Håvamål

O G DE L

Hvilket av disse to sitatene er du mest enig i, og hvorfor?

«Evig eies kun et dårlig rykte.» «Om hundre år er allting glemt.» Kort fortalt står det her at alt og alle en gang skal dø. For er det noe vi vet helt sikkert, er det at døden kommer til oss alle. Men noe som kan overleve selv døden, er fortellingen om deg, om hvem du var, hva du sto for, og hva du gjorde. I «Håvamål» ser vi at det er lagt stor vekt på «det ærefulle ettermælet», altså det gode ryktet du kan etterlate deg. En mann som dør med et godt rykte, glemmes ikke, for han vil det fortelles om i generasjoner framover. Derfor vil en ærefull død også være til nytte for de som etterfølger ham. Det samme vil jo da gjelde en som ikke lever et ærefullt liv, som i sitatet reporteren i Vg3 trekker fram – at et dårlig rykte huskes bedre enn et godt rykte.

Diktet «Håvamål» er en del av Den eldre Edda, og i dette diktet taler «den høye», nemlig den norrøne guden Odin. Han er den eldste, mektigste og fremste av gudene i den norrøne mytologien. I den norrøne litteraturen blir Odin skildret som en enøyd mann med langt skjegg, bærende på spydet sitt, Gungne, og omgitt av de to ravnene Hugin og Munin. Odin er en av de mest kjente figurene fra den norrøne mytologien. Noen mener at Tolkiens kjente figur Gandalf fra Ringenes Herre-universet er inspirert av nettopp Odin.

Odin er den viseste av gudene, og det er grunnen til at vi kan «høre» hans stemme i «Håvamål». Dette diktet er nemlig fullt av livsvisdom – tips og triks, om du vil – som skal hjelpe menneskene til å leve så gode liv som mulig. For vil vi ikke det, alle sammen?

Muntlige tekster som «Håvamål» hadde en viktig oppgave i det norrøne samfunnet. Fortellinger har alltid dannet en viktig del av menneskelivet. Først og fremst eksisterer fortellinger for underholdningens del. I dag samles vi foran TV-en for å se en serie eller en film, de norrøne menneskene samlet seg rundt leirbålet for å snakke sammen og bli underholdt. Å oppleve noe kulturelt sammen skaper også samhold. Samtidig hadde tekster som dette en viktig samfunnsmessig funksjon, nemlig å opprettholde en viss kontroll og orden. Gjennom disse historiene formidles erfaringer og en form for sannhet som går fra generasjon til generasjon: Hvordan skal vi oppføre oss for å oppnå det beste livet? I «Håvamål» formidles positive verdier som ærlighet, gjestfrihet og raushet. Hvis de fleste menneskene i et samfunn er opptatt av å følge disse levereglene og lære av denne livsvisdommen, vil man kanskje få et hyggeligere og ryddigere samfunn.

Tematikk i «Håvamål»

Hver strofe av «Håvamål» kan ses på som et lite visdomsord. Gjennom de mange strofene blir flerfoldige sider av menneskenes liv dekt, og diktet byr på råd om alt fra hvorfor du bør stå opp tidlig om morgenen til hvordan du kan være en god venn. Å vise måtehold er også en verdi som blir framhevet som viktig i flere strofer i diktet. I denne strofen forklarer Odin hvorfor en bør være forsiktig med å drikke for mye alkohol:

Så godt for folk som folk sier, det er ølet ikke; jo mer en drikker dess mindre kan en styre sitt vesle vett.

Kort oppsummert står det egentlig i denne strofen: «Når ølet går inn, går vettet ut.» Dette kan mange kjenne seg igjen i og si seg enig i – kanskje også vg3-elevene fra Molde?

Marvel har lagd en rekke filmer om guder fra den norrøne mytologien. Her ser du Odin i front med sønnen Tor (Thor) og fosterbroren Loke (Loki) i bakgrunnen.

I 1274 kom Magnus lagabøtes landslov, så fra da av skulle de norrøne menneskene ikke bare følge gitte leveregler. Her er en faksimile av en håndskrevet utgave av landsloven fra 1300-tallet. Klarer du å tyde noen bokstaver eller ord?

Form i Håvamål

«Håvamål» er skrevet i versemålet ljodahått. Dette versemålet var typisk for norrøn lyrikk og har spesielle regler for hvordan hver strofe skal skrives. Om du ser på strofene, ser du kanskje at de ser ganske like ut i oppbygning. Du ser kanskje også at det brukes en spesiell form for rimmønster. Det kaller vi for bokstavrim eller allitterasjon. Bokstavrim har vi når trykksterke stavelser begynner med samme konsonantlyd eller ulik vokallyd: «Fe dør, frender dør», og «ærefullt ettermæle». Denne typen rim skaper flyt og sammenheng i teksten og gjør den lettere å huske og formidle videre. Dette siste var spesielt viktig i den norrøne tiden da nesten ingen kunne lese eller skrive. Da måtte man huske tekstene.

HAR DU FORSTÅTT?

1 Hva menes med norrøn litteratur?

2 Hvilke ulike typer av norrøn litteratur finnes det?

3 Hvordan har vi tilgang til litteratur fra den norrøne tiden i dag, når dette var en tid uten en utpreget skriftkultur?

4 Oppsummer med egne ord hva slags tekst

«Håvamål» er.

5 Hvorfor var «Håvamål» en viktig tekst i det norrøne samfunnet?

6 Hva slags rimmønster finner vi i norrøne dikt? Finn eksempler i utdraget fra «Håvamål».

VIDERE ARBEID

7 Serier og filmer som Vikings, Thor og Loki er alle basert på norrøn litteratur. Velg en film eller serie du kjenner til, og utforsk hvordan den norrøne litteraturen er brukt i serien eller filmen. Reflekter også over hvorfor den norrøne litteraturen fortsatt er brukt så mye i populærkultur i dag. Hva er grunnen til at disse gamle tekstene fortsatt fenger? 8 Er du enig eller uenig i følgende påstander? • Det er viktig å være omgjengelig og snill. • Man bør være skeptisk til mennesker man ikke kjenner. • Man må akseptere sin skjebne. • Man bør følge «den gylne middelvei» og vise måtehold. • Om noen plager deg, skal du plage dem tilbake. • Det viktigste man kan ha, er vett og forstand. • Mine venners fiender er også mine fiender.

På side 363 finner du et utdrag av strofene fra «Håvamål» i moderne norsk språkdrakt. Utforsk strofene og se om du gjenkjenner noe av den samme moralen som i påstandene over. Hvilket budskap kommer til uttrykk i strofene i «Håvamål»? Er du enig i dette budskapet?

9 Hva er en viktig leveregel for deg? Har du et visdomsord, et sitat eller noe du liker å minne deg selv på en gang iblant? Samle sammen levereglene og visdomsordene i klassen på tavla. Samarbeid om å skrive visdomsordene om ved å bruke alliterasjon – bokstavrim.

10 Hør første episode av NRK-podkasten

Vg3, og diskuter hvilket forhold de ulike ungdommene har til sitt eget rykte.

11 Lag din egen podkast der du utforsker et tema som er viktig på din skole. Intervju medelever, og reflekter over temaet ved å knytte det til livsvisdom fra «Håvamål».

ÆRE, ÆTT OG KJÆRLIGHET:

SKAM OG SAGAEN OM GUNNLAUG ORMSTUNGE

Før du leser om den norrøne Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, skal du se nærmere på en TV-serie fra din egen samtid, nemlig Skam fra 2017. Les først dialogen som foregår mellom karakteren Sana og hennes mor:

Sana: Har du lyst til å høre en hemmelighet nå? Mor: Ja. Sana: Det er en gutt jeg liker. Mor: Muslimsk? Sana: Ja. Mor: Fortell. Sana: Han er morsom. Og smart. Mor: Pen? Sana: Ja, veldig pen! Og jeg tror til og med han kan lage mat. Mor: Perfekt for deg dette her!

I Skams fjerde sesong følger vi 17 år gamle Sana Bakkoush, ei bestemt, smart, tøff, sterk – og forelsket! – jente som kjenner på utfordringer med å stå med én fot i den norske kulturen og én i kulturen fra foreldrenes hjemland. Dialogen her er en samtale mellom henne og moren. Sana forteller moren om en hemmelighet hun har: Hun liker en gutt som tilsynelatende er perfekt for henne. Han er morsom, pen, smart – og kanskje aller viktigst (i alle fall for moren!): Han er muslimsk. Sjokket blir derfor stort for Sana når hun oppdager at Yousef, som gutten heter, har tatt avstand fra islam og ikke lenger definerer seg som troende.

Når Sana finner ut at gutten hun er forelsket i, ikke er muslim, blir det vanskelig for henne. Ifølge hennes religion har hun ikke lov til å gifte seg med en ikke-troende. Dette er problematisk for Sana av flere grunner. Som moderne, norsk kvinne er hun feminist og brenner for kvinners rettigheter. Hun mener det er dobbeltmoralsk at muslimske menn kan gifte seg med ikke-troende kvinner, når det motsatte er utenkelig. Samtidig er hun personlig religiøs, og religionen er viktig for familien og identiteten hennes. Hvordan kan hjertet og hjernen forenes? Hva gjør hun når gutten hun er forelsket i, er utilgjengelig, av grunner hun personlig ikke helt kan si seg enig i?

I Skam møter vi moderne, unge mennesker som sliter med å ta riktige valg. De er tidvis både forelsket, sjalu og frustrerte samtidig som de er lojale mot venner og familie. De prøver å balansere forventninger fra flere hold og må prøve å finne seg selv oppi alt mylderet.

Akkurat det samme møter vi i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, islendingesagaen fra 1200-tallet. Selv om de to tekstene er fra to vidt forskjellige tider, møter vi overraskende mange av de samme utfordringene. Vi møter sjalusi, forelskelse, dramatikk og iherdige forsøk på å finne seg selv – eller akseptere sin skjebne. I begge tekstene møter vi unge mennesker som rives i en konflikt mellom fornuft og følelser. I Sagaen om Gunnlaug Ormstunge møter vi den fagre Helga. Hun er den vakreste kvinnen på hele Island, og hun forelsker seg i sagaens hovedperson, Gunnlaug. Men slik Yousef ikke er perfekt for Sana, er heller ikke Gunnlaug perfekt for Helga. Foreldrene hennes bestemmer over henne. Selv om det er smertefullt tydelig at Helga er forelsket i Gunnlaug, får de to aldri hverandre på grunn av reglene og normene i samtiden. Der Sana selv kan avgjøre om hun vil velge ut fra fornuft eller følelser, har ikke Helga noe alternativ – hun må velge det fornuftige.