Sagaen om Gunnlaug Ormstunge

Ingolf tar Island i besittelse, malt av Johan Peter Raadsig i 1850.

tekkelig: tiltalende, pent huglynne: gemytt, sinnelag, temperament nidvise: en krenkende, spottende sang ment til å snakke ned noe eller noen

Sagaens innhold og tematikk

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge er en kort saga sentrert rundt et trekantdrama, der spørsmålet er hvem som kommer til å ende opp sammen. Det er altså en nesten tusen år gammel kjærlighetshistorie vi har å gjøre med her.

HVEM ER GUNNLAUG ORMSTUNGE?

Hovedpersonen i sagaen, Gunnlaug, er en nokså kompleks type. Slik blir han og broren Hermund beskrevet for første gang:

Hermund het en av sønnene deres, en annen Gunnlaug. Begge var evnerike menn og nettopp voksne. Det ble sagt om Gunnlaug at han var svært tidlig voksen og stor og sterk. Han hadde lysebrunt hår som falt fint, svarte øyne, litt stygg nese, men tekkelig ansikt. Han var smal om livet og bred over skuldrene, uvanlig velvoksen, en storslagen mann i hele sitt huglynne, tidlig æretørst, strid og hard i alle ting, en stor skald som gjerne diktet nidviser; og ble kalt Gunnlaug Ormstunge. Hermund var den vennligste av dem, og førte seg som en høvding.

Legg merke til detaljene. Gunnlaug er stor, sterk og vakker, men det står rett ut at nesen hans er «litt stygg». Utseendet hans kan ha symbolsk betydning. Han er på mange måter flott, men noe er kanskje ikke helt som det skal være. Hans indre egenskaper beskrives også direkte i utdraget, både de gode og de mindre gode egenskapene. Han er stortenkt og opptatt av ære, og han

beskrives som både stri og hard. I tillegg forklares det her hvorfor han kalles Ormstunge – han har ei skarp tunge som han ofte bruker for å spotte eller håne andre. I sammenlikningen med broren Hermund kommer nok broren best ut av det. Her står det rett ut at broren førte seg som en høvding. Underforstått gjorde Gunnlaug ikke det.

GUNNLAUGS FORLOVELSE MED HELGA

Gunnlaug kjenner tidlig på en trang til å reise og utforske verden. Allerede som 15-åring ber han sin far om lov til å dra, for «han ville fare utenlands og se andre folks skikker». Når han ikke får lov til dette fordi faren mener han ikke er klar, blir han sint og stikker av til nabogården Borg. Der møter han Helga, som var «så fager, at folk som hadde greie på gamle hendinger, sier at det aldri har vært vakrere kvinne på Island». Gunnlaug og Helga blir gode venner, og her begynner kjærlighetsdramaet i sagaen. Etter hvert spør Gunnlaug Helgas far om tillatelse til å gifte seg med henne, selv om han samtidig planlegger sin etterlengtede utenlandsreise. Dette er Torstein, Helgas far, skeptisk til. Selv om Gunnlaug er fra ei god slekt, eller ætt, har han et litt rufsete rykte. Den vakre og populære Helga har mange friere. Hvorfor skal Helga loves bort til en som faren ikke helt vet om han kan stole på? På denne tiden var et ekteskap mer som en forretningsavtale enn en kjærlighetserklæring. Det viktigste for Helgas far kan ikke være hvem Helga selv vil ha, men hvilken ektefelle som vil bidra til mer ære, respekt og makt til familien.

ærens betydning for det norrøne mennesket

For det norrøne mennesket var ære en av de aller viktigste verdiene. Å leve et ærefullt liv og å dø en ærefull død var alfa og omega for den norrøne mannen. Om man ikke greide dette, ville skam bli påført både deg og ditt ettermæle – altså ryktet om deg, som levde lenge etter din død.

Ære opprettholdes for eksempel ved å vise fysisk styrke og mot, og ved å være klok og hevde seg selv. Hvis noen tråkker på deg, er det ærefulle å hevne seg på dette, gjerne med vold. «Øye for øye og tann for tann» er et slagord den norrøne mannen burde prøve å leve etter dersom han ønsket et ærefullt rykte. Om man var feig, uklok eller uærlig, ble dette sett på som skamfullt.

Begreper om ære står gjerne sterkt i samfunn der klanen og familien utgjør viktige institusjoner (se under), og i samfunn uten et ordentlig rettssystem eller politi. Man kan derfor også se på æresbegrepet som noe som holder samfunnet i sjakk.

ættens betydning for det norrøne mennesket

Ætten var grunnsteinen i livet til det norrøne mennesket. Hver ætt utgjorde sitt eget lille gårdssamfunn, og alle innad i ætten hadde ansvar for å ta vare på hverandre. Dette betydde også at en måtte hevne seg på dem som eventuelt gjorde urett mot noen andre i ætten.

I dag har de fleste nordmenn stor råderett over sitt eget liv når det gjelder de store spørsmålene: hva en vil bli, hvem en vil være sammen med, og hvem en vil være. Vi ser det også som en selvfølge at vi selv får bestemme hvem vi vil gifte oss med. Sånn var det ikke for de norrøne menneskene, de hadde ikke denne personlige friheten vi nesten tar for gitt i dag. Et giftermål var en familiebeslutning, ikke en personlig avgjørelse. Ekteskap ble sett på som ren business, ikke en kjærlighetserklæring mellom to forelskede. Dette betyr selvsagt ikke at mennesker ikke var forelsket i den norrøne tiden. De var mennesker av kjøtt og blod, akkurat som oss. Den norrøne litteraturen er full av forelskede mennesker som lever og dør ulykkelige fordi de prioriterte ættens beste foran egne behov og ønsker. Om man skulle velge noe annet enn det ætten ville, risikerte man å bli frosset ut av familien og miste hele sikkerhetsnettet sitt. I følgende scene diskuterer Illuge, Gunnlaugs far, og Torstein, Helgas far, det mulige ekteskapet:

Da sa Illuge: «Gunnlaug, sønnen min, sier at han har vært på frierferd hos deg, og bedt om Helga, datter di. Nå vil jeg gjerne vite hva for et utfall den saken skal få. Du kjenner hans ætt og vår rikdom. Fra min side skal det ikke bli spart på verken gård eller høvdingskap om det kan avgjøre saken.» Torstein svarer: «Det eneste jeg laster Gunnlaug for, er at han er vinglete. Var han lik deg i lynne, ville jeg ikke nøle lenge med dette.» Illuge svarer: «Det vil slite på vennskapet vårt hvis du ikke finner meg og sønnen min som passende svogerskap.» Torstein sa: «For dine ord og vennskapet vårt skal Helga være lovet til Gunnlaug, men ikke festet til ham, og vente i tre år. Men Gunnlaug skal dra utenlands og skikke seg etter gode menns seder og skikker. Men jeg skal være løs fra alle avtaler om han ikke kommer tilbake, eller om jeg ikke liker lynnet hans.» Med dette skiltes de.

Slik blir avtalen: Gunnlaug skal være forlovet med Helga, og han skal få lov til å dra ut i verden. Men om han ikke kommer tilbake innen tre år, eller om Torstein ikke liker hvordan Gunnlaug er eller oppfører seg etter utenlandsreisen, gjelder ikke lenger avtalen.

GUNNLAUGS REISER OG KONFLIKTEN MED RAVN

Kort tid etter drar Gunnlaug til Norge, Sverige og De britiske øyene. Dette er en dannelsesreise, og vi ser hvordan han lærer seg hvordan han skal te seg for å få mer ære. Han viser seg å være lærenem, og etter hvert får han gode forhold til både konger, høvdinger og jarler i landene han besøker. Mot slutten av reisen kommer han til Sverige. Der møter han Ravn Amundson, som er fra samme stedet som Gunnlaug på Island. Her ser vi hvordan en maktkamp mellom dem trappes opp. De krangler om hvem som får kvede til kongen først, og ikke minst om hvem som kveder best. Gunnlaug fornærmer Ravn foran kongen når han håner kvadet til Ravn. Ravn svarer på følgende vis:

Nå skal det være slutt med vennskapet vårt, for du snakket ille om meg her hos høvdingen. Nå skal jeg en gang vanære deg ikke mindre enn du ville gjøre med meg her. «Ikke skremmer truslene dine meg,» sier Gunnlaug, «og ingen steder vil vi komme der jeg æres mindre enn du.»

For å motbevise dette og ikke minst hevne seg på Gunnlaug drar Ravn rett tilbake til Island for å fri til Helga. Der hjemme er faren til Helga svært usikker på hva han skal gjøre. Riktignok er Helga lovd bort til Gunnlaug, men nå begynner tiden å renne ut. Avtalen var klar: Om ikke Gunnlaug var kommet tilbake igjen etter tre år, ville ikke forlovelsen lenger være gyldig. Ravn viser seg også å være et godt alternativ. Han er den eldste av tre brødre i en «styrtrik» familie på Island. Brødrene, og mer spesifikt Ravn, blir beskrevet på følgende måte:

De var alle evnerike menn, men Ravn var fremst av dem i alle ting. Han var en stor og sterk og svært vakker mann, og en god skald. Så snart han var voksen, for han mye utenlands, og ble vel ansett alle steder han kom.

Selv om Ravn på papiret er en bedre ektefelle for Helga enn Gunnlaug, står det tydelig i sagaen hva Helga selv synes om at Ravn nå ser ut til å bli hennes forlovede: «Helga var ille ved – hun likte ikke denne avgjørelsen.» Og når de to faktisk gifter seg siden Gunnlaug viser seg å ikke holde sin del av avtalen, står det svart på hvitt at det ikke var mye glede å se i fjeset hennes. Under selve bryllupet greier hun ikke å ta øynene bort fra Gunnlaug, som endelig, men litt for seint, har returnert til Island. «Det gikk som det sies», står det i sagaen, «at har en kvinne en mann i sinne, kan ikke øynene det skjule.»

Sentrert rundt en storfamilie der foreldrene velger din partner

Det som er best for STORFAMILIEN, er det viktigste i ditt liv kollektivistiske samfunn

Individet har lite eller ingen råderett over eget liv. Autoritetene, ofte de eldre, bestemmer.

O R S K F T U

Les slutten av Sagaen om Gunnlaug Ormstunge på side 368 i tekstsamlingen og utforsk teksten videre gjennom arbeidsoppgavene etter teksten.

K N O G DE L

E T

Hvordan hadde en individualist klart seg som viking? Hvordan hadde det sett ut om de gamle vikingene hadde hatt et moderne tankesett? Vikingane er en serie fra NRK som lager humor ut av nettopp slike tankeeksperimenter. På kontakt.cdu.no finner du arbeidsoppgaver til denne serien.

Sentrale verdier er respekt, lojalitet og lydighet.

Sentrert rundt en kjernefamilie der du selv velger din egen partner

Det som er best for DEG, er det viktigste i ditt liv individualistisksamfunn

Individet har råderett over eget liv ut fra egne interesser og ønsker

Sentrale verdier er selvstendighet, uavhengighet og likeverd