Å delta i en norskfaglig diskusjon

Diskusjoner er en naturlig del av norskfaget, både de spontane og de mer planlagte diskusjonene. En diskusjon blir ofte best om den tar utgangspunkt i en problemstilling som legger til rette for drøfting og bruk av fagkunnskap. La oss ta utgangspunkt i følgende problemstilling:

→ Hva er krenkende språkbruk, og burde man alltid kunne si akkurat det man vil?

Tilpass deg situasjonen

I en diskusjon er det viktig at du tilpasser deg situasjonen du er i, og at du bruker språket slik at andre forstår det du sier. Det er også viktig å være høflig og vise respekt for det andre sier og mener. Unngå å avbryte eller avvise det andre sier. Vis heller at du lytter aktivt og er interessert i å høre på andre. I en norskfaglig diskusjon om krenkende språkbruk er det forventet at du bruker relevant fagspråk og gjerne trekker inn aktuelle tekster og eksempler. Hvis du er godt tilpasset situasjonen, er det større sjanse for at diskusjonen blir vellykket. En viktig tilpasning handler om hvordan vi forholder oss til de andre i samtalen.

Vær en aktiv lytter

Å lytte aktivt til andre er viktig for at både diskusjoner og andre samtaler skal bli best mulig. Hvordan kan du vise at du lytter? For det første kan du bruke kroppen, stemmen og blikket. Vis med kroppsspråket at du er vendt mot den som snakker, at du lytter, og hold blikket på personen som snakker. Mens den andre snakker, kan du komme med støttende lyder og småord. Det er også viktig at du lar den andre snakke ferdig og fullføre resonnementet sitt. Vær til stede i det den andre sier, framfor å planlegge hva du selv vil si, avbryte eller på annet vis signalisere at du vil overta ordet.

En annen måte å vise aktiv lytting på er gjennom å følge opp det andre sier når man selv har ordet. Dette kan du gjøre gjennom å stille oppklarende eller oppfølgende spørsmål, men enda viktigere er det at du griper tak i poenger, ord, sitater eller liknede som du spiller videre på. Da viser du tydelig at du har lyttet. Du kan vise aktiv lytting både mens andre snakker, og når du snakker etterpå.

O G DE L

Hvordan kan du vise at du lytter til noen i en samtale?

Definer og bruk eksempler

Et annet grep du kan gjøre i en diskusjon, er å bruke definisjoner. Det vil hjelpe diskusjonen å definere sentrale ord og begreper, for eksempel krenkende språkbruk. Å ha en felles forståelse av hva et ord eller en frase betyr, danner et godt utgangspunkt for kommunikasjon. I en diskusjon om krenkende språkbruk vil det være helt nødvendig å definere hva krenkende språkbruk er.

Deretter er det lurt å gi eksempler på hva krenkende språkbruk kan være, og hvor eventuelle grenser går. Eksempler kan du finne i tekster som handler om temaet. I dette tilfellet vil utdraget «Om terminologi» fra Rasismens poetikk av Guro Sibeko (2020) på side 521 eller kapittelet «Å passe inn» fra Derfor må du vite at jeg er same av Ella Marie Hætta Isaksen (2021) på side 501 inneholde flere relevante eksempler. Bruk av definisjoner og eksempler gjør at dere kan utvide kunnskapen deres sammen.

Ta i bruk appellformene

For å diskutere eksempelproblemstillingen videre kan de tre retoriske appellformene også være relevante å trekke inn. I diskusjonen vil du bruke fagspråk og begreper og logiske og fornuftige argumenter, og du trekker inn flere underbyggende eksempler og fagkunnskap. I kapittel 11 i denne læreboka kan du lese om ladde ord og hatefulle ytringer og om minoritetsgrupper og marginalisering. Dette er relevante elementer å trekke inn i en diskusjon om krenkende språkbruk og hvorfor man ikke bare kan si hva man vil. I tillegg forteller kanskje en av deltakerne en personlig historie som underbygger en påstand om at den som opplever omtalen som sårende eller ydmykende, burde få bestemme hva som er OK å si. Personlige historier kan påvirke følelsene til de andre i diskusjonen. Den aktive lyttingen vil også kunne påvirke følelsene positivt. Slik beveger vi oss mellom troverdighet, fornuftige og sannsynlige argumenter og eksempler, historier eller språklige virkemidler som kan skape følelser. Retoriske ferdigheter og appellformer kan være nyttige for å skape en faglig diskusjon med god kommunikasjon.

⇢PRØV UT Gjennomfør en norskfaglig diskusjon med utgangspunkt i problemstillingen som ble skissert i teksten over: «Hva er krenkende språkbruk, og burde man alltid kunne si akkurat det man vil?» Trekk inn følgende tekster som dere finner i tekstsamlingen:

«Om terminologi» fra Rasismens poetikk av Guro Sibeko (2020)

«Å passe inn» fra Derfor må du vite at jeg er same av Ella Marie Hætta Isaksen (2021)

Utdraget fra Peer Gynt av Henrik Ibsen (1867)

Se også side 304 i kapittel 10 for fagstoff om dette emnet. Gjennomfør diskusjonen i grupper på tre til fire. Bruk retoriske ferdigheter og appell- former.