Muntlig presentasjon

O G DE L

Gå til ted.com og søk opp en TED-talk om et emne du er interessert i. Se på hvordan personen holder innlegget. Hvor mye forberedelse tror du en slik framføring krever?

problemstilling er et forskningsspørsmål eller en påstand som tar utgangspunkt i faglig kunnskap, og som skal besvares gjennom oppgaven din.

Forberedelse ved hjelp av de retoriske arbeidsfasene

Når du skal forberede en muntlig framføring, kan du strukturere forberedelsene etter de fem arbeidsfasene fra retorikken. Disse fasene fungerer om du jobber individuelt eller i grupper, og det vil være naturlig at du beveger deg fram og tilbake mellom dem. Derfor kan det være bedre å kalle dem oppgaver som du skal utføre underveis i prosessen. Det er viktig å presisere at dette bare er verktøy til presentasjonen din, ikke begreper som skal trekkes inn i en retorisk analyse av andres tekster. La oss ta utgangspunkt i en norskfaglig vurderingssituasjon som kan likne noe du vil møte i løpet av året.

→ EKSEMPELOPPGAVE

Det nærmer seg jul, og klassen har gjennomgått kulturhistorien fra norrøn tid til nasjonalromantikken. Dere har jobbet med noen temaer underveis og sett hvordan tekstene kan være relevante i dag. Nå skal alle holde en individuell presentasjon på inntil ti minutter om en selvvalgt problemstilling. Du skal tolke og sammenlikne minst to tekster, og én av dem kan være en samtidstekst. Tekstene skal også plasseres i kulturhistorisk sammenheng. Hvor starter du?

1 | SKAFF DEG OVERSIKT

Den første fasen i arbeidet med en muntlig framføring handler om å få oversikt over emnet, slik at du kan bestemme deg for hva du vil snakke om, og hvilken vinkling du skal velge. I skolesammenheng er oppgaven ofte gitt, men det kan hende at du selv skal avgrense og lage en problemstilling, som i eksempeloppgaven. I denne første fasen må du derfor sette deg inn i de relevante delene av kulturhistorien. Når du har en viss oversikt, kan du velge ut minst to primærtekster, altså tekster du vil analysere. Deretter bør du nærlese tekstene. Å nærlese betyr å lese en tekst grundig og nøye, gjerne flere ganger. Da får du med deg alle detaljer og ser både på formen og innholdet. Les gjerne med pennen i hånda, og noter viktige sitater og ord mens du leser. Etter dette kan du formulere en problemstilling.

Problemstillingen utgjør en viktig del av arbeidsprosessen. Å ha en problemstilling fra starten av hjelper deg å avgrense, selv om du kan endre den underveis. Dessuten gir den selve presentasjonen en rød tråd. Problemstillingen kan formuleres som et spørsmål du skal besvare i presentasjonen.

Hvordan lage en god problemstilling

→ Bruk spørreordene hva, hvordan, hva slags, hvorfor, på hvilke måter og så videre.

→ Lag et spørsmål som er norskfaglig, har tekstene i sentrum, og som kan besvares gjennom analyse, tolkning og sammenlikning.

→ Lag et spørsmål som gjør det mulig for deg å diskutere noe og komme til en form for konklusjon.

Følgende problemstilling følger punktene over: «Hva slags mannsideal kommer til uttrykk gjennom form og innhold i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge? Er dette idealet fortsatt relevant i samtidens TV-spill, som Call of Duty?»

I tillegg til primærtekstene må du finne gode sekundærtekster. I dette tilfellet kan relevante sekundærtekster handle om kulturhistorien og om primærtekstene. Læreboka er et eksempel på en relevant sekundærkilde, men du bør også finne andre. Du kan finne objektive kilder med faktainformasjon, men også kilder som gir ulike perspektiver på for eksempel TV-spill. Vær en kritisk leser når du skal finne sekundærkilder. To grunnleggende spørsmål er:

→ Hvem er forfatteren bak kilden?

→ Hvor er den publisert?

Tenk over hva slags kilder som vil styrke troverdigheten din (etos), og hva du kan bruke i drøftingen av problemstillingen. For eksempel kan du bruke kapittelet om norrøn litteratur i denne læreboka, og du kan søke på nettsteder som forskning.no, hvor du vil finne mange forskningsartikler om

TV-spill eller mannsrollen før og nå. Bruk god tid på å finne kilder som kan hjelpe deg å besvare problemstillingen. Oversikt, avgrensing og arbeid med kilder kjennetegner den første arbeidsfasen.

2 | VELG UT OG DISPONER

I den andre fasen skal du velge ut hva du vil ha med i presentasjonen, og du skal disponere stoffet, informasjonen og kildene dine. Som en generell huskeregel bør du ha tre hoveddeler i presentasjonen din. Den første hoveddelen er innledningen, den neste er hoveddelen, og den siste er avslutningen. Hoveddelen er den største delen og bør ha minst tre avsnitt. Du kan ha flere avsnitt i hoveddelen hvis det er behov for det. Skal du holde en presentasjon, kan disposisjonsforslaget under her være relevant, men du kan selvsagt disponere og strukturere stoffet på andre måter også.

Hvis du bruker presentasjonsverktøy, for eksempel PowerPoint, bør du bruke minimum én side til innledning og avslutning. Hoveddelen er analyse- og drøftingsdelen og må vies mer plass. Et tips er å bruke stikkordsform i presentasjonsverktøyet. Hold deg helst til cirka fire punkter per side, men inkluder flere sitater fra primærtekstene du behandler. Disse sitatene kan du så snakke ut fra, slik at du underbygger påstander med sitater og eksempler fra teksten du analyserer. Husk å vise til kildene underveis på sidene, slik du gjør i en skriftlig tekst. Du kan lese om hvordan du skal føre kildene, på side 14.

FORSLAG TIL DISPOSISJON

1 | innledning

Etter et eventuelt tittellysbilde, kommer du hit. Bruk gjerne et sitat fra en av tekstene som vekker interesse, før du presenterer problemstillingen din. Det er det viktigste her.

4 | drøfting

Her skal du diskutere funnene dine i analysen opp mot bakgrunnsinformasjonen og problemstillingen og sammenlikne om det er relevant. Trekk inn både primær- og sekundærkilder.

2 | bakgrunnsinfo

Her sier du noe om kontekst, samfunnet, litterære tradisjoner eller liknende. Bruk sekundærtekster og redegjør kort.

5 | avslutning

Avslutning. Oppsummer og konkluder. Minn gjerne om problemstillingen, og svar på denne i en setning eller to.

3 | analyse av tekst

Her skal du tolke og analysere de delene av teksten eller tekstene som er relevante for problemstillingen din. Bruk fagspråk og noen gode sitater du kan vise fram.

6 | kildeliste

Husk på ei kildeliste helt til slutt på sin egen side. Det er også viktig at du viser til kilder underveis i presentasjonen.

Eksempeloppgaven om mannsidealet i en norrøn saga sammenliknet med en samtidstekst kan ha en slik disposisjon:

→ side 1: Her vil problemstillingen stå, og du vil si noe om hvordan du vil gå fram for å svare på den.

→ side 2: Her kan du forklare begrepet mannsideal, si noe om den nor- røne konteksten, sagastilen, dagens samfunn og TV-spill generelt.

→ side 3–4: Her analyserer du sagaen med vekt på hvordan mannsidealet kommer fram. Hvordan skulle den norrøne mannen være, ifølge sagaens form og innhold? Videre omtaler du TV-spillet og undersøker hva slags mannsideal du finner der. Hvordan kommer det fram gjennom form og innhold? Finner du noen likhetstrekk og forskjeller? Disse spørsmålene kan være relevante for å drøfte problemstillingen.

→ side 5: Til slutt avslutter du med en oppsummering og konklusjon, men husk at det sjelden finnes et fasitsvar i slike tolkningsoppgaver.

3 | TILPASS SPRÅKET

Til nå har du funnet kilder og disponert teksten din, men det er også viktig å tenke over hvordan du skal snakke og ordlegge deg. Å tilpasse språket handler om hvilke begreper og fagspråk du tar i bruk. På skolen lærer du å bruke og skifte mellom ulike fagspråk. Det er viktig at du tilpasser språket den situasjonen du befinner deg i, og er oppmerksom på hva slags fagspråk som er relevant å bruke. I eksempeloppgaven skal du blant annet snakke om TV-spill, og da kan det være lett å bruke hverdagsspråk. Dersom du spiller mye TV-spill, bør du unngå å bruke det interne språket du bruker med andre spillere. I en norskfaglig oppgave må du bruke norskfaglige analysebegreper. Under finner du noen tips til språklig bevisstgjøring:

→ Ta utgangspunkt i oppgaven, problemstillingen og primærtekstene dine, og tenk over hva slags fagspråk som bør brukes. Med utgangspunkt i oppgaven om TV-spill, sagaen og mannsidealet vil mannsideal, sagalitteratur, samtidtekst og TV-spill være grunnleggende begreper som forklares og brukes.

→ Når du leser relevante sekundærtekster, kan du se på hva slags fagspråk og begreper som brukes der. I kapittelet om norrøn litteratur i denne læreboka vil du se at ord som ætt og ære er nært knyttet til mannsideal.

Dette er ord som vil være relevante å bruke.

→ Bruk de norskfaglige begrepene som er grunnleggende i analyse og tolkning. I den nevnte oppgaven vil personframstilling og miljøskildring, fortellemåte, tema og budskap være sentrale fagbegreper som du kan bruke om begge tekstene. Det kan også lønne seg å søke opp hvilke begreper som spesifikt kan brukes i analyse av TV-spill. Her kan du trekke inn ord som visuelle, auditive og narrative elementer, spillbarhet og spillmekanikk.

4 | BLI TRYGG PÅ DET DU SKAL SI

Når temaet er disponert og språklig bearbeidet, må du øve på stoffet og bli trygg på det du skal formidle. Du trenger ikke lære deg alt utenat, men du bør heller ikke lese direkte fra et manus. I en presentasjon kan du lene deg på digitale verktøy, men frigjør deg likevel så mye som mulig fra notater og manus. Da kan du likevel være trygg på at du vet hva du skal si, med støtte i sitatene og punktene på presentasjonsbildene.

5 | FRAMFØR

Å øve på selve framføringen er viktig. Det kan være nyttig å øve foran speilet eller filme seg selv. Da kan du se hvordan du bruker kroppsspråket, hvor du har blikket, og hvordan du kan variere stemmeleiet underveis for å holde på oppmerksomheten eller få fram viktige poenger i stoffet. Gå gjerne sammen i par for å øve om dere har mulighet til det. Å stille godt forberedt vil kanskje føre til mindre nervøsitet. Da vet du akkurat hva du skal gjøre, og hvordan. Om du har arbeidet godt med de fire andre fasene, vil framføringen ha større sjanse for å bli vellykket. Her er noen praktiske tips til selve framføringen:

Når du skal ha en norskfaglig presentasjon

→ Ta av yttertøy før du skal presentere. → Stå i stedet for å sitte mens du framfører (så lenge det er fysisk mulig for deg). → Marker med kroppsspråk, blikk og språk at du er i presentasjonsrollen, og gå rett på sak. → Hvis du er nervøs, kan du finne et punkt rett over hodene til publikum som du kan hvile blikket på, framfor å se ned i egne notater.