Tekstanalyse

tekst

forfatter: biografiske forhold

kulturhistorisk kontekst: historiske forhold rundt teksten «Aust-Vågøy. Mars 1941»

inger hagerup (1905–1985): engasjert i motstandskampen

kulturhistorisk kontekst: andre verdenskrig, okkupasjon, motstandskamp

Å tolke en tekst vil si å forstå meningen som ligger i teksten. Teksten i seg selv er alltid det viktigste når du arbeider med den. For å tolke må du gå grundigere inn i teksten og gjøre en tekstanalyse. Men før du tolker, må du gjøre en analyse der du ser nøyere på de forskjellige delene teksten er bygd opp av. Da må du undersøke motiv og tema og tekstens form. Alle disse begrepene viser til innhold og handling i tekster, og det kan ofte være vanskelig å skille dem. En grei huskeregel er at motivet kan beskrive teksten som et fotografi, den konkrete handlingen, mens temaet er den dypere handlingen, det teksten egentlig handler om. Temaet kan vi ofte definere med ett ord, for eksempel kjærlighet eller vennskap. Med form mener vi hvordan teksten er bygd opp, og hvordan virkemidlene er brukt. Når du tolker tekster, bør du også bruke informasjonen du har funnet om konteksten for å forstå teksten ut fra en sammenheng.

HER ER EN METODE DU KAN BRUKE FOR Å TOLKE TEKSTER OG PLASSERE DEM I EN KULTURHISTORISK KONTEKST:

motiv Lyriske tekster: Hvis du skulle ta et bilde av teksten, hvordan ville bildet ha sett ut?

Episke tekster: Hva er handlingen i teksten?

Skaff deg et overblikk over teksten. Hvem er forfatter, når ble teksten skrevet/skapt, og hva tror du den handler om når du ser tittelen?

tema Hva handler teksten egentlig om? Hva er den dypere meningen i teksten?

form Hvordan bruker forfatteren sjanger og virkemidler?

Undersøk tekstens sjanger, form (oppbygning og virkemidler). Hvordan bidrar dette til at temaet kommer fram?

kontekst Finn ut mer om konteksten. Hva preger forfatterens samtid? Hva vet du om forfatterens liv som kan være relevant for det han eller hun skriver om?

Hvilke kulturelle/litterære impulser i samfunnet kan forfatteren være påvirket av?

La oss se på Frode Gryttens dikt «Naudbluss» fra 2020:

NAUDBLUSS

gi beskjed til juni, juli, august meld frå til september send ord til oktober vi er her inne vi er her i alle husa fanga som insekt i handflatene vi har pussa vindauga for å sjå gata vår betre vi er kopla til kvarandre via internettets tynne sivilisasjon vi skriftar til oss sjølv kvar kveld men nyheitene flyt stille opp frå kjellaren og fyller alle rom med frykt varsle våren, gi sommaren ei streit melding så snart dette er over straks dette er slutt finn oss, redd oss, berg oss bær oss ut i lyset

(Frode Grytten. Publisert på Vårt Land, vl.no, 26. mars 2020.)

Om du spør deg hva diktet handler om, kan motivet være en som føler seg fanget i huset sitt, og temaet kan være et rop om hjelp. Om vi også kjenner til konteksten, at Grytten skrev diktet i mars 2020, da Norge stengte ned på grunn av koronapandemien, kan vi få en dypere forståelse av diktet. Da kan du se at Grytten skildrer hvordan mange opplevde nedstengingen. Frykt og hjelpeløshet preget mange mennesker siden vi ikke hadde opplevd noe liknende før. Konteksten gir oss dermed innsikt i menneskers tanker og livsbetingelser under koronapandemien.

Tolkning av «Naudbluss» av Frode Grytten, 2020

motiv

Å være innestengt i et hus

tema

form

Appell/bønn om hjelp

Modernistisk lyrikk Fire strofer uten enderim Språklige bilder: fanga som insekt, naudbluss, lyset Bruk av imperativ (befaling, oppfordring)

kontekst Koronapandemien, Norge stengte ned i mars 2020 Grytten er en samtidsforfatter som ofte skriver om aktuelle hendelser

O G DE L

Hvilke erfaringer har du som påvirker hvordan du leser?

Leserens kontekst – hva påvirker deg når du leser?

Din kontekst som leser påvirker også lesingen din og hvordan du forstår og opplever teksten. Vi har alle forskjellige erfaringer fra livene våre, og disse erfaringene tar vi med oss når vi leser tekster. Noen har et nært forhold til naturen og vil kanskje spesielt legge merke til hvordan naturen skildres i tekster. Andre kan ha et nært forhold til byen, og vil kanskje forstå bedre hvordan mennesker lever i en by. Dersom du har bakgrunn fra yrkeslivet, kan det gi deg en bedre forståelse av tekster som handler om dette.

Et eksempel er romanen Feminin gange (2022) av Molly Øxnevad, som du kan lese mer om på side 270. Denne romanen handler om kjønnsidentitet og psykisk helse. Vi følger den ene hovedpersonen, Liam, på vei til samtale om kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet i Oslo. Vi får et innblikk i hvordan dette oppleves av Liam. Hvilke kunnskaper du har om dette temaet, vil påvirke hvordan du leser og forstår romanen.

Universelle temaer

Når vi leser tekster fra ulike tidsperioder, kan vi se at mange tekster tar opp de samme spørsmålene eller temaene, uavhengig av når de er skrevet. Vi kan derfor kalle disse temaene universelle eller allmenngyldige. Noen eksempler på slike universelle temaer er kjærligheten, livet og døden og det gode mot det onde. Disse temaene er relevante og ikke avhengige av tiden men-

neskene lever i. Uansett hvor i verden vi bor, eller når i historien vi lever, vil de fleste universelle temaer være relevante fordi vi er mennesker. I lyrikken kaller vi tekster som omhandler disse universelle temaene, sentrallyrikk.

Ett av de universelle temaene vi ofte møter i tekster, er kjærligheten. Dette forteller oss hvor viktig nettopp kjærligheten er for mennesker. Sigrid Undset (1882–1949) mente at menneskenes følelser ikke vil forandre seg selv om tidene endrer seg:

Menneskenes levemåter og skikker forandrer seg, tidene og menneskenes tro forandrer seg, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandrer seg absolutt ikke. (Undset, 1915. Språklig

modernisert.)

Undset ble i 1928 tildelt nobelprisen i litteratur for sine skildringer av middelalderen i Norden. Det mest kjente verket er trilogien om Kristin Lavransdatter. I dette verket viser forfatteren at menneskers hjerter ikke forandrer seg. Vi blir kjent med den unge middelalderjenta Kristin Lavransdatter. Mange kan kjenne seg igjen i hennes opprør mot foreldrene. Hun trosser faren sin og rømmer med mannen hun forelsker seg i. Vi tar del i Kristins opprør, sorg og savn, men også den brusende forelskelsen og den store kjærligheten, som slett ikke er enkel.

Sigrid Undset ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1928. Her sitter hun med to nobelprisvinnere i kjemi fra 1927 og 1928, Heinrich Wieland (til høyre) og Adolf Windaus (til venstre).

kjærligheten

det gode mot det onde

O G DE L

Finn noen tekster (bøker, musikktekster, filmer, TV- serier osv.) som kan være eksempler på temaene i modellen. store / universelle temaer i litteraturen

mennesket og naturen livet og døden

HAR DU FORSTÅTT

1 Hva er kulturkontekst?

2 Hva menes med menneskers livsbetingelser?

3 Hvordan leser du tekster i kontekst?

4 Hvorfor er det viktig å han innsikt i og kunnskap om konteksten til tekstene?

5 Hvilke universelle temaer møter du i litteraturen?

UTFORSK

6 Finn teksteksempler som handler om de store temaene. Lag en tabell som den under og fyll inn eksempler. Du kan også finne tabellen på kontakt.cdu.no og fylle den ut der.

Tema Kjærligheten Det gode mot det onde Livet og døden Mennesket og naturen Andre temaer? Teksteksempler (litteratur, TV-serie, film, dataspill osv.)

7 Finn tekster fra ulike perioder i tekstsamlingen. Undersøk konteksten til tekstene og reflekter over hvordan den kan hjelpe deg i forståelsen av tekstene.

Forslag til tekster og kontekst:

Tekst Kontekst

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge (nedskrevet på 1200-tallet) side 368 Norrøn tid

«Du skal ikke bedrive hor» av Petter Dass (1715) side 145 Barokken, 1600-tallet «Nordmannen» av Ivar Aasen (1875) side 374 Nasjonalromantikken, 1800-tallet Albertine av Christian Krohg (1886) side 412 Naturalisme, 1800-tallet,

«Aust-Vågøy. Mars 1941» av Inger Hagerup (1945) side 429 Andre verdenskrig, krigslyrikk

Feminin gange av Molly Øxnevad (2022) side 535 Norge, 2000-tallet, kjønnsdebatt i det moderne samfunnet, åpenhet om seksualitet

i t t e l p a k

4

NORRØN LITTERATUR

Ære, kjærlighet og livsvisdom i over tusen år

I DETTE KAPITTELET SKAL DU LÆRE

→ hva den norrøne litteraturen handler om, og hvordan den er skrevet → hvordan du kan sammenlikne norrøn litteratur med tekster fra vår egen tid