psykiatriske institusjoner, kan påvirke tolkningen i denne retningen. Begge diktene har på denne måten koplinger til psykiske problemer. Kanskje kan begge diktene likevel gi en slags trøst. Mange som sliter psykisk, føler seg veldig alene med problemene sine. Kanskje kan «Stans ditt spill!» og «Piano» på hver sine måter gjøre at de som kjenner seg igjen, kan føle seg litt mindre alene?

KILDER:

Lillebo, H. (1. januar 2005). Obstfelder og Asylet. I Psykologtidsskriftet: https:// psykologtidsskriftet.no/reportasje/2005/01/obstfelder-og-asylet Sammenlikning, bruk av kontrast

Avslutning og oppsummering med kopling til innledningen

paradoks: selvmotsigende påstand

PRØV UT SELV

Tolk og sammenlikn diktene «Einsamflygar» av Halldis Moren Vesaas på side 446 og «Einsemda» av Tor Jonsson på side 434.